Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for svar igjen, jeg tar et par telefoner i morgen og håper jeg får en time enten på veterinærhøyskolen eller groruddalen for utredning. :)

Håper dere får svar på hva dette er for noe! :)

Skrevet

Har dessverre ikke noe konstruktivt å komme med, men håper dere snart får et svar på hva det er for noe! :hug:

Håper dere får svar på hva dette er for noe! :)

Tusen takk, jeg tror jeg håper på svar og forklaring jeg og :) :)

@Marie : Tusen takk :)

Skrevet

Håper dere finner noe som er enkelt og greit å fikse,flotte Monti :wub: .

Jeg skal følge med her,en ung berner jeg kjenner peser også unormalt mye. Uansett temperatur og årstid.

Ekstremt mye egentlig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren.

Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen.

Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg.

De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker.

Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove.

Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Hei, jeg gidder ikke å lese alle svarene du får her - men om noen har nevnt det så beklager jeg å nevne det igjen. Men dette høres ut som EIC - eller exercise induced collapse - en form for anfall som utløses av stress og aktivitet og som er mest vanlig på retrievere - mest labrador, men også øvrige retrievere. Finnes også på en del gjeterhundraser.

Genet for dette lokalisert på retriever, sånn at det skal være mulig å teste for det.

Snakker man med retrieverfolk her i Norge og i Sverige så har INGEN hørt om det - men det er tydeligvis vanlig nok i statene til at det forskes på det.

Typisk for anfall er at hunden blir ubalansert og peser MASSE, ser nesten ut som om den har tenkt å stupe - den er dog helt klar, og vil gjerne fortsette aktiviteten.

http://www.vdl.umn.edu/ourservices/canineneuromuscular/eic/home.html

Skrevet

Hei, jeg gidder ikke å lese alle svarene du får her - men om noen har nevnt det så beklager jeg å nevne det igjen. Men dette høres ut som EIC - eller exercise induced collapse - en form for anfall som utløses av stress og aktivitet og som er mest vanlig på retrievere - mest labrador, men også øvrige retrievere. Finnes også på en del gjeterhundraser.

Genet for dette lokalisert på retriever, sånn at det skal være mulig å teste for det.

Snakker man med retrieverfolk her i Norge og i Sverige så har INGEN hørt om det - men det er tydeligvis vanlig nok i statene til at det forskes på det.

Typisk for anfall er at hunden blir ubalansert og peser MASSE, ser nesten ut som om den har tenkt å stupe - den er dog helt klar, og vil gjerne fortsette aktiviteten.

http://www.vdl.umn.edu/ourservices/canineneuromuscular/eic/home.html

Tusen takk for svar og link. Nå har jeg lest en del om det, og noe passer jo mens andre ting passer ikke. Så en del filmer og det ser ut som disse kollapsene gjerne tar litt tid. Dette skjedde på få sekunder og var like fort over. Men det kan kanskje komme i forskjellige grader og er absolutt noe som kanskje bør sjekkes - sånne tester er vel sikkert ikke så vanskelige å ta. Ser heller ikke helt at det kan ha noen sammenheng med pesing mer på et generelt grunnlag, som jeg leser (eller forstår, er ikke såå stødig engelsk). Takk igjen :)

Lykke til! Håper dere finner ut hva deg er, og at det ikke er alvorlig :)

Tusen takk :)

Veterinærhøyskolen og Grorud hadde ingenting før i august (førstnevnte hadde ingen konsultasjoner i juli og sistnevnte hadde ikke hjertespesialisten der for tiden pga ferie), så da blir det Oslo Dyreklinikk i morgen tidlig hos hun som var hjertespeialist eller noe sånt der, så får vi se om de finner noe mer..

  • Like 1
Skrevet

Fullstendig diagnose på hjertet får man ikke med mindre man tar en EKG, ultralyd kan kun gi visse indikasjoner.

Lykke til hos vet'n! Håper dere finner en lett løsning som gjør livet lettere for gutten og roer mammahjertet :)

Skrevet

Fullstendig diagnose på hjertet får man ikke med mindre man tar en EKG, ultralyd kan kun gi visse indikasjoner.

Lykke til hos vet'n! Håper dere finner en lett løsning som gjør livet lettere for gutten og roer mammahjertet :)

Takk, da skal jeg sørge for at vi får tatt EKG. Og takk, det håper jeg også :ahappy:

Skrevet

Tusen takk for svar og link. Nå har jeg lest en del om det, og noe passer jo mens andre ting passer ikke. Så en del filmer og det ser ut som disse kollapsene gjerne tar litt tid. Dette skjedde på få sekunder og var like fort over. Men det kan kanskje komme i forskjellige grader og er absolutt noe som kanskje bør sjekkes - sånne tester er vel sikkert ikke så vanskelige å ta. Ser heller ikke helt at det kan ha noen sammenheng med pesing mer på et generelt grunnlag, som jeg leser (eller forstår, er ikke såå stødig engelsk). Takk igjen :)

