Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise! Huskyene mine bjeffer i rekkehuset


Flokken
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har et seriøst problem nå.

Jeg er en heldig eier av tre flotte Huskyer.

Bor i rekkehus...

Når jeg ikke er hjemme er det enormt nye bjeffing, med pauser.

Jeg har fått klager og vet nå ikke min arme råd!

Har tenkt på omplassering av to.

Er redd for mere klager.

Hjeeeelp oss!

Takk for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå systematisk inn, film de mens dere går ut korte perioder og finn ut hvem som ser ut til å være problemet. Det er antageligvis en av de som har noe angst når menneskene (en del av flokken) forsvinner, og begynner å lage lyd.. Da hiver nok de andre seg med ganske kjapt av ren flokkmentalitet. Det er veldig typisk husky og ha lett for å få seperasjonsangst har jeg forstått, og da utarter det seg i bjeffing/uling.

Så trener dere. Gå ut korte turer og ikke la de rekke å stresse seg opp før dere kommer tilbake. Ikke lag noe greier rundt det å gå ut, hold på med noe normalt på kjøkkenet og gå i gangen, ta på sko og gå ut. Når dere kommer inn igjen overser dere hundene og er så normal og vanlig i oppførselen som mulig. Sånn holder man på mange ganger om dagen og til slutt er det høvelig normalt for hundene at dere går ut døren og blir borte. :)

Har det vært sånn lenge? Da kan det bli værre å hanskes med.. Men omplasser nå ikke masse hunder uten å prøve å gjøre noe først? Det høres veldig lettvint ut.. Om hundene kommer til noen med jobb vil de jo bli et nytt problem for neste eier, taes det ikke tak i så blir de mest sannsynlig ende opp som sprettballer fra hjem til hjem til de blir avlivet... Det er desverre skjebnen for alt for mange omplasseringshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dei heile huset for seg sjølv, eller har du dei på eit avgrensa område?

Er det bjeffing frå du går ut døra, eller går det ei stund før dei startar? Om sistnevnte, så kunne du kanskje fått nokon til og komme innom for lufting o.l. når du er på jobb f.eks. så er dei ikkje aleine så mange timar i strekk? :)

Ville prøvd og filme/ta opptak så du veit litt betre kva som føregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Først finen ut av om hvem som begynner. Se så på denne, altså kjeder den seg, er det seperasjonsangst.? Trenger den større/mindre plass for å slå seg til ro? Noen hunder kan også finne på å passe på eier og blir etter hvert stressa fordi dem ikke får gjort det når eier ikke er hjemme.

Det er bare noen tanker jeg vilel sett på sn i starten. Så å en gå inn og jobbe med det på den som starter

Ellers så har det gjerne vært like varmt inne som i bilen her i sommer. Med stasjonsvogn har jeg luftet med en låsepinen bak og sidevinduer på gløtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gi dei kvar sin tyggesak/kong som dei kan jobbe med når du er ute?

Og om du har ein del fritid, så trene på og vere aleine heime?

Om du har muligheten til og ta dei med i bil, så kunne du parkert i parkeringshus/kjellar om der er mulighet for det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj?

Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time.

Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund.

Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre.

Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur.

Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur.

3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis.

Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri :)

Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen :)

Edit: Hold oss oppdatert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell litt om hundene da, siden du ser på omplassering som eneste utvei :) Har husky selv og vil se bilder :D :D

Varg. 1,8 år.

Elsker å trekke. Kan gjøre en karriere også i agillity ?

Flokken består av far:

Ask (AH/BC) 5 år.

Mor ( SBH) 5 år.

Varg.

De har et sterkt bånd. Hvis en er borte, blir det kaos. Dører skrapes opp og ting blir revet i filler...

Pga min nåværende livssituasjon er blitt endret, klarer jeg ikke å møte deres behov på en tilstrekkelig måte.

?

Jeg elsker dem...

Med alle klagene jeg også har fått, hjelper det ikke på selvtilliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...