Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.. Etter at hunden vår på 11 måneder fikk konstantert HD ting gått nedover med han.. Han kan ikke lengre brukes på tur, da får han smerter og må gå på metacam i mange dager! Var så dum og tok han med på badetur for ca en uke siden.. Han har gått på smertestillende etter dette.. Merkes godt på hunden at han ikke får den fysiske altiviteten han trenger..

Jeg tenker tanken på at han skal få slippe nå.. Men det er så vanskelig å ta den avgjørelsen.. Men ser ting går fort nedover med han, å vil heller ikke at han skal lide! Føler allerede at han lider egentlig.. :-( Er samtidig redd for å angre, for det klarer jeg ikke og leve med!

Hva ville dere ha gjort?

Skrevet

Jeg kan ikke svare på hva du skal gjøre, men på generelt grunnlag mener jeg at en hund som ikke har det bra i hverdagen bør få slippe. Hvis han ikke kan gå tur, hva slags livskvalitet har han?

Har du hørt med dyrlegen om det evt er noe som kan opereres?

Skrevet

Jeg skal ikke si hva du skal gjøre men om det var min hund så ville jeg latt den slippe. Jeg har selv hatt en hund som har vært såpass plaget av sykdom at den ikke kunne være med på tur, og når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg holdt henne for lenge i forhold til livskvaliteten hun hadde.

:console:

Skrevet

Jeg tenker at denne avgjørelsen er en veterinær absolutt den rette til å diskutere med, fordi denne kan komme med innspill på eventuelle hvilke tiltak/behandling/prognoser det kan være for din hund til å bedre funksjonsnivået. Det er også eventuelt føles lettere for deg å ta avgjørelsen om avlivning dersom veterinæren konkluderer at dette er best for dyret ut fra dens sykdomsbilde og alternativer/prognoser.

Jeg lurer også på om du mener skikkelige turer (fjell, lange distanser, høy intensitet osv) - eller om du mener tusleturer. For hvis hunden ikke kan være med på joggeturer og krevende fjellturer, kan en hund likevel finne stor glede i roligere aktiviteter med rusling, oppdage nye områder, få hjernetrim i form av spor, søk, lydighet og annet arbeid. Hvis det sistnevnte er mulig, vil jeg påstå at de fleste hunder kan ha høy livskvalitet og daglige gleder selv om de ikke kan brukes fysisk med intensitet/belastning. I tillegg er det viktig å holde hunden slank og med god muskulatur, derfor er tilpasset trening særdeles viktig. Dette kan også en veterinær hjelpe til med å gi råd og instrukser.

Skrevet

Ja, jeg vet at det er det rette og gjøre.. Men føler meg så ond som tenker slik.. :-(

Det er "ondere" (selv om det er feil ord) å la en hund leve fordi man ikke klarer å gi slipp selv, hvis hunden ikke har det bra. Det er den vonde siden av å være en ansvarsfull hundeeier. :hug:

Guest lijenta
Skrevet

Ut fra det du har fortalt ville jeg latt hunden slippe. Det er vondt å stå i en sann situasjon.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har selv en hund med mange plager, og jeg tenker at den dagen jeg ser at livskvaliteten forsvinner og han ikke kan gå tur lenger, da er det for meg et signal om at det er på tide å la han få slippe.

Du er ikke ond som evt. lar han slippe nå, du er det motsatte, du prøver å tenke på hva som er riktig og hva som er best for han.

Hvis du føler at han lider, og at han ikke får det han trenger, da har du kanskje svaret ditt der.

Det er uansett en forferdelig vanskelig situasjon å stå i, og valget føles fryktelig selv om du som du sier vet hva du føler er riktig.

Hva sier veterinæren?

