Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse eller ikke hilse på hunder i bånd?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Cujo er ikke høflig nok til den slags. Så nei, det blir bare tull. Han vil helst bare fly rundt om han får hilse på andre og det passer dårlig når han er i bånd. Venus derimot er veldig ok for det meste, men veldig arrogant, så hun er jo ikke noe spennende å hilse på for andre, så som oftest nei der også. Jeg mener jo det ikke har noe særlig for seg å la hunder hilse i bånd, for så å bare gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi oppsøker aldri andre, men treffes vi på smal sti, snakker med eier el. får Ida hilse om jeg synes den andre hunden ser ok ut. Nora får hilse om løse hunder kommer bort, og da gir jeg henne slakt bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Man må ha en balansegang. Jeg tror nesten alle mine hunder har fått hilse på røtt og råte til å begynne med - dog har jeg nok ubevisst sett an hundene vi har møtt, men jeg har ikke hatt problemer med utagering på noen hund. Noah har jo blitt flydd i flere ganger også, og han utagerer allikevel ikke. Jeg tror mye har med hvordan vi takler uhell å gjøre. For mange er det vanskelig å riste av seg stresset når hunden har en dårlig erfaring, og da vil man neste gang ha feil "energi" (eneste gangen jeg tenker at Cæsar Millan ikke bare snakker tull he he he he) og det plukker hunden opp. Og klart, er den litt skjør i utgangspunktet så blir det ikke noe bedre da.

Da er det bedre å la være å hilse i bånd (som egentlig er en uting fremmede hunder imellom) :)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Helt for den - og jeg er usikker på hvor høflig jeg er der jeg forsøker å holde orden på tre hunder som har såååå lyst til å hilse..... blir mer fresing "vi trener på å la være å hilse"

Problemet mitt når Noah var liten var at han var så teddybjørn søt og så innmari blid at alle skulle hilse, både to og firbente - når han så ble stor og hans noe voldsomme væremåte ble litt mindre sjarmerende så ville ingen hilse - sleit lenge med å få han til å forstå at "nei, vi skal ikke hilse på alle". Når jeg fikk Hermine så slapp vi unna mye fordi Noah var stor og hårete og ikke så attraktiv å hilse på, men hun har hilst på tilstrekkelig mange til at hun har skyhøye forventninger til møter med hunder - om det er fordi hun synes det er gøy eller fordi hun øyner sjansen til å styrke sitt eget ego vet jeg ikke.

Med ny valp i hus, og altså hund nummer 3, kjenner jeg at å hilse i bånd begynner å bli skikkelig uaktuelt - så vi har begynt allerede nå å trene på å passere uten å hilse. Vi har tre "hundevenner" som vi alltid sier hei til på tur - husvertens boxer og Hermines to mopsekavalerer. Det er bare Hermine som hilser på boxeren (Noah er redd for den ha ha ha ha), mopsegutta hilser på alle, men Noah er litt stor og voldsom så han får bare si hei mens H får seg en lekerunde.

Alle andre hunder går vi forbi, og det fryder meg å se at puddelen ikke har noen forventinger til møtende hunder - jeg håper det forblir sånn.

