Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen tanker om Utonagan?


Lail
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Noen som har vet noe om rasen Utonagan? I forhold til energinivå, temprament, vennlighet og så videre... Forelsket meg helt i denne rasen utseendemessig, og jeg vet godt at man ikke kan velge hund ut i fra hvordan den ser ut. Skal kjøpe meg hund om et år eller så, og driver å ser etter raser som hadde passet meg og min livsstil.

Tusen takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok heller funnet meg en annen rase.... eller, det er jo strengt tatt ingen rase engang (men er ingenting galt med blandinger heller forsåvidt). Ser ut som den er lite homogen, så stor variasjon i utseende, og sikkert lynne og. Ville nok gått for noe mer etablert og forutsigbart. For meg høres det bare ut som nok en trendy blandingshund, denne gangen uten doodle i navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyyyyyyydelige hunder, og selv har jeg ikke hatt en renraset hund på årevis, men dette gir meg Labradoodle-vibber og av prinsipp liker jeg det dermed ikke. Ikke kjøp en blandingshund som en rasehund, det er vanskelig å vite hva du egentlig får før det har gått mange generasjoner. Det er mitt råd :)

Dog innser jeg at det kanskje ikke er ting som dette man vil høre når man først har fått øynene opp for en type hund, så du står fritt til å overse dette innlegget så mye du vil ;):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pen, men hva mer? Med slike blandinger er det vanskelig og vite man får, både i utseende, gemytt og væremåte, dessuten så kan det være vanskelig og få importert til Norge om de ikke har papirer/bevis på hva de er blanding av, pga hundeloven. Finnes jo mange raser som ligner utseendemessig, så jeg hadde nok helst gått for en av de mer kjente og etablerte. Siberian husky (renraset), alaskahusky (blandingshund), malamute, samojed, finsk lapphund, svensk lapphund, eurasier, buhund, shiba, akita etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Et problem med moteblandinger er at man mikser alt det som er et problem hos rasehundene. I stedet for 5 potensielle sykdommer kan du ha 15. Å ha en blandingshund som er blanding på begge sider i 5 generasjoner og uten massiv linjeavl som man finner hos alle rasehunder er nok sunt, men de finner man ikke mange av.

Sett på tamaskan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D Har lest en del på nett om Utonagan å der sto det BARE positive ting - derfor spurte jeg her. Jeg vil heller ha et realt svar. Kommer absolutt ikke til å overse svarene :) tvert imot, tror heller jeg går for en annen rase siden de er så forutsigbare - heller det enn å risikere å få en hund som ikke passer meg i det hele tatt!

Har lest om Tamaskan, utrolig nydelig rase! Vet heller ikke nå mye om dem, så hvis noen har noe informasjon så hadde det vært kjempeflott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D Har lest en del på nett om Utonagan å der sto det BARE positive ting - derfor spurte jeg her. Jeg vil heller ha et realt svar. Kommer absolutt ikke til å overse svarene :) tvert imot, tror heller jeg går for en annen rase siden de er så forutsigbare - heller det enn å risikere å få en hund som ikke passer meg i det hele tatt!

Har lest om Tamaskan, utrolig nydelig rase! Vet heller ikke nå mye om dem, så hvis noen har noe informasjon så hadde det vært kjempeflott!

Det står stort sett alltid bare positive ting om alle raser og blandinger på slike sider man finner fra usa/england, de skal jo selge "produktet" sitt. Husk bare at det ikke nødvendigvis er bra bare fordi det er en rasehund eller mer etablert blandingsrase heller, det er alltid viktig å legge ned litt ekstra energi i å finne rett oppdretter/kull fremfor "første og beste".

Nå er min kunnskap om tamaskan noe begrenset, jeg hadde nok valgt den fremfor utonagan, fordi tamaskan er litt mer etablert (altså kanskje litt mer homogen og forutsigbar), men tamaskan er også en liten "rase" så det er nok ikke det sikreste valget, og den vil nok ikke skille seg nevneverdig fra huskyene, eller en del av de andre spisshundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan lite om denne men fant The Utonagan Society på nett "The Utonagan are a wonderful, affectionate, family dog with no intended working purpose; though they are very versatile if their owners choose to train them in a particular discipline. They have been bred as a wolf look-a-like - but with no wolf content - selectively bred from Alaskan Malamute, Siberian Husky and German Shepherd type dogs, starting from around the mid-eighties. Our FAQhas more details."