Jeg har også lurt på om det var EIC min gamle hund (kelpie) hadde, men der fikk jeg heller ikke symptomene til å stemme. Hun segnet om for så lite og så raskt, og var like raskt oppe igjen, og "anfallene" hadde en klar sammenheng med halsbåndet. Jeg tror noen antydet innsvevring i blodårer eller noe sånt, og jeg synes det iallfall høres logisk at årsaken hadde noe med blod til hjernen å gjøre. Hadde det vært nå så hadde jeg nok insistert på EKG.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du vil sjekke for EIC tar du en blodprøve hos nærmeste dyrlege, som sender den til lab.undersøkelse. De fleste dyrleger i Norge bruker Laboklin i Tyskland. Du får svar etter en uke -10 dager. Dette er en DNAtest. Hvis hunden er affisert, er det ingenting å gjøre, bare lev med det.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

@soelvd

Huff :| Skjønner at du er bekymret! Jeg ville nok stått på for å få tatt både EKG og DNA-test, og sist men ikke minst; opplys oppdretter om dette med en eneste gang.

Skrevet

Takk for flere gode innspill :)

@soelvd

Huff :| Skjønner at du er bekymret! Jeg ville nok stått på for å få tatt både EKG og DNA-test, og sist men ikke minst; opplys oppdretter om dette med en eneste gang.

Takk for innspill. Oppdretter er selvsagt informert :)

Skrevet

Ferdig hos dyrlegen for i dag. Vi kom ikke så mye lenger. Hun mente i utgangspunktet at det var unødvendig å sjekke hjertet på nytt med ultralyd siden det allerede er gjort for to år siden og hun ikke hørte noen bilyd. og tok heller røntgen av lunger og hjerte. På røntgen viste det seg imidlertidig at hjertet er litt for stort. Derfor må det tas ultralyd med EKG men det må gjøres i morgen fordi han var sedert nå. Hun tok en kikk allikevel og fant noe lekkasje mellom hjertekamrene, men dette kunne se helt annerledes ut når han er våken. Hun mente uansett at funnene ikke var noe som ville få han til svime av.

I tillegg ble det tatt full blodprøvesjek, alle verdier fine. Urinprøve ble tatt (den var vedig grumsete, så hun var spent på hva den viste) og stoffskifte sjekkes også. Hun tok også en kikk på de andre organene, alle var fine.

Ellers syntes hun han var merkelig tynn i pelsen og dessuten hadde rare, "hengete" testikler, men det har jo ikke nødvendigvis noen sammenheng :)

Da da blir det ultralyd med EKG i morgen.

Ellers fikk han kvalmende mye skryt av alle vi møtte på fordi han hadde så fine muskler, var så slank og fin og et skikkelig prakteksempel for rasen :ahappy:

Skrevet

Han ER jo et prakteksempel :-D :-D

krysser fingrene for at dere finner ut hva som er galt med han :-) Hengette testikler er vell ikke så uvanlig? spesielt i varme temperaturer.

Skrevet

Monti er nok en av de flotteste goldenene jeg har sett i løpet av et relativt langt liv, skjønner godt du fikk masse skryt! Men tvi tvi imorgen, håper du kan få noen svar!

Skrevet

Tusen takk dere :flowers:

Han har forøvrig vært myyye roligere i ettermiddag og kveld, etter at han ble sedert også vekket igjen. Rare greier, kan kke huske å ha sett han pese så lite før.

Skrevet

Hvordan gikk det idag?

Tja, de klarte ikke se noe unormalt på ultralyd med EKG. Men anbefalte ny ultralyd om et år nettopp fordi hjertet ER litt for stort. Ellers har han en slags "masse" på brystet, som de kan se på røntgen. Antageligvis en fettansamling. De trodde kanskje dette lufterør (pusterør?) og hjertet litt lenger opp (vanligvis er det mer "rom" mellom hjertet og brystet) og at dette kan forårsake pesingen. Men det er ingen grunn til besviming så der er vi like langt. Venter på svar på stoffskifte i tillegg.

Fettansamling var det ingenting å gjøre noe med, mennesker kan visst også ha det. IKke mulig å trene bort sa hun, og han er jo slank nok fra før av.

Så, vel, vi er jo på en måte litt nærmere, men.. :icon_confused:

Skrevet

Hm... Det finnes ingen spesialister du kan dra til da? :) Vet ikke om jeg selv hadde slått meg til ro med svarene du har fått hos veterinær :)

Skrevet

Hm... Det finnes ingen spesialister du kan dra til da? :) Vet ikke om jeg selv hadde slått meg til ro med svarene du har fått hos veterinær :)

Spesialist på hva? HUn her er spesialist på ultralyd og hjerte..

Skrevet

Spesialist på hva? HUn her er spesialist på ultralyd og hjerte..

Ah, det hadde jeg ikke fått med meg, jeg trodde du var hos "almenveterinær" :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...