Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel var valpen da den sluttet å tisse inne?


Recommended Posts

Skrevet

At det er rasemessige forskjeller kjøper jeg. Men ikke at størrelsen alene er avgjørende. En Dachsvalp på 10-12 uker er ikke større enn en miniatyr på x-antall måneder. Og har neppe større blære. Inntaket står jo uansett i forhold til hundens størrelse ;) Jeg heller mer til at det har litt med hva man avler fram. Ser jo at selskapsdachser ofte er langt mer grisete enn jaktvariantene.

Jeg vet ikke. Mine miniatyrer har som valper hatt behov for å tisse oftere enn mine store valper (ingen forskjell når de er voksne). Det kan jo selvsagt ha vært tilfeldig. Ingen av mine har vært noe grisete, men så har jeg bare hatt tisper. De har blitt husrene fra 4 - 8 mnd (sånn ca). Ikke uvanlig at miniatyrhanner markerer inne (til tross for at eier har gjort alt etter boken, min bror har en av dem), men om det har noen direkte sammenheng mellom markering og tidspunkt for husrenhet aner jeg ikke.

De store valpene har blitt husrene fra 9 uker - 4 mnd (valpen jeg har nå er 3.5, og det er veldig lenge siden hun har hatt uhell).

Skrevet

Nå har jeg bare hatt gleden av å 'oppdra' 3 hunder fra de har vært valp, men to av de var husreine 14 dager etter at de kom i hus, altså når de var 10 uker. Den tredje tok ca ei uke lengre.

Nå skal det også sies at jeg er litt ekstrem på å følge opp dette(og gjorde tiltak slik at jeg hadde muligheten), så det er vel litt av grunnen til at de lærte forholdsvis raskt alle 3.

Skrevet

Men det å bli husren er vel ikke arvelig? Dvs at en ikke-husren hund avler ikke ikke-husrene vlaper. Jeg tenker at dette må jo enten gå på evne til læring generelt eller et mer fysiologisk problem med blærekontroll.

Det er jo ikke sikkert, men jeg synes det ser ut til å være en viss sammenheng mellom grisete hunder og de som blir sent husreine. Som at enkelte mini/selskaps-raser har hanhunder som skvetter overalt, og samtidig er generelt trege til å bli husreine. :icon_confused:

Guest irKaroline
Skrevet

Han bæsjet aldri inne, så det var vi heldige med! Da han var 7 måneder var han helt fri for uhell, da sluttet han også å "skvette" rundt seg da han ble ivrig :)

Skrevet

Hvor gammel var valpen deres da den sluttet å tisse inne?

Min er 5 måneder gammel og tisser enda inne

Jeg har to hunder, og jeg husker dessverre ikke 100%sikkert hvor gammel den eldste var da hun ble renslig. Hun somlet litt med å bli det, husker jeg iallefall. Hun skjønte tegningen med renslighet fra hun var ca 4 mnd, men hadde et eller to tisseuhell inne hver mnd i enda noen mnd. Mener siste enkeltuhell var når hun var nesten 7 mnd. Men det var ikke sånn hele tiden som sagt, bare en eller to ganger i mnd. Likevel, man kan ikke stole på en hund som er sånn, de må "voktes" inne.

Hannhunden derimot, han var en flinkis :D Han skjønte alt veldig fort. Etter et par uker var han tørr om natten, og de to ukene han ikke var det, så brukte han konsekvent tisseunderlagsmattene ("kladder") jeg la ut. Så det var bare å brette sammen og kaste de, ingen gulv-vask nødvendig med han. Etter to uker var han tørr om natten, altså rundt ti uker gammel.

Etter ytterligere to uker hadde han skjønt at det gjelder på dagtid også, og ble renslig etter å ha vært i hus bare fire uker. Han var altså 12 uker gammel da han ble renslig.

Såvidt jeg husker har han kun et eneste uhell inne etter det, og da var det løs mage/stress mage etter en biltur (han hater bilkjøring). Så han regner vi som helt renslig bare 3 mnd gammel :)

Skrevet

Det er forskjell på å være "renslig", altså det å skjønne at man skal ut, for det kan de forstå tidlig, og BLÆREKONTROLL. For det er noe annet. Det siste er for meg når dyret kan holde seg lenge også når du ikke passer på og flyr ut hele tiden. Alle mine har fått blærekontroll ved 5 mnd, da var de helt skuddsikre og holdt seg lengre enn jeg noengang ville hatt hjerte til å teste ut :P To av de var miniatyrer og den siste er en staff :) Staffen og havanaisen forstod fort at man skal ut, mens kineseren tisset der han fant det for godt. Men alle tre ble 100% da de var 5 mnd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...