Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise! Huskyene mine bjeffer i rekkehuset


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har et seriøst problem nå.

Jeg er en heldig eier av tre flotte Huskyer.

Bor i rekkehus...

Når jeg ikke er hjemme er det enormt nye bjeffing, med pauser.

Jeg har fått klager og vet nå ikke min arme råd!

Har tenkt på omplassering av to.

Er redd for mere klager.

Hjeeeelp oss!

Takk for alle svar.

Skrevet

Hva med å gå systematisk inn, film de mens dere går ut korte perioder og finn ut hvem som ser ut til å være problemet. Det er antageligvis en av de som har noe angst når menneskene (en del av flokken) forsvinner, og begynner å lage lyd.. Da hiver nok de andre seg med ganske kjapt av ren flokkmentalitet. Det er veldig typisk husky og ha lett for å få seperasjonsangst har jeg forstått, og da utarter det seg i bjeffing/uling.

Så trener dere. Gå ut korte turer og ikke la de rekke å stresse seg opp før dere kommer tilbake. Ikke lag noe greier rundt det å gå ut, hold på med noe normalt på kjøkkenet og gå i gangen, ta på sko og gå ut. Når dere kommer inn igjen overser dere hundene og er så normal og vanlig i oppførselen som mulig. Sånn holder man på mange ganger om dagen og til slutt er det høvelig normalt for hundene at dere går ut døren og blir borte. :)

Har det vært sånn lenge? Da kan det bli værre å hanskes med.. Men omplasser nå ikke masse hunder uten å prøve å gjøre noe først? Det høres veldig lettvint ut.. Om hundene kommer til noen med jobb vil de jo bli et nytt problem for neste eier, taes det ikke tak i så blir de mest sannsynlig ende opp som sprettballer fra hjem til hjem til de blir avlivet... Det er desverre skjebnen for alt for mange omplasseringshunder.

Skrevet

Jeg trener de. Går turer.

Når jeg går er de rolige.

De legger seg til ro.

Har tenkt å kjørened i gata å bli der å høre hvor lang tid det tar før de begynner. Jeg hører godt hvem som begynner.

Kan ikke skulle dem, da blir der værre!

Skrevet

Har dei heile huset for seg sjølv, eller har du dei på eit avgrensa område?

Er det bjeffing frå du går ut døra, eller går det ei stund før dei startar? Om sistnevnte, så kunne du kanskje fått nokon til og komme innom for lufting o.l. når du er på jobb f.eks. så er dei ikkje aleine så mange timar i strekk? :)

Ville prøvd og filme/ta opptak så du veit litt betre kva som føregår.

Skrevet

Jeg er arbeidsløs.

De er ikke mange timer hjemme alene.

Kan de være i bilen da, når du er borte? Det er den enkleste løsningen iallefall. Men det blir jo kanskje ikke like enkelt om du skal ut i jobb da.

Guest lijenta
Skrevet

Først finen ut av om hvem som begynner. Se så på denne, altså kjeder den seg, er det seperasjonsangst.? Trenger den større/mindre plass for å slå seg til ro? Noen hunder kan også finne på å passe på eier og blir etter hvert stressa fordi dem ikke får gjort det når eier ikke er hjemme.

Det er bare noen tanker jeg vilel sett på sn i starten. Så å en gå inn og jobbe med det på den som starter

Ellers så har det gjerne vært like varmt inne som i bilen her i sommer. Med stasjonsvogn har jeg luftet med en låsepinen bak og sidevinduer på gløtt.

Skrevet

Gi dei kvar sin tyggesak/kong som dei kan jobbe med når du er ute?

Og om du har ein del fritid, så trene på og vere aleine heime?

Om du har muligheten til og ta dei med i bil, så kunne du parkert i parkeringshus/kjellar om der er mulighet for det? :)

Skrevet

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj?

Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time.

Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund.

Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre.

Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur.

Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur.

3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis.

Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri :)

Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen :)

Edit: Hold oss oppdatert :P

Skrevet

Fortell litt om hundene da, siden du ser på omplassering som eneste utvei :) Har husky selv og vil se bilder :D :D

Varg. 1,8 år.

Elsker å trekke. Kan gjøre en karriere også i agillity ?

Flokken består av far:

Ask (AH/BC) 5 år.

Mor ( SBH) 5 år.

Varg.

De har et sterkt bånd. Hvis en er borte, blir det kaos. Dører skrapes opp og ting blir revet i filler...

Pga min nåværende livssituasjon er blitt endret, klarer jeg ikke å møte deres behov på en tilstrekkelig måte.

?

Jeg elsker dem...

Med alle klagene jeg også har fått, hjelper det ikke på selvtilliten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...