Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Familien har en Kanindachs Langhåret tispe på 9 år (Cindy) Ho passer meg og min samboer fra idag siden familien er på ferie. I tillegg har vi just fått ei lita japansk spisshund tispe som nå er 3 mnd (kita) som har vært hos oss i en uke nå. Og hun går det veldig bra med. Kita og Cindy møtte hverandre 3. dagen, og de kommer sånn tålig godt overens.
Men til poenget så har Cindy de siste to ukene vært veldig slapp, vil ikke gå tur, spise, drikke. Ikke noen ting. Vi var til veterinæren med henne for 3 dager siden. Ingen ting var galt, da de tok prøver og bilder av hele ho. Hun har hatt hjernehinnebetennesle for noen år tilbake, men det er helt vekke. Veterinæren skulle egentlig kutte opp i buken for å se om det var noe som ikke stemte siden hun kjentes så stiv. Men vi fikk heller med oss smertestillende som vi skal gi henne hver dag og varer i 24 timer. Veterinæren rådet oss til at hun bare skulle ta det rolig. Men Cindy sjangler når hun går, og bakbeina hennes svikter. De sklir utover. Og hun velger de enkleste og raskeste løsningene som å gjøre fra seg rett utafor døra eller legge seg på den mest ubehagelige spotten. Vi er veldig bekymret med tanke på at veterinæren ikke sa noe var galt. Er det noen som har hørt noe lignende eller hva vi kan gjøre for å "trene henne opp igjen" ? :icon_redface::hmm:

Takk for alle svar!

Guest Belgerpia
Skrevet

Familien har en Kanindachs Langhåret tispe på 9 år (Cindy) Ho passer meg og min samboer fra idag siden familien er på ferie. I tillegg har vi just fått ei lita japansk spisshund tispe som nå er 3 mnd (kita) som har vært hos oss i en uke nå. Og hun går det veldig bra med. Kita og Cindy møtte hverandre 3. dagen, og de kommer sånn tålig godt overens.

Men til poenget så har Cindy de siste to ukene vært veldig slapp, vil ikke gå tur, spise, drikke. Ikke noen ting. Vi var til veterinæren med henne for 3 dager siden. Ingen ting var galt, da de tok prøver og bilder av hele ho. Hun har hatt hjernehinnebetennesle for noen år tilbake, men det er helt vekke. Veterinæren skulle egentlig kutte opp i buken for å se om det var noe som ikke stemte siden hun kjentes så stiv. Men vi fikk heller med oss smertestillende som vi skal gi henne hver dag og varer i 24 timer. Veterinæren rådet oss til at hun bare skulle ta det rolig. Men Cindy sjangler når hun går, og bakbeina hennes svikter. De sklir utover. Og hun velger de enkleste og raskeste løsningene som å gjøre fra seg rett utafor døra eller legge seg på den mest ubehagelige spotten. Vi er veldig bekymret med tanke på at veterinæren ikke sa noe var galt. Er det noen som har hørt noe lignende eller hva vi kan gjøre for å "trene henne opp igjen" ? :icon_redface::hmm:

Takk for alle svar!

Kom dere til veterinær igjen!! Når hunden blir dårligere og dårligere så er det jo noe galt, det kan være MASSE ting

Ring EIER og bli enig med dem om hva som skal gjøres!! ASAP

Skrevet

Det er en dachs, da regner jeg med at det ble sjekket for prolapser i ryggen? Hvis ikke, så bør det gjøres, helst før de begynner å "kutte opp buken".

Skrevet

Hvis de tok bilder av hele hunden så ville de vel sett en prolaps også?

Men ja, jeg ville definitivt kontaktet veterinær, evt en annen veterinær om denne fortsatt ikke tar det alvorlig.

Skrevet

Dette høres merkelig ut. Jeg ville definitivt tatt kontakt med en annen veterinær. Det er da tydelig at ting ikke er som de skal! :( Lykke til!

