Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Henter lille valpen min i går og kom oss førsta hjem i dag. Og her skulle det vært støvsugd,barna dreg inn så mye sand og slikt, men aner ikke om hun reagerer på støvsuger, tenkte selvfølgelig prøve, men om hun blir redd, skal jeg bare fortsette? Vise liksom at dette er ikke farlig? Eller tilvenne det på noen måter?

Skrevet

Min buhund-tispe og støvsuger er foreløpig ingen match i alle fall. Første runden jeg tok var hun selvsagt hele tiden i forkant av der jeg skulle støvsuge, så hun ble jaget litt rundt (ikke noe truende jaging slik jeg så det dog). Garantert en tabbe av meg å ikke legge om støvsugeruta i større grad. Til slutt bykset hun inn på kjøkkenet og ble der til jeg skulle dit. Når jeg kom til kjøkkenet så var det tørkepapir og vaskekluten som gjaldt, ikke støvsugeren.

Neste gang delte jeg leiligheten i to med en lukket dør. Tok soveromet først mens Nicki var ute på stua. Deretter tok jeg resten av leiligheten mens hun var på soverommet. Fant henne langt under senga når jeg var ferdig og hadde stuet bort støvsugeren. Heldigvis holdt hun husren-telleren gående den gangen.

Tror jeg trenger å ordne en skikkelig hilse/tilvenningsrunde mellom Nicki og støvsugeren.

Skrevet

Jeg bare gjør det, om hunden blir redd så får den lov å gå vekk, utover det så får den bare finne seg i at det støvsuges(og som regel går det helt fint). Et par av hundene jeg har hatt har vært/er litt småskep på støvsugern, men ikke panisk og de har begge blitt bedre etterhvert som de oppdager at de har mulighet til å gå unna, støvsugern er ikke ute etter dem og de får erfaring med at det ikke skjer noe skummelt når den er i gang.

Skrevet

Jeg også bare gjorde det og lot som ingen ting - og min hund har alltid bare ignorert støvsugeren. Vi har sånn funksjon på støvsugeren at vi kan stille på kraften i flere nivåer fra svak til sterk. Hvis du også har det kan du jo starte på det svakeste der den ikke lager så mye lyd og stille den gradvis høyere så det ikke blir kjempehøyt med en gang ?

Skrevet

Jeg har samme utfordringen med husarbeid nå når valpen er 4 mnd som da hun kom..

Pulien har et sterkt forhold til moppen, litt usikker på om det er kjærlighet eller hat.

Jeg trøster meg med at det eventuelt blir psykt artige bilder når den firbente moppen blir fullpelset :lol:

Skrevet

Hei

Henter lille valpen min i går og kom oss førsta hjem i dag. Og her skulle det vært støvsugd,barna dreg inn så mye sand og slikt, men aner ikke om hun reagerer på støvsuger, tenkte selvfølgelig prøve, men om hun blir redd, skal jeg bare fortsette? Vise liksom at dette er ikke farlig? Eller tilvenne det på noen måter?

Kanskje vente et par dager? Valpen bryr seg nok ikke om sanden :)

Skrevet

Med en gang jeg tok frem støvsugeren for første gang så insisterte valpis på at støvsugeren var et leketøy som skulle lekes med og bjeffes til. Derfor gjorde jeg om støvsuge-tid til trene-tid. Nå trener vi på sitt og ligg mens jeg støvsuger - og støvsugeren får dermed være helt i fred. :) Mye mulig at det kan fungere fint for en redd valp også, da du bruker mye godbiter slik at valpen kan assossiere støvsugeren med en positiv opplevelse.

  • Like 1
Skrevet

Min angriper både støvsuger og mopp, og siden jeg ikke gidder å trene på det hiver jeg han inn på et annet rom eller ut mens jeg støvsuger/mopper.

Skrevet

Jeg støvsuget bare som vanlig, passet bare på i begynnelsen at jeg ikke støvsuget direkte mot Ozu da han var liten. Han var nysgjerrig og bittelitt småskeptisk, og da ville jeg ikke gjøre det verre med å skremme ham. Ellers støvsuget jeg som vanlig. Nå bryr han seg ikke, flytter seg bare unna når han synes det blir for nærgående. Gulvvask bryr han seg enda mindre om.

Skrevet

Kanskje vente et par dager? Valpen bryr seg nok ikke om sanden :)

valpen bryr seg ikke, men jeg gjør det. hehe..

men venter nok litt til, hun er jo nettopp i hus og urlolig, så vil ikke stresse henne for mye enda :)

tar husarbeidet til helga ;)

  • Like 1
Skrevet

Når mi var valp ignorerte jeg henne og støvsugde når det trengtes. Lagde ikke noe styr rundt det i det hele tatt, det må jo gjøres en gang iblant liksom. I begynnelsen var hun litt skeptisk, men tror det var mest lyden hun reagerte på. Hun hadde alltid mulighet til å gå unna, til et annet rom eller ut. Nå bryr hun seg ikke i det hele tatt, og må nesten dyttes bort så jeg får støvsugd der hun ligger. Jeg tenker at det enkleste er å bare gjøre det uten noe mer om og men :)

Guest Klematis
Skrevet

Valpen min var vant til støvsuger da han kom til meg, men etter at jeg byttet støvsugertype, så synes han at den er både skummel og spennende på en gang.

Han har en greie med at han er nødt til å hoppe på katten akkurat da, må bjeffe, hoppe rundt støvsugeren,og være litt vill og gal før han går unna.

Skrevet

Verste jeg har vært borti var da vår barndomspus var kattunge og skulle TA gressklipperen. Dette var altså i "gamle dager" hvor vi brukte manuell gressklipper, sånn med roterende sagblad som man skyver fremover. Se for deg situasjonen hvor du skyver denne fremover med full kraft, også kommer det en liten kattunge sprettende frem fra busken og skal ta gressklipperen, snakk om kamikatze... Konsekvenstenking er ikke kattungers (eller valpers) sterkeste side. :P

(Ja, det gikk helt fint med pus. Han endte bare opp med husarrest til gressklippingen var ferdig).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tok ingen hensyn - jeg bare støvsugde, gikk fint det.

Jeg tror du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å gå å synes synd på henne fordi alt er nytt - ikke tenkt så mye på det, det er som oftest når man tenker for mye på ting at det blir ett problem.

Valpen tilpasser seg, - nei, du behøver ikke skremme den - men du må la være å lage problemer for valpen ved å være så innmari var og på hele tiden. DET gjør at valpen blir mer urolig og usikker. Slutt tenke "ååå dette gjør hun fordi hun er redd og alene" - når du f.eks går i dusjen. Gå i dusjen og gi f...

Med andre ord - senk skuldrene og slapp av så skal du se at valpen også slapper av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...