Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette med ristingen er jo oppdretter som sier vi skal gjøre. Hun har mange velloppdragne hunder hun går uten bånd med natt og dag, hefter ikke om det kommer andre hunder. Og det er jo det moren gjør når de ikke oppfører seg, så dette er ingenting å få vondt i magen av :) Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig, men er trossalt slik de blir oppdratt av sine egene.

Jeg synes ikke noe om slik håndtering av valper, og du har sikkert fått med deg at det er flere som har det på samme vis så det skal jeg ikke si så mye om.

Det som kan være greit å vite om dette med å ta valpen og senere unghunden/hunden, er at det fort blir sånn at hunden har "respekt" for den som er sterkest og klarer å ta den, og ikke fullt så mye "respekt" for den som er fysisk svakere og/eller "snillere". Jeg har vært borti blant annet berner-eiere hvor store, sterke mannen i familien setter unghunden på plass og aldri opplever noe tull, mens den samme hunden til de grader benytter seg av at mor i huset ikke er sterk nok verken til å holde igjen eller "ta" hunden. Det samme har også en tendens til å skje når to personer i samme hus bruker vidt forskjellige metoder - hunden lærer å frykte den personen som tar hunden, mens den lærer at den ikke har noe å frykte fra den andre. En utrolig kjedelig situasjon å komme i for den personen som ikke ønsker å bruke fysiske makt på hunden...

Dette er noe å tenke på før dere bestemmer dere for hvordan dere skal lære den lille, store valpen deres hverdagslydighet :-)

Skrevet

attachicon.gif20140805_203533.jpg Jeg holder på å lese denne boka jeg lånte på biblioteket. Synes det er en utrolig trivelig bok som fokuserer på positiv trening, og tar også for seg litt om dette med fysisk straff og hvorfor det er unødvendig.

OT: Sjekk den søte hunden som sitter bamse, da :wub:

Og boka anbefales! Det gjør også Arne Aarrestads valpebok (100% positiv hverdagslydighet)

Skrevet

Da må jeg ha sett syner da. Å det er jeg 100% sikker på at jeg ikke gjorde. :ahappy:

Det er langt ifra alle tisper som burde fått valper. Noen er dårlige mødre.

Slutt å rist valpen i nakkeskinnet, kom dere på valpekurs :)

  • Like 3
Skrevet

attachicon.gif20140805_203533.jpg Jeg holder på å lese denne boka jeg lånte på biblioteket. Synes det er en utrolig trivelig bok som fokuserer på positiv trening, og tar også for seg litt om dette med fysisk straff og hvorfor det er unødvendig.

OT: Sjekk den søte hunden som sitter bamse, da :wub:

Og boka anbefales! Det gjør også Arne Aarrestads valpebok (100% positiv hverdagslydighet)

Vil også anbefale "På talefot med hunden" syns denne nesten burde være obligatorisk for alle hundeeiere - fantastisk bok! (http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=112&mid=&ug=)

  • Like 1
Skrevet (endret)

At han gir seg tilslutt betyr ikke at det funker eller er bra. Virker det ikke med en gang så er det ikke bra, spesielt ikke når det inbefatter risting, og truende adferd. Hunden er enda bare en baby og det er større sannsynlighet for at slik behandling skal gi dere problemer enn at dere er "snille". At han fortsetter er fordi han er stresset, sant. Det er jo derfor han gjør det i utgangspunktet. Streng er greit og smart, men ikke på en slik måte. Konsekvent, klare grenser, men man skal være rolig og snill å bygge tillit og trygghet, det gir også trygge, snille og veloppdragne hunder. Streng og konsekvent er så mye annet enn fysisk straff. Som sagt, ignorering, timeout, eller man kan til og med holde fast valpen (men ikke på en sint måte og ikke i nakkeskinnet), bare holde den uten å si noe eller være irritert og slippe når den "gir seg" eller med andre ord, slapper av, når raptusen er ferdig.

Og dere har en berner sennen, det er snille bamser jo, jada, de er store, men ikke bekymre deg, det går nok helt fint.

Det kan fungere å ta ham på fanget og holde ham der til han er rolig,virker supert på en schäfervalp jeg kjenner.

Nakkeristing og annet for å etterligne mor hadde jeg sluttet med m engang!! Vi klarer uansett ikke å være en hund...

Hør på rådene du har fått her,reis på kurs!!

Står ikke noe om hvor du bor,hvis det er i nærheten så send en pm.

Endret av Toril
Skrevet

Du bør komme deg på et valpekurs snarest mulig, ta med deg samboeren din også. Så har du fått mange gode råd her i denne tråden. Om dere velger å fortsette med nakkeristingen, til tross for at den ikke er særlig effektiv (du sier selv at det ikke virker når du gjør det) så vær forberedt på at hunden din kommer til å bli nærmere 50 kg, om du har planer om å korrigere den på samme måte gjennom hele hundens liv, så vil du få deg en overraskelse som kan koste hunden din dyrt. Vi sier ikke dette fordi vi har en "snillistisk tankegang", vi sier det fordi det er erfaringsbasert.

Hunden din er en valp på 3 mnd, du behandler den som en voksen hund med erfaringer og kunnskap, det gjør at du går i noen feller du må rydde opp i på et senere tidspunkt. Ved å la valpen være mye ute alene, lar du den erfare alt det kule i livet uten deg og du vil på sikt bli betydningsløs i hundens øyne. Den trenger ikke å bli så selvstendig, at det er nødvendig å la den være ute alene.

Kort oppsummert:

1) Ikke rist valpen i nakkeskinnet

2) Ikke la valpen være ute alene

3) Gå på valpekurs

Signeres 100%!!!

... og jeg ville vært skeptisk til å kjøpe valp av en oppdretter som sier så mye tull :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil ha en hund som går rundt meg fordi det er fint og kult å være sammen med meg, ikke fordi den blir straffet om den går bort fra meg/driver med vanlig valpeoppførsel.

Så gå på valpekurs (som nå er gjentatt her til kjedsommelighet her, men like fullt er det aller beste tipset du kan få!), og slutt å høre på oppdretteren for hun tar feil.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...