Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

I går begynte Maja å kaste opp. Jeg så på henne at hun ikke fikk det opp og var heldigvis forberedt når hun kollapset så jeg fikk hjulpet henne med å få det opp og ut.
Dette har skjedd en gang før, men det er to år siden. Felles for begge er at det er om sommeren, hun har ikke spist (har hatt tilbud om mat flere ganger, men velger selv å ikke spise), så det er bare syre som kommer opp. Hun står og prøver å kaste opp og bekker bare over på siden, av mangel på oksygen vil jeg tippe? Ser og hører at hun får det ikke opp, det blir bare sittende fast.
Jeg var heldigvis mer forberedt denne gangen når jeg kjente igjen hva som skjedde, men sist ble jeg lettere hysterisk (aka redd). Kjenner det er skummelt enda, hva hvis det skjer mens jeg ikke er i nærheten og kan hjelpe henne..? Hun har kastet opp siden den gangen for noen år siden, da med null problem. Både etter hun har spist og sånn "syrespy".

Har snakket med veterinær og de mente det ikke var noe farlig/noe som kunne gjøres noe med. Så lenge hun er i fin form osv også får jeg heller ta kontakt igjen hvis det hender flere ganger. Men de hadde ikke hørt om det før.

Noen som har opplevd/hørt om det samme?

edit: la til svar fra dyrlege og litt til.

Endret av ToneS
Skrevet

Har ringt veterinær selvfølgelig :) Venter på at de skal ringe tilbake.

Det er uansett ikke noe akutt, da hunden spiser og drikker normalt og er i fin form.

Ville bare spørre om det er noen som har opplevd noe lignende.

Skrevet

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Skrevet

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Skrevet

Takk for gode svar :)

Emma kan bli nesten like ille, men hun har aldri besvimt.. Man bare ser at hun sliter skikkelig. Jeg får i henne et eller annet så fort som mulig, da slutter hun som regel alltid å brekke seg.. Gjør hun ikke det så har hun iallefall noe å spy opp så hun slipper å stå der å plages så lenge.

Når hun begynner å kaste opp så "avleder" du med noe godt noe?

Jeg merker ikke at det er noe galt før hun har begynt å kastet opp og jeg merker at dette er ikke slik som det vanligvis (ikke at hun kaster mye opp, men dere skjønner hva jeg mener) er.

Opplevde akkurat det samme på min yngste da han bare var 6 mnd. Han var dårlig og hadde kastet opp flere ganger i løpet av formiddagen. Jeg ser han står på plenen og brekker seg da han plutselig faller over på siden. Jeg iler til og han er helt groggy/bortreist, helt tydelig en besvimelse. Ringte også veterinær, men fikk bare beskjed om å følge med på ham. Han har aldri hatt det siden heldigvis.

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Skrevet

Avleder det jo ikke. Hun kaster opp fordi hun ikke har noe i magesekken, så jeg "lurer" i henne noe så det slipper å være helt tomt oppi der. :)

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Skrevet

Det jeg mente var nettopp det. Er det når hun begynner å kaste opp at du lurer i henne noe? Eller vet du når det er tomt og lar henne få noe godt slik at det ikke skal være helt tomt der?

Vanskelig å vite når det er ikke er noe i magesekken syns jeg, og hvis jeg starter med å la henne få f.eks. pølse når jeg tror det er tomt så vil hun unngå å spise fordi hun vet det venter pølse (eller noe annet godt) om noen timer...

Fordi jeg mater maks 2 ganger om dagen, som regel bare en. Så om hun ikke har spist forrige dag og begynner å kaste opp vet jeg jo hvorfor. Det blir jo som regel bein/godbiter/smakebiter av etc ila dagen utenom måltidet/dene. Gir neppe pølse, men kan blande litt i vann om det gjør at hun får det i seg.. En liten stund etterpå er hun plutselig sulten på sin egen mat også. :) Fungerer her iallefall!

  • Like 1
Skrevet

Hadde dyrlegen du ringt hørt om det før?

Det er så rart. Jeg lurer på om det kan være fordi hun har drukket lite også? At syra som kommer ut er tykkere, hvis det går an? Hun har jo kastet opp syre før også, uten slike problemer. Virker som det er tykkere/seigere når hun får problemer med det..

Det fikk jeg vel ikke klarhet i. Men jeg ser vel for meg at hadde dyrlegen vært bekymret hadde han bedt oss komme inn. Jeg bruker en veterinær ( har brukt samme veterinær i 20 år) som har lang erfaring og masse etterutdannelse. Derfor tenkte jeg ikke så mye mer over det når det ikke hendte igjen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...