Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsvar?


sham
 Share

Recommended Posts

Border collie FixIt 15 mnd, konkurrerer i klasse 2 i LP. Ønsker å komme langt med han, han er absolutt en unghund som merkes, dog er det en ting jeg absolutt ikke liker og kjenner jeg blir litt rådvill.

Jeg har 2 andre hanhunder, Tassen på 6 år og Chanto på 7 år. Mine hunder har vært perlevenner uten noen problemer, før en dag border collien plutselig angriper den eldste. Dette var rundt et års alderen, så vi har jo tenkt at han har mye hormoner og at dette er en fase. Slosskampene ble hyppigere, Tassen (den minste) fikk gå i fred, før en dag vi passet en tispe. Etter det var det flere uker med å stenge de i et rom hver for seg (FixIt var på soverommet, mens de to andre var i stua og omvendt) Så prøvde vi litt igjen å ha alle sammen, med streng regime med at han ikke fikk leke med de andre, legge seg med en gang og nesten ikke se på dem en gang. Funket kjempe bra, de kunne være sammen uten problemer i mange uker, før det plutselig skar seg igjen. Denne gangen begynte det med Tassen. Vi begynte igjen med å skille dem, og bare ha de sammen når de var skikkelig slitene og vi hadde full kontroll.

Vi har en periode igjen som er fin, fått "tatt" han når jeg ser han tenker på det (tatt mener jeg ikke fysisk, men fysisk fjernet han fra situasjonen og fortalt han at dette er absolutt ikke lov(psykisk))

I går var vi hos mine foreldre og da skulle han ta Tassen igjen fordi han koset med faren min.

Sånn vi har sett situasjonen og snakket med andre erfarende hundefolk så er dette forsvar. Gjerne av meg eller noe annet viktig. Det skjer gjerne i situasjoner rundt meg, men jeg VET jo ikke om dette er forsvar. Det er nesten "best" at han krangler med Tassen, for der er det mye lettere å få han vekk, det er det ikke med Chanto for han tar igjen… Det har dog aldri stygge sår og masse blod heldigvis, bare små kutt.

Vi har prøvd å fortelle at dette ikke er lov, ganske strengt, skille de en periode, gitt mye kos og oppvartning til andre slik at han skal forstå at han ikke eier meg :P For første gang vurdert å kastrere han, men noen sier at det kan bli verre hvis det er forsvar. Har hørt flere har sagt at det er vanlig på border collie når de er unghunder, men vet ikke jeg??

Noen som har noen tips?

Edit: Glemte noe. Han har også kranglet med en hund, jevngammel, som kom til oss mens vi trente/lekte.

+ at han en dag lekte med favoritt tispa si, de gikk i bilen etter å lekt en stund, en venninne hadde en valp på 4-5 mnd som vi også ville at de skulle leke. Det var rett i angrep når jeg tok han ut av bilen. (dette var samme sted som tispa og han hadde lekt, med tispa i bilen) så dette var nok forsvar av tispa?

Han går så mye bedre sammen med tisper.. ååå skulle ønske jeg hadde tisper :lol:

Edit 2: Han har aldri gjordt noe i fellesdekk, da er han på jobb..

Edit 3: Han er verdens beste hund utenom akkurat dette, jeg er egentlig kjempe fornøyd med han, så er så sårt at dette ødelegger for husfreden hjemme.
Jeg driter i om han ikke liker andre hanhunder utenfor flokken, men det må fungere hjemme!

Endret av sham
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder blir aldri helt fungerende, og kjønn spiller ingen rolle om det er snakk om ressursforsvar, som det høres ut som det er. Dvs det kan jo ofte kontrolleres, men det det forutsetter jo at man faktisk hele tiden må kontrollere det, og det kan jo bli slitsomt.

Det man må gjøre isåfall er jo å finne ut hva som trigger adferden og deretter rydde vekk ting og unngå situasjoner som trigger(føre var), samt være klar og tydelig på hva som ikke er ok oppførsel når det smeller/man ser at det kommer til å smelle. Og skille dem når dere ikke er hjemme etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder blir aldri helt fungerende, og kjønn spiller ingen rolle om det er snakk om ressursforsvar, som det høres ut som det er. Dvs det kan jo ofte kontrolleres, men det det forutsetter jo at man faktisk hele tiden må kontrollere det, og det kan jo bli slitsomt.