Skrevet

Som de andre sier her, jeg ville byttet veterinær og siden dachs er utsatt for rygglidelser som prolaps, ville jeg bedt ettertrykkelig om at det sjekkes. En liten prolaps kan kanskje være vanskelig å se på røntgen, men ha stor effekt på dyrets atferd og fysiske bevegelser. Prolaps hos mennesker er i hvert fall uhyre smertefullt! Har en mann som fikk prolaps i ryggen i 2008, og han lå i fosterstilling i flere måneder ute av stand til å røre seg stort pga smerter. Hunder tåler mer smerter enn vi gjør uten å vise det.

Så; det er ikke noe å nøle etter, gå til dyrlege igjen med en gang, når hunden åpenbart ikke er blitt bedre men heller verre. Konferer med foreldrene dine (som er eiere) så de vet om utviklingen og er villige til å betale for veterinærutgiftene.

Har du testet ut de smertestillende du fikk til hunden i første omgang, og hadde de evt ingen effekt?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Dette kan være alt fra livmorbetennelsr til prolaps. Det kan være borelia osv.

Skrevet

Vi var med henne til veterinæren igår. Vi måtte vente til neste uke så de skal være helt sikre på hva det kan være når de hører fra oss igjen, om åssen det har gått. Veterinæren sa det mest sannsynlig var prolaps ja. Så nå går vi å bærer henne rundt omkring og bare la henne hvile for å ikke bruke ryggen. Det er så vondt å se henne slik, da hun pleier å løpe rundt og leke med valpen vår på 3 mnd. Men da må jeg bare legge henne rett ned igjen og ta fra henne den gleden igjen og igjen... Utrolig frustrerende å måtte vente helt til neste uke med at de skal ta en ny sjekk på henne, og mest sannsynlig ta en operasjon. Får bare håpe på det beste for henne uansett :hmm:
Tusen takk for alle svar :icon_redface:

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi var med henne til veterinæren igår. Vi måtte vente til neste uke så de skal være helt sikre på hva det kan være når de hører fra oss igjen, om åssen det har gått. Veterinæren sa det mest sannsynlig var prolaps ja. Så nå går vi å bærer henne rundt omkring og bare la henne hvile for å ikke bruke ryggen. Det er så vondt å se henne slik, da hun pleier å løpe rundt og leke med valpen vår på 3 mnd. Men da må jeg bare legge henne rett ned igjen og ta fra henne den gleden igjen og igjen... Utrolig frustrerende å måtte vente helt til neste uke med at de skal ta en ny sjekk på henne, og mest sannsynlig ta en operasjon. Får bare håpe på det beste for henne uansett :hmm:

Tusen takk for alle svar :icon_redface:

En prolaps synes jo på røntgen - er det tatt røntgen av hunden?

Skjønner ikke greia - om hunden har så vondt at den ikke kan gå så må jo noe gjøres. Jeg hadde funnet meg en annen veterinær - ganske fort. Det der høres jo ikke bra ut i det hele tatt.

Guest Jonna
Skrevet

Vi var med henne til veterinæren igår. Vi måtte vente til neste uke så de skal være helt sikre på hva det kan være når de hører fra oss igjen, om åssen det har gått. Veterinæren sa det mest sannsynlig var prolaps ja. Så nå går vi å bærer henne rundt omkring og bare la henne hvile for å ikke bruke ryggen. Det er så vondt å se henne slik, da hun pleier å løpe rundt og leke med valpen vår på 3 mnd. Men da må jeg bare legge henne rett ned igjen og ta fra henne den gleden igjen og igjen... Utrolig frustrerende å måtte vente helt til neste uke med at de skal ta en ny sjekk på henne, og mest sannsynlig ta en operasjon. Får bare håpe på det beste for henne uansett :hmm:

Tusen takk for alle svar :icon_redface:

Har det ikke blitt gitt noe smertestillende? Kortison mot evt hevelse? Ingenting?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...