Gå til innhold
Hundesonen.no

Prostatatrøbbel hos kastrert hund?


Recommended Posts

Tufani ble kastrert, pga krypt, i 2010.

I det siste har han slitt med blod i urinen, urinveisinfeksjon og struvitt. Veterinæren mener dette er symptomer på prostataproblemer, og han mente også å kunne kjenne prostatarester. Men det skal vel ikke egentlig være mulig så lenge han er kastrert, mente han!

Jeg fikk beskjed om å ringe veterinæren som kastrerte han, for å finne ut om det kunne være mulig at jobben ikke ble gjort skikkelig. Det har jeg nå nettopp gjort, og fikk beskjed om at de ikke kunne finne noe i journalen som tilsier at det var noen komplikasjoner. De ville dog veldig gjerne ha han inn for en skikkelig sjekk. Det skal de få, jeg må bare komme meg til riktig by først...

Røntgen ble tatt ved forrige struvitt-runde, men man kunne ikke finne noen rester etter testikler, så mest sannsynlig er han nok "skikkelig" kastrert.

Men hvordan kan han da ha prostataproblemer? Er det noen her som har erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos hunder med (godartet) prostatahyperplasi så vil det å kastrere føre til at prostataen "skrumper inn" fordi man fjerner testosteronet som virker inn på prostataen. Dette er derfor er en effektiv måte å behandle den forstørrede prostataen på. Selv om hunden er kastrert, så er jo prostataen fremdeles der, men den er mye mindre enn i en intakt hannhund. Det er fremdeles mulig å ha problemer med prostataen selv om hunden er kastrert, for selv om denne godartede prostatahyperplasien er den mest vanlige prostatarelaterte sykdommen på hund, så er det jo fremdeles andre ting som kan være galt. Cyster, prostatitt og abscesser, kreft.

Har det blitt tatt ultralyd av prostataen hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det er omtrent det stikk motsatte av hva veterinæren i dag sa. Jeg forsto det som at han mente at det ikke var mulig med mindre veterinæren som kastrerte han hadde gjort feil! Jeg kan selvfølgelig ha misforstått. Jeg ringte jo veterinæren som kastrerte han, og der sa de det samme som deg, bare meget forenklet. Så takk for bedre forklaring! :) Dette gir mening.

Jeg tror ikke det er tatt ultralyd av prostataen, de har bare kjent at den er der. Anbefales det å få det gjort? Tror jeg vil til en annen veterinær da, jeg synes ikke de er noe gode til å fortelle hva de gjør...

Edit: Jeg er forresten litt forvirret. Har hele tiden fått beskjed om at struvitt er vondt og veldig ubehagelig å ha. Men veterinæren i dag sa at det ikke er så farlig. At det er litt overdrevet at det er et problem i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...