Skrevet

Kan ikke gi deg noen råd, men skjønner at det er et vondt valg, jeg har også måtte tatt "umulige" valg for dyrene mine oppgjennom.... den første familiehunden vår måtte avlives før han rakk å bli 3 år grunnet patellaluksasjon på begge knær.... var nok utrolig vondt for mamma å ta den avgjørelsen den gang.... kjempetrist at du står oppi denne situasjonen nå...

Skrevet

Skal dra innom vetrinæren når jeg har pause imorgen..

Vet at det rette er og la han slippe, trenger mest en bekreftelse på at jeg har rett.. Men får snakke med vetrinæren imorgen, og finne ut av dette.. :-(

Skrevet

Er han bare 11 mnd og HD-røntget alt, så har han hatt plager en stund allerede, ikke sant?

Hør med veterinær om hvor reelt det er å kunne gi behandling som bedrer livet hans. Prøv ut smertestillende for en stund. Når hunden din alt plages så mye som den gjør, så gjelder liksom ikke helt langtidsbivirkninger ved medisinbruk lenger, syns jeg, da lever de jo allerede på lånt tid. Og om du syns han har fått nok, så har han sannsynligvis fått det. Det pleier å være ganske nært nok den dagen man begynner å vurdere om ikke avlivning er det beste alternativet, er min erfaring.

:hug:

Skrevet

Han har vært plaget i lengre tid ja, han var i røngten da han var 10 måneder.. Har metacam til han, men synes ikke det er rettferdig å pakke i han medisiner kun for meg! Er sekvfølgelig villig til alt, men når han er så sterkt hemmet av det er det ikke så mye å gjøre.. Ser jo at han selv er frustrert, og hvor mye bedre han blir etter smertestillende.. Etter badeturen vi var på, slet han veldig etterpå, det var vondt og se på, å kan han ikke være en hund, er det vel heller lite med livskvalitet i han.. Stakkars pelsbabyen min ❤️

Skrevet

Skal dra innom vetrinæren når jeg har pause imorgen..

Vet at det rette er og la han slippe, trenger mest en bekreftelse på at jeg har rett.. Men får snakke med vetrinæren imorgen, og finne ut av dette.. :-(

Så bra at du drar innom veterinæren. Et hett tips er å bestille tid slik at veterinæren har satt av nok tid til dere, for det er ikke uvanlig at det er travelt på veterinærkontoret.

Han har vært plaget i lengre tid ja, han var i røngten da han var 10 måneder.. Har metacam til han, men synes ikke det er rettferdig å pakke i han medisiner kun for meg! Er sekvfølgelig villig til alt, men når han er så sterkt hemmet av det er det ikke så mye å gjøre.. Ser jo at han selv er frustrert, og hvor mye bedre han blir etter smertestillende.. Etter badeturen vi var på, slet han veldig etterpå, det var vondt og se på, å kan han ikke være en hund, er det vel heller lite med livskvalitet i han.. Stakkars pelsbabyen min ❤️

Metacam fungerer ofte bedre når det gis fast over litt tid. Spesielt som betennelsesdempende, vil det gi en mye bedre fysiologisk respons når det gis fast to ganger til dagen over en periode i forhold til et sporadisk bruk. Det finnes også ulike smertestillende å velge i. Jeg vil gi et tips om injeksjoner med Cartrophen: http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/cartrophen-arthropharm-572533 som du kan spørre veterinæren kan være aktuelt å prøve (må vurderes nøye mtp alder, da skjelettet må være ferdig utvokst).

Når hunden responderer såpass bra på smertestillende, synes jeg ikke det er egoistisk å la hunden bli medisinert for å få leve godt en stund til. Dette er selvfølgelig noe du og veterinæren vurderer da. Ditt valg!

