Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg trenger et sted å bo i Trondheim


Ia
 Share

Recommended Posts

Hei!

For noen måneder siden søkte jeg på bachelorstudiet i Drama og Teater ved NTNU. I løpet av denne tiden har jeg kikket på hybler, sendt noen mailer, prøvd å orientere med litt via kart på hvor det vil være lurt å bo i forhold til skolen og sentrum.

Det har vært litt vanskelig, det å skulle bli kjent med en fremmed by over nett, men jeg tror jeg har fått til noe, og har sendt et par dusin mailer hit og dit, Av hyblene/kollektivene jeg har henvendt meg til har jeg kun fått svar fra en hyggelig mann, men de skulle ta en avgjørelse for rask til at jeg kunne komme meg opp dit og se.

Så jeg trenger en liten hjelp! Hvis noen vet om noe, har noen gode råd, eller vil hjelpe meg på andre måter, f.eks. med å spre buskapet på sosiale medier, hadde jeg blitt kjempeglad! I dag fikk jeg nemlig mail om at jeg har kommet inn på studiet, og de samme fikk alle andre som er like heldige, så nå starter kampen om morroa. Kanskje noen av dere også er bedre kjent i byen enn meg. Jeg skal studere ved NTNU Dragvoll, og vil gjerne bo enten nærme skolen, eller nærme sentrum. Gjerne god kollektiv forbindelse begge steder, da, har ikke bil. Drømmen min er å kunne ta med Tinka, men jeg har skjønt at jeg kanskje må ta til takke med å få ta med meg selv i første omgang.

Dere trenger ikke legge linker til hybel.no, finn.no og lignende, med mindre det er noen konkrete annonser som er interessante :) Jeg har tenkt mye på å legge ut en annonse selv på finn.no, men de er så dyre at jeg prøver andre metoder først.

Håper noen kan hjelpe meg litt på vei! :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til! :) Jeg kjenner et par stykker som har gått det studiet, og som var veldig fornøyde.

Har du egen annonse på hybel.no? I så fall kan sikkert både jeg og flere andre dele den på facebook, har en del venner og bekjente i Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo søke gjennom studentskipnaden på sånne studentboliger. De er jo ganske ok i pris, så kan du bo slik mens du orienterer deg litt i byen det første halvåret/året, så heller finne deg en annen plass og bo senere hvor du kan ha Tinka hele tiden eller i det minste på besøk i perioder :) Hvis du har en annonse ett sted etter hvert så kan jeg også dele. Er jo fra området, dog er de fleste jeg kjenner ute i jobb osv, men de kan da fort kjenne noe som kjenner noen ;) Ellers er facebook god å ha. Legg ut at du er på utkikk etter et sted å bo på NTNU gruppe eller noe sånt, kanskje finner du noen i samme situasjon så kan dere leie en leilighet sammen :)

red. Jeg ville også kanskje vurdert å bo liiiitt nærmere byen jeg, det er jo for så vidt nært nok, men det er gode bussforbindelser til skolen uansett, kanskje enklere å ta buss til og fra skolen, eller på kveldstid/natterstid når man er med venner i byen o.l :)

oog, red igjen- men kanskje du kjenner noen i Trondheim kan ha deg på besøk ei helg, så kan du dra rundt å kikke litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, ta det første og beste du finner, og flytt etterhvert. Usett, spiller liten rolle. Som du sier, nå har alle andre fått samme brevet og rotteracet er i gang. I slutten av september er de fleste på plass, og en god andel har ombestemt seg, fått tilbud et annet sted, greier ikke å flytte fra mamma, og sagt opp hybelen sin.

Drama er vel på Dragvoll, så da er studentbyene på Moholt, Voll, Karinelund og rundt der gode alternativer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har søkt allerede er det muligens litt for seint å søke studentbolig, men det er jo også verdt et forsøk! I så fall ville jeg søkt på Moholt, med mindre reglene har endret seg blir førsteårsstudenter prioritert høyere der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira! Bare finn deg noe så fort som mulig, billig og enkelt. Kanskje finner du deg en venn/venninne eller 3 som alle vil flytte, så leier dere en leilighet sammen senere f.eks :) Før og etter jul er det somregel mye mer å velge i av leiligheter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Og så hyggelig at du kjenner tidligere studenter, Vims, jeg er veldig spent så slikt er gøy å høre.