---lurer litt på hvordan de får frem en familiehund som ikke er tenkt å brukes til noe spesielt når blandingen er Alaskan malamute Siberian Husky og Schæfer? De to første solide polare trekkhundraser, med sine egenskaper, og den siste en gjeter/vokter? en blanding av polarhundens jaktinstinkt og schæferens egenskaper? NEI TAKK!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er det med lovligheten i å ta inn slike hunder i Norge? Av det jeg har lest om disse, så stammer disse typene (Utonagan, Tamaskan osv) fra samme opphav, bare delt i ulike grupper på grunn av ulike avlsmål. På siden om Tamaskan kan man se at enkelte stamhunder er etter ulvehybrider. I følge hundeloven er dette forbudt, uansett blandingsgrad. Så jeg vil tro at det vil være problematisk i forhold til regelverket.

Mange av dem ser omtrent ut som renrasede huskyer eller hvilken som helst husky, malamute, schäferblanding. Da ville jeg heller hatt en ulvegrå lapsk vallhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyyyyyyyydelige hunder, og selv har jeg ikke hatt en renraset hund på årevis, men dette gir meg Labradoodle-vibber og av prinsipp liker jeg det dermed ikke. Ikke kjøp en blandingshund som en rasehund, det er vanskelig å vite hva du egentlig får før det har gått mange generasjoner. Det er mitt råd :)

Dog innser jeg at det kanskje ikke er ting som dette man vil høre når man først har fått øynene opp for en type hund, så du står fritt til å overse dette innlegget så mye du vil ;):)

OT: Har du ikke renraset Phalene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den blandingen hadde jeg ihvertfall aldri kjøpt. Om du syns det er spennende med en polar rase med deres egenskaper og drifter, ville jeg sett på renrasede siberian husky, malamute, grønlandshund eller samojed. Ellers ville jeg sett etter en alaskan husky etter polare linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har også sett litt på tervueren, virker som loyale og fine hunder. Vet også at de er meget psykisk krevende.. Jeg liker de, men jeg går også skole og skal studere, noe som kan bli vanskelig med slike hunder (?)

Når du skaffer deg en hund skal du ikke tenke på hvordan den ser ut, men hva du skal bruke den til. Med enkelte hunder bør man ha stor tomt og hundegård hvor de kan få muligheten til å utfolde seg flere timer om dagen. Gå ut fra et utgangspunkt hvor du kan være sikker på at du kan gi hunden et godt liv, ikke hva den minimalt trenger.

Veldig mange hunder er fine, og på de fleste nettsider står det utelukkende positive ting, sannheten er at mange raser har sine bakdeler etter utidig eller for ekspansiv avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Har også sett litt på tervueren, virker som loyale og fine hunder. Vet også at de er meget psykisk krevende.. Jeg liker de, men jeg går også skole og skal studere, noe som kan bli vanskelig med slike hunder (?)

Jeg har groenendael, en av de fire belgiske fårehundene (groenendael, tervueren, malinois og laekenois). Den største utfordringen jeg har møtt på er at de lærer veldig fort på godt og vondt, og det er gjerne de negative tingene som suger mest. Jeg studerer og jobber deltid og fritiden min går da til mine to belgere. De er vakre hunder, lojale mot sine eiere og rett og slett morsomme å leve med. Man må ha humor om man vil ha en belger, ellers kommer man til å sitte i et hjørne og gråte i evigheter :P

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med psykist krevende, men om du tenker på mental stimuli så har jeg en av hver. En som setter pris på det og synes det er morsomt, men ikke krever noe, og en som krever mental stimuli for å ikke gå på veggen (les: bli destruktiv). Er du interessert i tervueren er det flere oppdrettere som avler hunder med hodet på rett plass som fint kan leve som familiehunder, men også brukes når du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer definivt til å lese mer om jamthund og lapphund. Er ikke så stor fan av huskiens jaktinstinkter.

