Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

I går begynte Maja å kaste opp. Jeg så på henne at hun ikke fikk det opp og var heldigvis forberedt når hun kollapset så jeg fikk hjulpet henne med å få det opp og ut.
Dette har skjedd en gang før, men det er to år siden. Felles for begge er at det er om sommeren, hun har ikke spist (har hatt tilbud om mat flere ganger, men velger selv å ikke spise), så det er bare syre som kommer opp. Hun står og prøver å kaste opp og bekker bare over på siden, av mangel på oksygen vil jeg tippe? Ser og hører at hun får det ikke opp, det blir bare sittende fast.
Jeg var heldigvis mer forberedt denne gangen når jeg kjente igjen hva som skjedde, men sist ble jeg lettere hysterisk (aka redd). Kjenner det er skummelt enda, hva hvis det skjer mens jeg ikke er i nærheten og kan hjelpe henne..? Hun har kastet opp siden den gangen for noen år siden, da med null problem. Både etter hun har spist og sånn "syrespy".

Har snakket med veterinær og de mente det ikke var noe farlig/noe som kunne gjøres noe med. Så lenge hun er i fin form osv også får jeg heller ta kontakt igjen hvis det hender flere ganger. Men de hadde ikke hørt om det før.

Noen som har opplevd/hørt om det samme?

edit: la til svar fra dyrlege og litt til.

Endret av ToneS
Skrevet

Har ringt veterinær selvfølgelig :) Venter på at de skal ringe tilbake.

Det er uansett ikke noe akutt, da hunden spiser og drikker normalt og er i fin form.

Ville bare spørre om det er noen som har opplevd noe lignende.

Skrevet

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Skrevet

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Skrevet

Takk for gode svar :)

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Når hun begynner å kaste opp så "avleder" du med noe godt noe?

Jeg merker ikke at det er noe galt før hun har begynt å kastet opp og jeg merker at dette er ikke slik som det vanligvis (ikke at hun kaster mye opp, men dere skjønner hva jeg mener) er.

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Skrevet

Avleder det jo ikke. Hun kaster opp fordi hun ikke har noe i magesekken, så jeg "lurer" i henne noe så det slipper å være helt tomt oppi der. :)

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Skrevet

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Fordi jeg mater maks 2 ganger om dagen, som regel bare en. Så om hun ikke har spist forrige dag og begynner å kaste opp vet jeg jo hvorfor. Det blir jo som regel bein/godbiter/smakebiter av etc ila dagen utenom måltidet/dene. Gir neppe pølse, men kan blande litt i vann om det gjør at hun får det i seg.. En liten stund etterpå er hun plutselig sulten på sin egen mat også. :) Fungerer her iallefall!

  • Like 1
Skrevet

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Det fikk jeg vel ikke klarhet i. Men jeg ser vel for meg at hadde dyrlegen vært bekymret hadde han bedt oss komme inn. Jeg bruker en veterinær ( har brukt samme veterinær i 20 år) som har lang erfaring og masse etterutdannelse. Derfor tenkte jeg ikke så mye mer over det når det ikke hendte igjen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...