Jeg er veldig innstilt på å ta det første og beste. Han ene jeg fikk svar fra hadde et ledig rom i et guttekollektiv som jeg hadde veldig lyst på. Å bo med fremmede jenter virker mye skumlere enn gutter for meg, har en tendens til å slå meg bedre til ro med gutter. Sender han en Mail til, mulig de ikke har bestemt seg for noe enda, og jeg vurderer nesten å takke ja usett hvis de vil ha meg :)

Når det gjelder studentbyene har jeg nok vært litt for kresen i og med at jeg starter så tidlig, med litt for mye optimisme. Har sett på studentby som sånn plan Å, da dette minner veldig om hvordan jeg bodde på folkehøyskole og jeg helst vil gjøre det meste for ikke å bo slik mer. Fikk helt mark møt slutten, bare typen gangvask og vaskeri og treningssenter i kjelleren ga meg skikkelig fengelsfølelse. Men det er nå sære meg, angrer litt nå på at jeg ikke bare søkte, bedre enn ikke å ha tak over hodet. Nå er det nok for sent :)

Jeg har ingen annonse, men jeg skal koke sammen noe hvis noen ville dele <3

Kort sagt er jeg en nitten år gammel frøken. Rolig, ryddig, ikke-røyker og mest av alt interessert i et hjem, ikke et festlokale. Jeg er opptatt av kunst i form av teaterkunst, billedkunst og litteratur, og gleder meg til å ta fatt på Drama og Teaterstudiet ved Dragvoll.

Dere må gjerne formulere litt selv, noen av dere kjenner meg jo litt! Eller kan jeg som sagt skrive noe mer utdypende i kveld, akkurat nå sitter jeg på mobilen i en liten hytte :)

Tusen takk for all hjelp :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annonse på finn.no er absolutt verdt pengene! Så det vil jeg anbefale deg på det sterkeste. Du stiller ikke like sterkt i forhold til de som har "orket/tatt seg råd" til å legge ut en annonse der. Da blir det også lettere å dele videre via fb og lignende. Som flere andre sier så er det skikkelig kamp om sengene fremover nå, helt ut i september da det endelig begynner å roe seg ned igjen.

Ellers, masse lykke til og velkommen til Norges fineste by ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

En annonse på finn.no er absolutt verdt pengene!

Helt klart, akkurat gjort det selv nå for første gang uten hund. Selv uten hund er det sjukt digg å slippe være en av titalls som ringer på hver eneste annonse. Alt blir overfladisk og du tror kanskje du hadde en hyggelig samtale med utleier mens du egentlig bare er en av mange på en lang liste.. Istedet får jeg nå interessante henvendelser på annonse min, leiligheter som enda ikke er annonsert og gir meg en mulighet til å stå først i køen å velge selv!

500 spenn er faktisk en helt grei pris for å skaffe seg en bolig for flere år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Da har jeg fått meg leilighet. :D

4 henvendelser på 3 dager og alle er veldig innafor..

Ser ut som jeg kan endre alt på finn-annonsen, hvis du vil prøve å bruke den jeg har betalt for send meg en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei!

For noen måneder siden søkte jeg på bachelorstudiet i Drama og Teater ved NTNU. I løpet av denne tiden har jeg kikket på hybler, sendt noen mailer, prøvd å orientere med litt via kart på hvor det vil være lurt å bo i forhold til skolen og sentrum.

Det har vært litt vanskelig, det å skulle bli kjent med en fremmed by over nett, men jeg tror jeg har fått til noe, og har sendt et par dusin mailer hit og dit, Av hyblene/kollektivene jeg har henvendt meg til har jeg kun fått svar fra en hyggelig mann, men de skulle ta en avgjørelse for rask til at jeg kunne komme meg opp dit og se.

Så jeg trenger en liten hjelp! Hvis noen vet om noe, har noen gode råd, eller vil hjelpe meg på andre måter, f.eks. med å spre buskapet på sosiale medier, hadde jeg blitt kjempeglad! I dag fikk jeg nemlig mail om at jeg har kommet inn på studiet, og de samme fikk alle andre som er like heldige, så nå starter kampen om morroa. Kanskje noen av dere også er bedre kjent i byen enn meg. Jeg skal studere ved NTNU Dragvoll, og vil gjerne bo enten nærme skolen, eller nærme sentrum. Gjerne god kollektiv forbindelse begge steder, da, har ikke bil. Drømmen min er å kunne ta med Tinka, men jeg har skjønt at jeg kanskje må ta til takke med å få ta med meg selv i første omgang.

Dere trenger ikke legge linker til hybel.no, finn.no og lignende, med mindre det er noen konkrete annonser som er interessante :) Jeg har tenkt mye på å legge ut en annonse selv på finn.no, men de er så dyre at jeg prøver andre metoder først.

Håper noen kan hjelpe meg litt på vei! :flowers:

Kjenner du mange i Trondheim? :-) flyttet hit for litt over en mnd siden nå, og jeg kjenner veldig få. Så om du tilfeldigvis leter etter en venn også - skrik ut! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...