Da er det kanskje ingen av spisshundene som er for deg.. Ei heller ikke tamaskan eller utonagan. Noen har jo mindre enn andre, men så å si alle i den gruppen har mye jakt, lite førbarhet og mye egenrådighet.. Og de to blandingsrasene du har spurt om er jo blanding av husky, malamute osv, ergo vil de også inneha like mye jakt, som feks husky. Jamthund er jo en jakthund, liker du ikke jaktinnstinkter så ville jeg ikke sett på den ihvertfall. Lapphund er ikke av de verste på jakt, men noe har de og noen har mye, buhund noe av det samme.

Spisshunder er både pene og har mange gode egenskaper, men de er ikke for alle, så det enkleste for deg hadde nok først verdt å finne ut hva du ønsker også velge rase derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skaffer deg en hund skal du ikke tenke på hvordan den ser ut, men hva du skal bruke den til. Med enkelte hunder bør man ha stor tomt og hundegård hvor de kan få muligheten til å utfolde seg flere timer om dagen. Gå ut fra et utgangspunkt hvor du kan være sikker på at du kan gi hunden et godt liv, ikke hva den minimalt trenger.

Veldig mange hunder er fine, og på de fleste nettsider står det utelukkende positive ting, sannheten er at mange raser har sine bakdeler etter utidig eller for ekspansiv avl.

Jeg vet at man ikke skal gå etter utseende, noe jeg prøver å få fram mange ganger i dette innlegget. Er derfor jeg spør dere på denne siden om hva dere tror eller har erfaringer om angående hunderaser.

Altså, hovedmålet mitt er såklart å finne en hunderase som jeg syns passer min livvsstil og som er på mitt energinivå. Noe som vel er målet til alle som skal ha hund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det kanskje ingen av spisshundene som er for deg.. Ei heller ikke tamaskan eller utonagan. Noen har jo mindre enn andre, men så å si alle i den gruppen har mye jakt, lite førbarhet og mye egenrådighet.. Og de to blandingsrasene du har spurt om er jo blanding av husky, malamute osv, ergo vil de også inneha like mye jakt, som feks husky. Jamthund er jo en jakthund, liker du ikke jaktinnstinkter så ville jeg ikke sett på den ihvertfall. Lapphund er ikke av de verste på jakt, men noe har de og noen har mye, buhund noe av det samme.

Spisshunder er både pene og har mange gode egenskaper, men de er ikke for alle, så det enkleste for deg hadde nok først verdt å finne ut hva du ønsker også velge rase derifra.

Ja, jeg har konkludert til dette selv også. Som du kanskje skjønner, så vet jeg ikke så mye om hunderaser. Men dette kommer etterhvert og jeg håper på å finne den rette rasen for meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har groenendael, en av de fire belgiske fårehundene (groenendael, tervueren, malinois og laekenois). Den største utfordringen jeg har møtt på er at de lærer veldig fort på godt og vondt, og det er gjerne de negative tingene som suger mest. Jeg studerer og jobber deltid og fritiden min går da til mine to belgere. De er vakre hunder, lojale mot sine eiere og rett og slett morsomme å leve med. Man må ha humor om man vil ha en belger, ellers kommer man til å sitte i et hjørne og gråte i evigheter :P

Nå vet jeg ikke helt hva du mener med psykist krevende, men om du tenker på mental stimuli så har jeg en av hver. En som setter pris på det og synes det er morsomt, men ikke krever noe, og en som krever mental stimuli for å ikke gå på veggen (les: bli destruktiv). Er du interessert i tervueren er det flere oppdrettere som avler hunder med hodet på rett plass som fint kan leve som familiehunder, men også brukes når du vil.

Mente mental stimuli ja, beklager :teehe:

Beklager hvis jeg spør dumt her nå, men kan du komme med eksempler på uvaner de har, eller negative ting de lærer fort? Skjønner hva du mener med dette ja, vil bare høre noen eksempler.

Takk for et fint svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å sette opp en liste med kriterier for hva du ønsker i en hund, da vil det også være lettere for folk å tipse deg om forskjellige raser :)

Er det viktig at den skal kunne gå løs? Hvor mye tur tenker du å gå? Skal den være lettlært? Pelsstell? Størrelse? Må den kunne gå overens med både dyr og mennesker, fremmede som kjente? Skal du bruke den til noe annet enn turkamerat? +++ :)

Det er også helt ok å ha utseende med som et kriterie, men da gjerne litt i andre rekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...