Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster opp til hun besvimer


ToneS
 Share

Recommended Posts

I går begynte Maja å kaste opp. Jeg så på henne at hun ikke fikk det opp og var heldigvis forberedt når hun kollapset så jeg fikk hjulpet henne med å få det opp og ut.
Dette har skjedd en gang før, men det er to år siden. Felles for begge er at det er om sommeren, hun har ikke spist (har hatt tilbud om mat flere ganger, men velger selv å ikke spise), så det er bare syre som kommer opp. Hun står og prøver å kaste opp og bekker bare over på siden, av mangel på oksygen vil jeg tippe? Ser og hører at hun får det ikke opp, det blir bare sittende fast.
Jeg var heldigvis mer forberedt denne gangen når jeg kjente igjen hva som skjedde, men sist ble jeg lettere hysterisk (aka redd). Kjenner det er skummelt enda, hva hvis det skjer mens jeg ikke er i nærheten og kan hjelpe henne..? Hun har kastet opp siden den gangen for noen år siden, da med null problem. Både etter hun har spist og sånn "syrespy".

Har snakket med veterinær og de mente det ikke var noe farlig/noe som kunne gjøres noe med. Så lenge hun er i fin form osv også får jeg heller ta kontakt igjen hvis det hender flere ganger. Men de hadde ikke hørt om det før.

Noen som har opplevd/hørt om det samme?

edit: la til svar fra dyrlege og litt til.

Endret av ToneS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :)

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Når hun begynner å kaste opp så "avleder" du med noe godt noe?

Jeg merker ikke at det er noe galt før hun har begynt å kastet opp og jeg merker at dette er ikke slik som det vanligvis (ikke at hun kaster mye opp, men dere skjønner hva jeg mener) er.

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avleder det jo ikke. Hun kaster opp fordi hun ikke har noe i magesekken, så jeg "lurer" i henne noe så det slipper å være helt tomt oppi der. :)

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Fordi jeg mater maks 2 ganger om dagen, som regel bare en. Så om hun ikke har spist forrige dag og begynner å kaste opp vet jeg jo hvorfor. Det blir jo som regel bein/godbiter/smakebiter av etc ila dagen utenom måltidet/dene. Gir neppe pølse, men kan blande litt i vann om det gjør at hun får det i seg.. En liten stund etterpå er hun plutselig sulten på sin egen mat også. :) Fungerer her iallefall!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Det fikk jeg vel ikke klarhet i. Men jeg ser vel for meg at hadde dyrlegen vært bekymret hadde han bedt oss komme inn. Jeg bruker en veterinær ( har brukt samme veterinær i 20 år) som har lang erfaring og masse etterutdannelse. Derfor tenkte jeg ikke så mye mer over det når det ikke hendte igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...