Mine får for øvrig heller ikke hilse på hunder når de går løs - kun de vi omgås regelmessig - ser ingen grunn til at de skal leke med fremmede. Først og fremst så er de en liten flokk selv - dernest så trenger vi ikke flere hundevenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedregelen er at vi ikke gjør det, men her ikke noe veldig strikt på det. Ser an situasjon og kroppspråk. Ønsker å unngå stramt-bånd-hilsing, så ofte slipper jeg bare båndet så sant jeg er der jeg kan. Var mer restriktiv på det i verste hormomella-fjortis tid, men nå som han er voksen er jeg ikke SÅ nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hilser sjeldent når hundene er i bånd, mest fordi jeg ikke er så hypp på å snakke med et hvert menneske vi møter bare fordi vi begge har hund :P De ytterst få gangene vi hilser på hunder i bånd, så er det enten noen vi kjenner (som JeanetteH), eller så er det noen vi stadig passerer, så jeg har sett an hvordan de oppfører seg flere ganger før først, hunder som f.eks legger seg ned i jakt/gjeting får ikke hilse på mine hunder samme hvor hyggelig eieren deres mener den er. Eneste unntaket der er en staff som fikk hilse på Nora en gang vi var på tur alene (vanligvis har vi jo med minst en hund til), han legger seg alltid ned i jaktmodus fordi han visstnok er glad i damer (tisper på fire bein altså :P ). Veit ikke helt hvorfor jeg brøyt prinsippet mitt akkurat da, kanskje fordi dama som går med staffen alltid hilser og prøver å ta kontakt, og jeg tenkte at om han skulle være en kødd, så var hun stor og kjapp nok til å komme seg unna uten altfor mye skade :P Det gikk bra det, han er bare overivrig og litt voldsom, så Nora overså han uten at det ble noe styr av det :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, den ene gangen Tinka fikk hilse, så har jo bikkja lus! Altså, dette ble feil. Den ene gangen en fremmed hund får hilse på Tinka, er mer riktig. Hun driter i hilsing, stort sett. Ærre mulig. Han klødde så mye, sa mannen, ETTER at de hadde hilst. Det tok meg ti sekunder å stille diagnose. Ja, det kan jeg ikke bebreide noen. Min fortreffelige evne som diagnostiker på amatørnivå, altså. Men å ikke sjekke ut bikkja for lus, våteksem, sopp, er jo rimelig sløvt om du så må til dyrlegen å gjøre det. Uansett, hyppig, varig og intens kløe betyr noe og skal ikke ignoreres. Og i samme slengen kan du jo rulle inn flexi'n til du vet om det er smittsomt.

Endret av ida
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tar selv ikke initiativ til å hilse i bånd.

Om andre tar initiativ til det, avgjør min hund selv om han vil hilse i bånd, om da eier er høflig, og den andre hunden virker å ha et vennligsinnet språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om andre spør pent før de slipper fram hunden pleier jeg å gi klikk+godbit, dvs sier ok, slipper hunden, og slår av en prat. Med mindre det er en dachs. Som regel blir det alltid hilsing hvis vi treffer en berner da :P En gang en løs norfolk terrier eller noe sånt kom løpende bort slapp jeg opp båndet med det resultat at den satt tennene i buken på min, som hylte og hoppet de to meterne kobbelet tillot unna. Så jeg foretrekker flexi eller ingen bånd hvis hilsing. Folk som slipper bikkjene sine rett bort uten å spørre ser vi på som en øvelse i fvf med forstyrrelser.

Sent from my LG-P990 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilser ikke i bånd nå med mindre det er noen vi møter ofte og det er en tispe. Det er vel forsåvidt bare èn av disse oppi her nå :P Den typiske forvarselen på at noen kanskje vil hilse er de som roper fra noen meters avstand "er det en hannhund?" da enten i et halvnervøst tonefall (har hannhund selv som kanskje ikke er verdens hyggeligste), eller i et svært forventningsfullt tonefall (har da tispe og håper jeg har hannhund- for da er det jo selvsagt at det går bra…). Jeg hunden min er IKKE særlig hyggelig og derfor ikke får hilse på noen. De fleste tar tegninga da..
Ellers går jeg tydelig ut av veien for "flexitantene", dere vet, de som aldri hanker inn hunden sin og har de leeengste flexibåndene, hihi (bruker flexi selv og da ;)).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Hvorfor mener du det er viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som slipper hunden bort npr jeg går med tre som åpenbart ber fremmede hunder om å dra deg vekk.

Mine får hilse i bånd om vi skal gå tur med folk. Men generelt har jeg inntrykk av at det er mer stress enn glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å være superstreng enn så lenge, men er nøye på at de hundene hun får hilse på er snille. Hun er nå 5 mnd og _veldig_ forsiktig med andre hunder. Legger seg på rygg og viser tydelig at hun har bare gode hensikter. Men hun skal bli en seriøs dame (tror jeg?), så vi gjør det like selvfølgelig å gå forbi som å hilse, slik at vi ikke skaper oss et passeringsproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...