Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Av typen buller, mollosser osv, når roet valpen deres seg litt ned, i forhold til å kontrollere stress litt mer og ivrighet? 1 år? Etter første løpetid for tispa? Dette er nok individuelt, men er nysgjerrig. Har selv ei staffetispe på 5 mnd som er utrolig rolig og snill hjemme, men hun er sååå slitsom for familiehunden vår som nok gleder seg til hun jekker seg med 3 hakk ??? Det er ren glede bare, altså, men merker det er veldig valpefakter ?

Skrevet

OT, men.... :icon_redface:

Jeg ble oppriktig nysgjerrig på overskriften :) Hva er/hvordan definerer du "ikke-myke raser?" Ser at du skriver buller, mollosser osv, men på hvilken måte er de evt "ikke-myke?"

Jeg vil tenke det går på førbarheten?

Men når de blir "voksne" har lite med det å gjøre, og mer med rase, og litt med individ. Du har nok minst et par år igjen før staffedamen roer seg vesentlig. Men det går an å sette regler og grenser selv om hunden er valp, og skille de to så den stakkars familiehunden får fred.

Skrevet

Jeg tenker at når det gjelder aktivitetsnivå og intensitet så er det stooor forskjell på en staff, som er en terrier, og feks en mastiff eller mange av de andre molossene. ;)

Noen roer seg litt etter første løpetid, men jeg ville ikke satsa på at det går over av seg selv med det første. Tror jeg vill gått inn og satt noen grenser.

  • Like 1
Skrevet

Etter 3 løpetid roet Tuva seg betraktelig, og var ikke lenger den ***** idiotbikkja med et hinsides aktivitetsnivå :P Vi venter på at datteren hennes skal få sin 3 løpetid i August/September, og håper hun følger etter i moren sine fotspor.

  • Like 1
Skrevet

Det kan ta lang tid :P Men det går jo faktisk litt på lærdom også, om dere skiller dem/setter grenser, så kan de jo i stor grad lære seg å være rolige rundt andre/mindre forventninger til lek/stress/morro.

  • Like 1
Skrevet

Min staffetispe begynte og roe seg mellom 2-2,5 års alder. Frem til da var hun en duracellkanin med ADHD :)

Så er mitt inntrykk at staffer ikke er så harde som alle skal ha det til. Tøffe med andre hunder, ja, men veldig førermyke.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

Av typen buller, mollosser osv, når roet valpen deres seg litt ned, i forhold til å kontrollere stress litt mer og ivrighet? 1 år? Etter første løpetid for tispa? Dette er nok individuelt, men er nysgjerrig. Har selv ei staffetispe på 5 mnd som er utrolig rolig og snill hjemme, men hun er sååå slitsom for familiehunden vår som nok gleder seg til hun jekker seg med 3 hakk Det er ren glede bare, altså, men merker det er veldig valpefakter

Vår mastiff har alltid vært rolig og avbalansert, men han er et instinktdyr til tusen og man må jobbe på en helt annen måte enn med labradoren, men det er egentlig bare gøyalt å ha to så forskjellige dyr i hus. Valper er generelt mye jobb, de fleste har landet når de runder 3, men helt søndagsferie blir det aldri med såkalt krevende raser eller litt ivrige individ. Med hannhundene går det ei kule eller 50 varm under kjønnsmodningsperiodene, og jeg er glad vi kom oss helskinnet igjennom dem... :P

Skrevet

Selvsagt får hun grenser og oppdragelse, jeg "satser" ikke på noe, og den stakkars familiehunden får absolutt fred :P Fælt som dere antyder, hehe. Men tross dette har hun mye stress i situasjoner med disse hundene hun elsker, og jeg lurte simpelten på når de roer seg litt, når denne voldsomme lekenheten roer seg 3 hakk ;) Trener hverdagslydighet hver dag og hun er veldig godt sosialisert. Masse ro-trening får hun også, så hun er en behagelig jente i alle andre situasjoner :)

Med myke raser så tenker jeg gjeterhunder, små selskapshunder, mynder og med ikke-myke så tenker jeg de litt mer "hardføre" og som er litt mer selvstendige og "tøffe" om jeg kan si det sånn, som terriere, mastiffer osv. Trodde alle hundefolk skjønte den, hehe. Jeg har nemlig kun hatt myke raser før, og har den erfaring at de tar litt mer nei for et nei, enn hva denne frøkna gjør, hehe. Jeg er konsekvent da, så hun kommer ingen vei. men hun er mer utholden, liksom :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier å ha et bånd framme som er bundet, og når hun ikke "oppfører" seg så er det rett i bånd, deretter slippes hun igjen når hun har "gitt opp" og funnet roen. Så er det på'an igjen :P Dette funker greit, og det hjelper klart, men det er liksom glemt til neste gang igjen. Men jeg tror nok mye er litt "innlært" stress fordi hun har forventninger (frislipp, lek), så jeg har nå kuttet ut frislipp helt og går kun turer sammen, da er hun en helt annen hund. Så det er i settingen hvor de er løse inne at hun skal på ham hele tiden. Og han klarer ikke sette henne på plass godt nok, så da tar jeg henne inn igjen i bånd. I løpet av besøket har hun roet seg masse og hun kan være løs uten problemer, men det TAR SIN TID, hehehe <3

Skrevet

Staffen min er myk som bare det.... Men joda, han har ADHD, sånn er det med staff. Han roet seg vel ganske mye etter fylte to år. Sammenfallende med da vi fikk valp i hus, så jeg vet ikke om det hadde noe med saken å gjøre...