Har hunden vært til veterinæren siden du røntget den i slutten av juni? Spesielt siden hunden din vurderes av deg til å lide, så har du kanskje vært hos veterinæren for hjelp og tiltak? Hva sier veterinæren da? *nysgjerrig*

Skrevet

Han responserer jo greit på smertestillende, men kan ikke gå turer med han fordet, for da blir han verre! Selv på korte turer. Vetrinæren sier ikke så mye.. Hun sa at vi skulle gi han metacam ved behov.. Den andre vetrinæren sier at hun er spent på hvordan dette skal gå.. (I en sann tone at jeg skjønner at det er lite håp) jeg sa at jeg visste hvordan vei det gikk, men husker ikke hva hun svarte da.. Tror ikke hun sa noe..

Hadde metacamen funket, og han kunne blitt brukt litt, hadde ting vært annerledes.. Er som sagt villig til det aller meste, men sann som ting er nå, kan han ikke gjøre noen ting.. Han har jo alltid vært glad i å være ute.. For eksempel før, når han var ute i linen, når vi holdt på ute selv, var han alltid og sprang og fulgte med oss, men nå er han ute en liten stund, så går han enten inn og legger seg, eller under treet.. Dette har sjedd iløpet av 1-2 måneder..

For et par måneder siden kunne vi gå ei løype på 50 min, sist gabg brukte vi over 1,5 time! Det for at han ikke klarte å gå mere, og måtte legge seg ned.. Han lå å slappet av i 15 min, og når han var ferdig å ligge i gresset, subbet han sakte hjem.. :-/ som sagt går ting fort nedover med han.. :-(

Skrevet

Han responserer jo greit på smertestillende, men kan ikke gå turer med han fordet, for da blir han verre! Selv på korte turer. Vetrinæren sier ikke så mye.. Hun sa at vi skulle gi han metacam ved behov.. Den andre vetrinæren sier at hun er spent på hvordan dette skal gå.. (I en sann tone at jeg skjønner at det er lite håp) jeg sa at jeg visste hvordan vei det gikk, men husker ikke hva hun svarte da.. Tror ikke hun sa noe..

Hadde metacamen funket, og han kunne blitt brukt litt, hadde ting vært annerledes.. Er som sagt villig til det aller meste, men sann som ting er nå, kan han ikke gjøre noen ting.. Han har jo alltid vært glad i å være ute.. For eksempel før, når han var ute i linen, når vi holdt på ute selv, var han alltid og sprang og fulgte med oss, men nå er han ute en liten stund, så går han enten inn og legger seg, eller under treet.. Dette har sjedd iløpet av 1-2 måneder..

For et par måneder siden kunne vi gå ei løype på 50 min, sist gabg brukte vi over 1,5 time! Det for at han ikke klarte å gå mere, og måtte legge seg ned.. Han lå å slappet av i 15 min, og når han var ferdig å ligge i gresset, subbet han sakte hjem.. :-/ som sagt går ting fort nedover med han.. :-(

Kanskje den kjemiske kastreringen også kan hatt påvirkning på atferden/vekt nå i sommer? Det har jo vært uutholdelig varmt også.

Ønsker dere lykke til videre hos veterinæren. Håper du får svar og hjelp - eller får bekreftelsen du trenger slik at du føler deg sikrere i valget du tar :hug:

Skrevet

Han har vært plaget i lengre tid ja, han var i røngten da han var 10 måneder.. Har metacam til han, men synes ikke det er rettferdig å pakke i han medisiner kun for meg! Er sekvfølgelig villig til alt, men når han er så sterkt hemmet av det er det ikke så mye å gjøre.. Ser jo at han selv er frustrert, og hvor mye bedre han blir etter smertestillende.. Etter badeturen vi var på, slet han veldig etterpå, det var vondt og se på, å kan han ikke være en hund, er det vel heller lite med livskvalitet i han.. Stakkars pelsbabyen min ❤️

Du gir ikke for din egen del, du gir for å gi han mer tid, og for at den tiden skal være så smertefri som overhode mulig.

