Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Han fikk en slik i dag:

578PX1.jpg

Vi har lekt litt med den og han har ligget og tygget på den, men så ser jeg at den farger jo! Fargen er litt sånn blåsvart, så nå er han blå på tunga og frambeina sine og jeg har blitt blå på nesa etter å ha fått en suss. Lurer på om kanskje det ikke er så god ide å la han bruke den som "tyggebein" (spiser den ikke, bare tygger) av den grunn, om fargestoffet er uheldig å få i seg på noen måte? Har tatt den fra ham, men han går jo å ser etter den nå. :hmm:

Skrevet

Jeg tenker nå at uansett leke, så skal de ikke få lov til å ligge og tygge på det. Sånt har man tyggebein, grisører og slikt til :).

  • Like 1
Skrevet

Han fikk en slik i dag:

578PX1.jpg

Vi har lekt litt med den og han har ligget og tygget på den, men så ser jeg at den farger jo! Fargen er litt sånn blåsvart, så nå er han blå på tunga og frambeina sine og jeg har blitt blå på nesa etter å ha fått en suss. Lurer på om kanskje det ikke er så god ide å la han bruke den som "tyggebein" (spiser den ikke, bare tygger) av den grunn, om fargestoffet er uheldig å få i seg på noen måte? Har tatt den fra ham, men han går jo å ser etter den nå. :hmm:

Er den made in china og hvis du har betalt type 40 kr for den så hadde jeg kasta skjiten umiddelbart. Jeg kjøpte en gang noe sånn fra Biltema, en bitepølse, og selv om bikkja ikke lå og tygde på det så var stanka så ****** at jeg tenkte "jeg ville ikke fått disse kjemikaliene i munnen, da skal bikkja mi og få slippe...".

Er det norsk-made så ringer du og spør hva fargestoffet er og gjør en vurdering derfra :)

Skrevet

Hvilket merke er det?

En sånn en er uansett ikke noe tyggeleke, men en belønningsleke. Vil du ha noe bikkja kan ligge og gnage på, så må du kjøpe noe beregnet til det. :)

Skrevet

Så @Siri og @Tuvane hadde ikke brydd seg om "draleken" til hunden var impregnert i giftig fargestoff - kun hvis den ble brukt som tyggeleke? Er ikke dette noe vi egentlig burde bry oss mer om, hva som egentlig er i hundenes leker og hvordan søken etter stadig mer billige hundeleker fører til lavere kvalitet på råvaren som benyttes?

Det er et enormt regelverk for f.eks elektronikk og barneleker, finnes det regler for hvor mye tungmetaller, giftstoff og hormonendrende kjemikalier det kan være i hundeleker eller leker generelt beregnet på dyr? Vi eiere står jo og drar på disse lekene titt og ofte, så vi får jo litt drit i oss vi og...

Skrevet

Så @Siri og @Tuvane hadde ikke brydd seg om "draleken" til hunden var impregnert i giftig fargestoff - kun hvis den ble brukt som tyggeleke? Er ikke dette noe vi egentlig burde bry oss mer om, hva som egentlig er i hundenes leker og hvordan søken etter stadig mer billige hundeleker fører til lavere kvalitet på råvaren som benyttes?

Det er et enormt regelverk for f.eks elektronikk og barneleker, finnes det regler for hvor mye tungmetaller, giftstoff og hormonendrende kjemikalier det kan være i hundeleker eller leker generelt beregnet på dyr? Vi eiere står jo og drar på disse lekene titt og ofte, så vi får jo litt drit i oss vi og...

Det er jo derfor jeg spør hvilket merke det er!!! Eller var det for indirekte???

Er det gappay, så er det tvilsomt giftig fargestoff, er det fra en 10-kronerskurv i en eller annen luguber butikk, så hadde jeg ikke brukt den til noe som helst.

Forøvrig er det innmari dumt å la bikkjene gnage på ting som ikke er beregnet til gnaging, ikke bare fordi det kan inneholde uheldige stoffer, men fordi det kan tygges i stykkes, svelges og skape blokkasje i tarmen.

Skrevet

Jeg tenker nå at uansett leke, så skal de ikke få lov til å ligge og tygge på det. Sånt har man tyggebein, grisører og slikt til :).

Det er jo derfor jeg spør hvilket merke det er! Eller var det for indirekte???

Er det gappay, så er det tvilsomt giftig fargestoff, er det fra en 10-kronerskurv i en eller annen luguber butikk, så hadde jeg ikke brukt den til noe som helst.

Forøvrig er det innmari dumt å la bikkjene gnage på ting som ikke er beregnet til gnaging, ikke bare fordi det kan inneholde uheldige stoffer, men fordi det kan tygges i stykkes, svelges og skape blokkasje i tarmen.

Den er uannsett kastet nå, men den var uten merke på og fra en dyrebutikk.

Forøvrig skal han ikke ha noe særlig av grisører/tyggebein osv da han får uringrus av det (Dalmatiner). Så lenge det ikke er noe som er giftig eller skadelig så får han lov til å tygge på de lekene han vil da han aldri svelger det, og joda, dette VET jeg at han ikke gjør. Selvfølgelig hadde jeg ikke latt hunden tygge på lekene hvis han spiste de opp.

Slutt å undervurder folk.

Skrevet

Forøvrig er det innmari dumt å la bikkjene gnage på ting som ikke er beregnet til gnaging, ikke bare fordi det kan inneholde uheldige stoffer, men fordi det kan tygges i stykkes, svelges og skape blokkasje i tarmen.

Synes det er en uting å gå ut i fra at folk gjør galt. Man har da helt fint kontroll på hva man lar/ikke lar hunden bite på og hva den evt svelger...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...