Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke ulemper er det ved å adoptere en voksen hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Det gjør de så lenge du behandler dem med respekt og er en trygg og god følgesvenn. Ellers er det veldig individuelt hvordan det er å ta over voksne hunder, kommer en del an på rase/individ, hva tidligere eier har gjort/ikke gjort, hva du gjør etter du får den og om den har noe problemer i bagasjen.

  • Like 3
Skrevet

Det gjør de så lenge du behandler dem med respekt og er en trygg og god følgesvenn. Ellers er det veldig individuelt hvordan det er å ta over voksne hunder, kommer en del an på rase/individ, hva tidligere eier har gjort/ikke gjort, hva du gjør etter du får den og om den har noe problemer i bagasjen.

Takk for svar! Hunden har hatt en fin oppvekst, men den omplasseres pga. at den jagde sauene på gården deres. Huskyen er relativt rolig og tolerant (Til den grad Huskyer er rolige)

Skrevet

Takk for svar! Hunden har hatt en fin oppvekst, men den omplasseres pga. at den jagde sauene på gården deres. Huskyen er relativt rolig og tolerant (Til den grad Huskyer er rolige)

Huskyer er fine og enkle hunder bortsett ifra det der med jaktinnstinkt. Men det er jo ikke et problem så lenge man som eier er forberedt på at man ikke kan slippe løs en slik hund hvor som helst. Vil man ha en hund som kan gå løs på tur kjøper man noe annet, men er man inneforstått med og synes det er greit å ha hunden i bånd på tur så er huskyer enkle, greie sjeler som er snille og tålmodige mot både folk og hunder som regel og relativt "lettstelte", får de sin daglige tur, mat og har selskap av "flokken" sin så er de fornøyde liksom :)

Skrevet

Synes ikke det er noen ulemper ved og adoptere en voksen hund, viss vi ser vekk fra at hunden kan komme med en del eller noe bagasje. :) (Gjelder ikke alle hunder selvfølgelig)

Skrevet

Det går som regel bare fint. Men det kan ta lang tid før man blir en ny leder for hunden. Spørs helt på hvordan hunden er. Noen tolererer nye eiere veldig raskt, andre må bruke lang tid. Jeg fikk 1 omplasseringshund som brukte ca 6 mnd før hunden ble husvant og godt kjent med oss. Jeg opplevde den første tiden som vanskelig , med tanke på at forholdet vårt ikke var helt på plass (og hunden hadde noen problemer som måtte trenes på) Men det gikk seg til etter hvert

Skrevet

Jeg liker bedre voksne hunder enn valper, så jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta over en voksen hund, har gjort det to ganger før.
Jeg syntes første bli kjent tiden var spennende, viktig å ta det rolig første tiden, men samtidig være bestemt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg finner egentlig ingen ulemper ved å få seg voksen hund kontra valp.

Med mindre den har mye problematferd, men det er ikke så utbredt som folk flest tror.

Jeg velger alltid helst voksen hund, for da vet jeg mer hva jeg får og jeg slipper valpeperioden og kan gå rett til et normalt hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

Som blir nevnt her er det veldig individuelt. Men har selv tidligere adoptert en 3 år gammel labrador/pitbull blanding.(Da bodde jeg ikke i Norge) Jeg så i øynene hans at han var en fin kar som trengte kjærlighet og trygghet. Han ble en av de bedre hundene jeg har hatt.

Men ulempen er jo hvis denne hunden er utrolig knyttet til noen fra før. Seperasjons angst osv. Noen klarer ikke og glemme sin tidligere leder og sliter med og knytte seg på nytt på samme måte.

Men hvis hunden er stabil og oppdratt bra så kan dette gå veldig smertefritt :) Jeg ville prøvd å bli litt kjent med den på egenhånd først og sett hvordan han forholder seg til nye ting og mennesker.

Skrevet

Jeg har hatt fire omplasseringshunder til nå, alle voksne, og det har vært helt problemfritt å overta hunden. Det har aldri vært noe problem at hunden ikke har respektert meg eller lignende, men jeg har lagt mye vekt på å være trygg, rolig, konsekvent - og å ikke kreve for mye i begynnelsen. Jeg trener aldri på noe (nytt) før jeg har hatt hunden lenge, gjerne ikke før etter en mnd eller to. Man begynner ikke et nytt forhold ved å plukke på feilene, men ved å bygge opp tillit. Derfor har de første ukene gått med til laaange turer med mye moro, enkle hjernetrimoppgaver som hunden koser seg med, lek, kos og masse godbiter ;) Innendørs har jeg noen regler som er veldig viktige for meg, og de har jeg vært konsekvent på fra dag 1, men med et veldig positivt fokus. De har ikke vært alene hjemme helt i starten, jeg har hatt de med på jobb. Min erfaring har vært at det er først når hunden har slått seg til ro og blitt trygg hos meg at de virkelige utfordringene kan dukke opp. Det er da jeg har sett hva slags bagasje hunden har med seg fra tidligere hjem. Generelt sett har det gått veldig bra, og jeg vil absolutt helst ha voksen omplasseringshund neste gang også :=)

  • Like 1
Skrevet

Hei, jeg vurderer å adoptere en 3 år gammel Alaskan Husky. Jeg har en hund fra før så jeg er erfaren med hund, men jeg lurer på om voksene hunder vil akseptere meg som deres nye "Mester".

AH er enkle hunder som sjelden har problemer med å omstille seg. De er sjelden "en-manns-hunder", så jeg vil tippe at i løpet av få uker er du den nye matmor.

Jeg har overtatt flere AH som voksne, og har aldri hatt noe problem med dem på den måten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...