Jeg tenker sånn i forhold til allergihunden her, jeg har satt henne på kortison, for det er det eneste som har holdt kløen borte. Jeg veit at kortison forkorter livet hennes, men det gjør kløa hennes også. Da får hun kortison, og forhåpentligvis tåler hun det greit, og da slipper hun å klø seg sår og til blods i den tiden jeg har igjen med henne. Så får vi heller ta den delen som det kommer, det viktigste er at hun har det bra nå.

Med en hund som er så plaget at man allerede vurderer avlivning, så har man ikke så mye å tape på å prøve, ikke sant? Du vil jo fortsatt vurdere hvorvidt smertestillende fungerer såpass at han har et greit liv. Og gjør det det, så har dere det fint en stund til. Gjør det ikke det, så har du i det minste prøvd. Sånn tenker i hvert fall jeg :hug:

Skrevet

Har vært på vetrinærkontoret idag, det er enige med meg, og mener at det er greit og la han slippe..

skjønner tanken din 2ne, men når man uansett ikke kan bruke hunden selv om han er på smertestillende, blir ting fort annerledes.. Hunden får likevel ikke et fullverdig hundeliv.. :-(

Skrevet

Jeg hadde heller ikke orket å la hunden min lide, bare for å trekke ut tiden med den litt til og litt til... De beskrivelsene du har gitt, tyder på at hunden har store smerter hele tiden, selv etter at det er gitt smertestillende. Medisinen demper kanskje noe, men åpenbart ikke helt siden den fremdeles sliter med en normal tur osv etterpå.

Det er den aller, aller vanskeligste oppgaven vi har som hundeeiere, og det er å se til at det er hundens beste som blir fulgt, at den skal få slippe å lide mer når nok er nok. Vi kan ikke følge våre egne følelser bare fordi vi tenker på sorgen vi vil oppleve, og så prøve å utsette sorgen ved å utsette avlivingen. Vi må ta hensyn til hundens beste, og bare det.

Du har min medfølelse i denne utrolig vanskelig situasjonen :(

Skrevet

Takk for det MiO

Jeg vet at det må gjøres.. Og det er så utrolig vondt.. Jeg virkelig elsker Odin.. Jeg vet jo at det er det beste jeg kan gjøre for han og..

Må snakke med samboeren når jeg kommer av jobb.. Men han er nok enig.. Så må vi bare nyte den siste tiden.. Å sørge for at han har det bra til siste slutt..

Skrevet

Har vært på vetrinærkontoret idag, det er enige med meg, og mener at det er greit og la han slippe..

skjønner tanken din 2ne, men når man uansett ikke kan bruke hunden selv om han er på smertestillende, blir ting fort annerledes.. Hunden får likevel ikke et fullverdig hundeliv.. :-(

Nei, jeg er enig, om smertestillende ikke fungerer, så har ikke hunden din det noe bra :hmm:

  • 4 weeks later...
Skrevet

hmm.. hvor skal jeg begynne.. :P

vi var enige om å la han slippe, skulle bare ha et par uker på å si hadet, og gjøre oss selv klare... dro på teltur ut i marka, hvor han sprang og herjet i flere timer, og regnet med at det kom til å bli maaange dager med smertestillende etter dette =(

når vi kom hjem dagen etter hadde han ingen smerter =D ingen behov for smertestillende! to dager etter dette reiste vi til min bror og kjæresten. Vi fant ut at vi skulle gå en turløype, så jeg tok med hunden. turløypen var lengre enn jeg trodde, og regnet med at hunden skulle slite etter dette, men nei! ingen smerter eller noe etter dette!!

Har gått noen turer med han i det siste, for å teste han litt, å ser jo at han er blitt mye bedre! går ikke på asfalt med han i det hele tatt lengre.

så jo selv på røngten at han har nok HD, for det var ikke akkurat fine hofter.. men hvordan er dette mulig? Kan vetrinæren ha oversett en betennelse? Eneste forklaringen jeg har!

men nå er avlivningen lagt på hylla! og håper på at han har mange gode år igjen! =D

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...