Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador i agility?


Vips
 Share

Recommended Posts

Vil en labradortispe av utstillingsvarianten være for tung til å gå agility på konkurransenivå? Jeg syns jo det virker som spretne raske hunder hvis de bare blir holdt slanke? Jeg har forelsket meg helt i rasen, samtidig som jeg gjerne vil fortsette å drive med agility :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Labradoren er en hund som skal være solid og sterk, de skal ikke være beinrangel. Med den kroppen de har (uten overvekt) klarer de ikke være like raske og smidige som andre raser. Jeg ville heller satset på rallylydighet, en sport som passer labradoren som hånd i hanske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

I de lave klassene kan det vell gå :) Men det er jeg usikker på. Jeg hadde ikke kjøpt utstillingslabrador til agility...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går for å klatre oppover i klassene ville jeg kanskje sett på en litt lettere hund, men bare for gøy og moro er nok en Labrador super! Vi trener agility sammen med en golden retriver og hun virkelig storkoser seg på trening! Hun hopper på mellom-hinderne fordi eierne ikke vil gi henne for mye belastning (hun er ikke 2 enda) og er ikke akkurat den kjappeste i svingene, men koser seg - DET gjør hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Labrador som jeg har trent litt agility med. Hun er superrask! Og det er utrolig morro for både henne og meg.

Det er jo veldig stor variasjon på utstillingslabben, alt fra små, nette (som min) til disse store, breie labbene. Så det er jo bare å finne en oppdretter som har de litt mindre, lettere hundene, uten å gå over på jakt?

Du vil nok aldri få noen førsteplass med en Labb i AG, men det er fint mulig å konkurrere på hobbybasis. Opprykk er nok ikke noe problem, i hvert fall i de lavere klassene. Det kommer jo an på hvilken klasse du tenker du vil opp i?

Men sånn på hobbybasis så vil nok en Labbe gjøre det veldig bra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så store variasjoner i rasen, at du vil sikkert finne en som er fin til lavere klasser :) Min hanhund veier 30 kg og er slank. Han er ingen atlet likevel, men hadde sikkert egnet seg om ambisjonsnivået er deretter. De er jo med på alt som er gøy, og veldig førerorienterte!

Hvis du derimot vet at AG er din sport, og vil klatre litt oppover - da ville jeg gått for noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farten og intensiteten har den nok ikke, men den vil vel kunne gå feilfritt, og dermed få opprykk fordetom? Eller blir de såpass trege at de ikke vil greie å holde standardtiden på banen?

Jaktlabrador er ikke aktuelt, det blir rett og slett ikke "ordentlig" labrador for meg :)

Det spørs jo hva du mener er "ordentlig" labrador, det er jo umulig for oss å vite hva du ser for deg. Det er store forskjeller også i utstillingslinjene, alt fra relativt moderate hunder som sikkert fint kunne hengt med greit(om ikke vinne mot BC så alikevell henge med) i AG til de som er så store og tunge at man bør tenke på skader og overbelastning og neppe bør se for seg noen super tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de mest atletiske hundene jeg har hatt i hus var en labbis som ikke var jaktavlet. Og jeg eier AK.

Jeg ser ingen problemer ved den rasen når den er fysisk godt trent skal klare komme rundt en bane.

Spørsmålet er hva målet er og hvilken evner du har selv i forhold til agility.

Jeg har selv en 80% og en 110% AK som jeg har gått agility kurs med. 110 hunden fikk beskjed om å få seg en ny fører for jeg ville ikke evne med mitt kunnskapsnivå å henge med. 80% hadde vært en ideel læremester om jeg hadde fortsatt med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har et ønske om å drive med agility, ville jeg valgt en annen rase. Noe jeg selv kommer til å gjøre i neste omgang, blant annet fordi jeg ønsker å drive med agility.

Jeg trente agility med labbisen min i noen år, noe vi begge hadde stor glede av, og jeg synes hun var flink med tanke på hvilket utgangspunkt hun hadde (labrador kan tross alt ikke måle seg med BC og lignende raser ...). Hun elsker å løpe og hoppe, men er ganske vimsete av seg og klarer ikke å konsentrere seg over lengre tid (terping på slalom, f.eks., kunne vi bare glemme, det var noen få minutter om gangen med målrettet trening som gjaldt). Jeg skal ikke legge skjul på at hun ikke er den smarteste hunden jeg har hatt :P

Det er forsåvidt mange labradorer som er flinkere enn henne på det punktet, men det jeg var mest bekymret for, var belastningen hun ble utsatt for. Labradoren min er ikke av de tyngste (30 kg), men jeg synes likevel det er uheldig at en såpass aktiv hund er såpass kraftig bygget. Jeg innbiller meg også at tyngre hunder må pensjoneres tidligere? Derfor har jeg valgt ut en lettere rase til neste gang, og en som forhåpentligvis har bedre konsentrasjonsevne og er mer lærevillig. Og som ikke selger sjela si for en matbit :hyper::rolleyes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre nevner det kommer helt an på ambisjonsnivået ditt?

Agility har blitt veldig tekninsk i dag, så en 30-35 kg labrador kan få problemer med tiden alt i kl 2. I tillegg kommer jo ganske mye mer belastning enn du vil få på en 15-20 kg hund i samme størrelsesklasse.

Jeg har selv gått agility med labrador, men da en tispe av jaktlinjer på 22,5 kg (da i perfekt konkuransekondisjon). Hun hadde ingen problemer med å holde tidene når vi gikk i ag 2 og hopp 3. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...