Mastiffen har alltid vært rolig, og er absolutt IKKE myk slik jeg ser det...

Skrevet

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

  • Like 1
Skrevet

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

Greit...

Skrevet

Jeg tror nok vi har litt forskjellig definisjon av hva en myk hund er ja.

Kan du utdype hvordan hun roet seg? I hvilke situasjoner? :)

Hm, hun var høyt og lavt frem til da, både ute og inne. Makuleringsmaskin :P Hun begynte å roe seg inne. Men nå (6år) er hun fortsatt like energisk ute. Jeg tror mye var hormonelt, de fleste staffer jeg kjenner roer seg rundt toårsalder, men noe var nok også trening. Jeg merker at hun er mer fornøyd når hun får nok fysisk og mental mosjon :)

Skrevet

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener her? Mener du at hvorvidt en hund er myk eller ikke, har mest med oppdragelse som valp/unghund å gjøre?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" :P

 

 

Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare :)

Det er vel ikke noe å diskutere om rasen din er myk eller ikke i denne sammenhengen, men om den er myk eller ikke har heller ikke så mye med når den roer seg å gjøre. Det er ikke sånn at alle "harde hunder" er propell som unghunder og alle "myke" er rolige. Eller motsatt. Det er andre egenskaper som spiller inn der. Og selvfølgelig oppdragelse :)

De fleste hunder roer seg imidlertid når de blir ett par år. Hos noen tisper henger det sammen med løpetid. Men det er veldig individuelt.

Skrevet

Skjønner hva TS mener med hard og myk hund, og skjønte også det ville bli diskusjon rundt ordene ;)

Er ikke unaturlig å definere rasene i kategoriene hard og myk (i nøtta), er iallefall helt naturlig for meg. Vi gjør det hele tiden i hestemiljøet. Fjordhesten er en hard rase: de krever rammer, vil helst avgjøre dagens gjøremål selv, og er realtivt smarte når det kommer til å forstå ny lærdom. De blir også veldig egenrådig om de skjønner at rytter/håndterer ikke er leder.

Så har du f.eks Norsk Varmblods Ridehest: kapasitet så det holder, og går bare å tripper for å få gledet rytter med å gjøre det de blir bedt om. Passe dumme og willing på please, og happy.

Og samme deler jeg inn hunder.

Labbis: myk

Rottweiler: hard

CC/CCPP: myk

Bulldogg: hard

Puddel: myk

Shäfer: hard

BC: myk

Bullterrier: hard

En del raser er i grenseland, og vil være mer fifty-fifty

Skrevet

Jeg beklager, men jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener her? Mener du at hvorvidt en hund er myk eller ikke, har mest med oppdragelse som valp/unghund å gjøre?

Nei, omvendt. At det at hunden er vilter og uoppdragen ikke nødvendigvis har noe å gjøre med hvorvidt den er en myk eller hard hund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Skjønner hva TS mener med hard og myk hund, og skjønte også det ville bli diskusjon rundt ordene ;)

Er ikke unaturlig å definere rasene i kategoriene hard og myk (i nøtta), er iallefall helt naturlig for meg. Vi gjør det hele tiden i hestemiljøet. Fjordhesten er en hard rase: de krever rammer, vil helst avgjøre dagens gjøremål selv, og er realtivt smarte når det kommer til å forstå ny lærdom. De blir også veldig egenrådig om de skjønner at rytter/håndterer ikke er leder.

Så har du f.eks Norsk Varmblods Ridehest: kapasitet så det holder, og går bare å tripper for å få gledet rytter med å gjøre det de blir bedt om. Passe dumme og willing på please, og happy.

Og samme deler jeg inn hunder.

Labbis: myk

Rottweiler: hard

CC/CCPP: myk

Bulldogg: hard

Puddel: myk

Shäfer: hard

BC: myk

Bullterrier: hard

En del raser er i grenseland, og vil være mer fifty-fifty

Men dette har jo ingen ting med når unghunder av de forskjellige rasene roer seg å gjøre. Det er det som er poenget.

Rasen min er kjent for å være en utfordring som valp og unghund, men de regnes også som relativt myke hunder. Og det er minst like stor variasjon innad rasene. Jeg har en som definitivt ikke er myk, selv om han er en rase som skal være det (og jeg har en som er myk som smør, sånn bare i tilfellet noen tror jeg sier det fordi det er tøft). Den "myke" har vært mer "vill" og hyper som unghund enn den "harde", men den "harde" var en mer krevende og utfordrende unghund. Poenget mitt er at det ts spør om er veldig individuelt, men henger lite sammen med myk/hard.

Guest Gråtass
Skrevet

Det man mener med hardhet er hundens evne til å riste av seg et ubehag. Så jeg forstår ikke denne diskusjonen litt engang jeg..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...