Gå til innhold
Hundesonen.no

And in the blue corner...


skoTner

Recommended Posts

Siden fruen bruker dagene sine på forumet her fant jeg ut at eneste alternativ var å registrere meg selv for å få kontakt med henne... Kjekt å kunne sende henne en PM når jeg vil at du skal hente et ekstra kakestykke til meg :thumbs:

Så, dette er meg:

26 år gammel født og oppvokst i sørlandsperlen Kristiansand S. Bodd de siste 10 årene i Andebu som ligger i indre Vestfold og bor nå i Oslo i ukene pga. jobb.

Utdannet i USA som "Computer Programmer Class A" som på Norsk heter "Systemutvikler".

Jobbet 6 år i Komplett.no frem til jeg i 2003 var med å startet Netshop ASA hvor jeg nå er daglig leder i Netshop Oslo avdelingen.

Bor sammen med min kjæreste Charlotte som dere kjenner fra forumet her og vært sammen med henne i 6 år.

På hundesiden av livet mitt:

Født sammen med hunder og ble vel mer eller mindre lagt i valpekassa i stedet for å få melk av mor. Min far lever og ånder for sine labradorer, noe som jeg har fått merke i min oppvekst.

Oppvokst sammen med Tanja som var en sort labradortispe. Bodde litt avsides på den tid så hun ble fort min beste venn og en jeg kunne tilbringe kjedelige dager sammen med. Tanja var på den tid på Norgestoppen som jaktretriverer og ble fort både Norsk Jaktchampion og Norsk Viltsporchampion.

Bilde av Tanja:

tanja.JPG

Etter å ha bodd i en familie med uttalige hunder har jeg opplevd det som er å oppleve innenfor jakt-retriever miljøet, og var aldri alene hjemme når far skulle avgårde med hundene. Jeg hang alltid på slep.

I 1994 ble Tandenbos (min fars kennel) Exclusive Embla født og ble fort min favoritthund og livsledsager. Jeg var med på alle skritt Embla tok hele sitt oppvekst og fikk være med henne helt til topps. Pr. i dag er Embla Norges mestvinnende jakt-retriever gjennom tidene hvor hun som allerede 2 år gammel ble kåret Norges Jaktretriever (1996). Årets Jaktretriever ble hun også i 1998 og 1999. Retrievermester i 1996, bronse i Europacuppen, Norgesmester i 1999 og avsluttet sin karriere som Veteranmester i 2002.

Embla ble også fort Norsk Jaktchampion i tillegg til Svensk Jaktchampion og Dansk Jaktchampion, noe som gjorde henne til Nordisk Jaktchampion.

Embla's resultatliste kan dere lese mer om her:

http://www.skotner.net/hauen/tandenbo/embla.htm

Og her er hun:

Embla2.jpg

Nå skal Charlotte og meg selv bringe vår egen hund Lisa i Emblas fotspor frem mot suksess. Lisa som dere kanskje også kjenner, vår Engelsk-importerte gullhåp som hver dag tar ett skritt videre på veien til toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...