Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva slags tannstell gir dere hundene deres?

Blondie er en 9 år gammel miniatyrhund med en del tannstein deretter. Vi var på tannsjekk rundt juletider og da sa dyrelegen at jeg burde gjøre henne vandt med å pusse tennene og komme inn for tannrens om ca er halvt år, altså nå. Hun virker ikke å ha vondt i munnen. Jeg tror neppe hun er noe lysten på tannpuss. Vi prøvde en periode, men det var ekkelt. Det er mulig jeg klarer å "tvinge" henne til det likevel. I tillegg har jeg unghunden Tidi som jeg ønsker å trene inn riktig tannstell hos om det trengs.

Jeg tenker mye på hva gjorde ulver? De pusset jo ikke tennene :P Spiste de bein? Er det nok for våre stueavlede ulver?

Skrevet

Ulven spiser ikke tørrfòr. Ulven blir vel heller ikke så gammel som hunden? Når ulvens munn blir dårlig, dør ulven, fordi munnen er dens våpen. Natulig seleksjon fører vel da til at det er de ulvene med sterkest munn, som lever lengst.

Gi henne rå bein å tygge på. Kylling er veldig fint!

Tvangspuss tennene på henne. Det gjør jeg med mine, i starten var det krig, nå bryr de seg ikke. De får alltid en dentasix eller bein etter tannpuss.

Skrevet

Karbohydrater er hvertfall snacks for plakkbakteriene, så en del tørrfôr kan gi en del mer plakk enn lavkarbo-fôr. Ulvene spiser svært lite karbohydrater ;) I tilleg spiser ulver rent kjøtt, fett og sener i store porsjoner. De må dytte tenna ned i kjøttet, og det sliper av plakk som gjør at det ikke får dannet seg tannstein. Dette er kanskje den viktigste forskjellen. Bein har lite å si for tannstein, for beina treffer stort sett bare tuppene av tenna, ikke oppe ved roten, hvor tannsteinen fester seg best.

Ico får en del kjøtt han må porsjonere selv (altså grave tenna ned i kjøttet), i tillegg til at han ikke får noe karbohydrater ellers siden han lever på vogh. Han er dog bare to år, og ingen minjatyr, men har ikke noe tannstein enda :)

Skrevet

@Puttiva Hvor kjøper du kjøtt som han må jobbe med å spise? Blondie vil neppe spise rått kjøtt, hun er for fin for sånn :lol: Hun får litt V&H nå, men det er bare i blandet tørrforet. Hun er veldig følsom for ulike for, men jeg kan jo prøve å bytte ut et av måltidene med V&H og se om hun tåler det. Tidi derimot kommer sikkert til å bli glad for kjøtt!

@Red Merle Tvangstannpuss it is! Så skal jeg lære Tidi å elske det!

  • Like 1
Skrevet

@Puttiva Hvor kjøper du kjøtt som han må jobbe med å spise? Blondie vil neppe spise rått kjøtt, hun er for fin for sånn :lol: Hun får litt V&H nå, men det er bare i blandet tørrforet. Hun er veldig følsom for ulike for, men jeg kan jo prøve å bytte ut et av måltidene med V&H og se om hun tåler det. Tidi derimot kommer sikkert til å bli glad for kjøtt!

@Red Merle Tvangstannpuss it is! Så skal jeg lære Tidi å elske det!

Matvarebutikken :P kjøper en del koteletter, kyllinglår etc på tilbud. Faktisk mye billigere å fôre på det enn f.eks tørrfôr. Men det er ikke fullverdig fôr, så jeg gir det bare som tillegg. 39kr/kg er ikke uvanlig på f.eks nakkekoteletter, og de er ganske store og. Nå i sommervarmen får han de fryst da. Da blir det enda litt mer å jobbe med :)

Å lære en ni år gammel prippen dame å bruke kjevene sine til det de er laget for, er nok ikke barebare. Da må du nok gå veien via å skjære det i små nok biter til at hun slipper å bruke kjevene, men lærer seg å like smaken. Så kan du etterhvert øke størrelsen på bitene, f.eks noen små og noen store i samme skål. Gi det gjerne litt oppvarmet, ikke rett fra kjøleskapet/fryseren, da er det lettere å like. Noen må til og med gå veien via å steke det raskt på utsiden for å i det hele tatt få dem til å spise kjøtt.

Guest Yellow
Skrevet

Råfôring var redningen for min hund ang. tannhelsen. Var noen år på rad etter at han ble voksen at det var nødvendig å fjerne tannstein årlig tiltross for ring som PlaqueOff daglig og tannpuss noen ganger ukentlig, etter at jeg kuttet tørrfôret har det ikke vært nødvendig på nå ganske mange år.

Men seig hud, større kjøttstykker, litt bein osv. er jo mye mer effektivt enn kvernet som VogH er, men VogH uten karbo i kosten ellers er gunstig for tannhelsen alene, og hvertfall om man gir det halvtint så det enda er hardt i midten.

Gir du tørt, som både gjerne har høy andel karbo og etterlater smuler i munnhulen, er det godt mulig du er nødt til å pusse hver eneste dag for å forebygge dannelse.

Skrevet

Billy får VH og vi pusser tre fire dager i uka. Han liker ikke pussinga men det er jo verst for han.

Han får koteletter og sånt også tidvis. Nå om sommeren får han fryste koteletter, eller VH i fryste blokker. Tannstell kamuflert. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...