Det man må gjøre isåfall er jo å finne ut hva som trigger adferden og deretter rydde vekk ting og unngå situasjoner som trigger(føre var), samt være klar og tydelig på hva som ikke er ok oppførsel når det smeller/man ser at det kommer til å smelle. Og skille dem når dere ikke er hjemme etc.

Ja de er ganske mye skilt, og de er på hvert sitt sted når de er hjemme alene.

Trigger gjerne når det skjer mye ting (feks samboer kommer hjem, derfor er de alltid skilt når han kommer hjem) eller hvis det skjer noe rundt meg som utløser det har jeg funnet ut!

Litt vanskelig å rydde vekk meg eller andre personer dessverre.

Men ja jeg tar mye forhåndsregler, og det er ikke helt dette hundeholdet jeg vil ha. Ønsker ikke å ha hunder som jeg må skille. Så håper virkelig at jeg får kontroll på dette altså, for han er en kjempe fin hund egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du beskriver "at det skjer mye" som er trigger så kan det jo være en god del stress også, ikke (bare) ressursforsvar. Stress kan jo føre mye dritt med seg.

Nei, du kan ikke rydde vekk personer, men der det er personer inne i bildet kan jo du/dere gå inn å si glem det, her bestemmer vi. Da er dere jo tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du beskriver "at det skjer mye" som er trigger så kan det jo være en god del stress også, ikke (bare) ressursforsvar. Stress kan jo føre mye dritt med seg.

Nei, du kan ikke rydde vekk personer, men der det er personer inne i bildet kan jo du/dere gå inn å si glem det, her bestemmer vi. Da er dere jo tilstede.

Altså, ja det kan være en trigger, men samtidig kan det også skje hvis vi ligger på sofaen og slapper av feks. Han er ikke en generell stressa border, han blir kanskje litt stressa i noen situasjoner, men da roer han seg fort ned. Og da har det ikke oppstått noe.

Hvordan evt kan man roe ned evt stress når jeg ikke opplever han som stresset?

Ja og det har jeg også gjordt, og det var funket noen ganger. Noen ganger ikke.. Ja, men da vet jeg iallefall at det er riktig det vi driver med :) det er jo en liten stund siden noe har skjedd utenom i går så. Kanskje på rett vei! Håper det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått snakket litt med oppdretter nå (har snakket med henne før også) og føler meg litt roligere igjen :) Snakket litt om hvordan jeg gjør det og hva jeg burde gjøre, så får håpe det hjelper :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være situasjoner som trigger stress uten at hunden er en typisk stressa hund, eller går rundt og stresser hele tiden. I såfall så gjelder det jo å være føre var i de situasjonene det gjelder og be han ta seg sammen/pass på så det ikke oppstår noe.

Ressursforsvar er vanskelig å få vekk (spesielt ovenfor andre hunder slik), men klare grenser og forebygging slik at det ikke oppstår noe negativt vil jo til en viss grad være hjelpsomt, fordi det bygger trygghet å ro. Jo mer han har å passe på, stresser, får negative opplevelser i klinsj med de andre hundene jo verre vil det bli. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være situasjoner som trigger stress uten at hunden er en typisk stressa hund, eller går rundt og stresser hele tiden. I såfall så gjelder det jo å være føre var i de situasjonene det gjelder og be han ta seg sammen/pass på så det ikke oppstår noe.

Ressursforsvar er vanskelig å få vekk (spesielt ovenfor andre hunder slik), men klare grenser og forebygging slik at det ikke oppstår noe negativt vil jo til en viss grad være hjelpsomt, fordi det bygger trygghet å ro. Jo mer han har å passe på, stresser, får negative opplevelser i klinsj med de andre hundene jo verre vil det bli. :)

Takk for hjelpa! Skal passe på fremover:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som malamuten sier; når det er stressede situasjoner som utløser angrepene, gjelder det å være i forkant hele tiden. Det behøver ikke synes på hunden at den stresser seg opp. En liten bevegelse kan for mange være nok.

Erfaringsmessig er dette tilnærmet umulig i praksis... Det går bra en stund, lenge kanskje. Men så oppstår det en eller annen rask situasjon, hvor man ikke rekker å reagere. Og når de først har fått disse erfaringene, så VIL det skje igjen. Eneste som duger er å holde dem adskilt, og kun ha dem sammen når du har 100% kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...