Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden har begynt med noe nytt i det siste...

Når vi går tur og hun ser andre hunder nærme seg legger hun seg pladask ned. Kanskje 40 meter unna legger hun seg langflat på magen og åler seg resten av veien mot den andre hunden. (Ser ganske så komisk ut, og hun får selvfølgelig oppmerksomhet fra den andre hundeeieren som tar det som en invitasjon til hilsing) Når den andre hunden kommer for å hilse ligger hun like langflat og logrer som en gal, før hun snurrer rundt på ryggen og blir snusa på. Når hun er ferdig med å bli snust på spretter hun opp og vil leke. De fleste hundeeiere jeg treffer sier jeg har en veeeldig underdanig hund, eller at hun har den rareste oppførselen de har sett :P Og nesten alle med han-hund er bombesikre på at hun har løpetid på grunn av måten deres han-hund reagerer på oppførselen hennes. Nå har hun begynt å gjøre slik med mennesker også... Joda, jeg har trent mye "ikke hopp, men sitt før hilsing" når vi treffer folk, men kan ikke tro at det har ført til "ligg paddeflat hver gang du ser hund eller folk" :icon_confused:

Lurer litt på hva dere tror om denne merkelige hilserutinen? :P

På vanlige gåturer med god tid går det jo helt fint, av og til får hun hilse, av og til ikke, da må jeg vente til de har gått langt nok unna, så reiser hun seg og går videre. Når hun ligger nede er hun urikkelig. Hun som vanligvis er matvrak, enser ikke godbiter eller noe. Har prøvd å løfte henne opp, men når hun først har inntatt liggeposisjon er det ikke mulig... Men altså, dette er jo tross alt bedre enn før når hun dro som en gal for å komme bort og hilse, hoppe og pote ned de vi møtte.

Bare litt travelt hvis vi har dårlig tid eller er på joggetur, da blir det mer intervalltrening kan man si :thumbsdown:

Skrevet

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Skrevet

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Kanskje jeg ikke har skjønt helt hva dempende signal betyr, men er det dempende signal når hun helt tydelig har sinnsykt lyst til å hilse på den andre? Demper hun sin egen iver etter å hilse...? Eller demper den andres lyst til å hilse på henne? (har bare såvidt lest om dette)

Skrevet

Kan være begge deler. Demping kan brukes både som et signal til den andre hunden, men også for å dempe seg selv og eget stress/forventninger. :)

Skrevet

Det kan også være typisk unghund(som varer hele livet)-taktikk, det å legge seg ned og deretter bykse "gøyalt" fram når den de venter på er nærme nok, eller å åle seg langsmed bakken.

Uhyre irriterende når eier ikke skjønner at den byksinga ikke er spesielt veloppdragent eller at den ålinga ikke akkurat gir grunnlag for et likeverdig møte og en sjøl går tur med bikkjer som holder seg på beina. :P

Hvis du vil at hun skal få hilse på folk og hunder på denne måten, så er det jo bare å la henne holde på, men jeg ville fått min hund på beina og trent passering. Jeg synes det er slitsomt om ethvert møte med andre skal bli tidkrevende og styrete sånn du beskriver her. :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Jeg ser faktisk flere hunder som legger seg ned i en form for gjeting eller jakt i møte med andre hunder, enn som bruker det som dempende signal. Mye mulig dette faktisk er demping da, siden hun snur seg over på rygg for å bli snusa på når de kommer nær, men det blir litt for enkelt å si at alle hunder som legger seg demper. Min gjorde definitivt ikke det da han holdt på sånn. Han gjeta, og det er en ekstremt uhøffelig måte å møte andre hunder på. Han fikk ikke lov da, når jeg bare skjønte hva han drev med. Han gjeta med å legge seg, så jeg gav han en kommando (sitt og se på meg) som ikke var forenelig med hans gjeting. Nå har jeg brutt den aderferden, og vi har ikke sånt tull i møte med andre hunder mer, selv uten kommando :)

Skrevet

Min hund gjør også det der.. Hun er nå 1 år og 3 mnd, og har gjort det helt siden hun var liten. Ganske irriterende når jeg helst vil gå, men hvis jeg gjør det så blir hun bare dratt langs bakken. Det ser jo heller ikke så veldig smart ut :P Blir bare stående til den andre hunden har gått langt nok unna så vi kan fortsette med turen vår :P Hun gjør det ikke på absolutt alle, men veldig mange :ahappy:

Skrevet

De fleste hunder vil kunne møte andre på det viset noen ganger, men som Tabris sier så lærer de seg fort hva som lønner seg. Ikke bare har denne handlingen en effekt på de møtende hundene, men den sjarmerer jo eierne i senk også. Hvermansen vet jo at den viser underdannig adferd, og føler seg da med en gang tryggere på at dette er en snill hund, og det er større sjanse for at de vil hilse (og la hunden sin hilse).

Så selv om adferden i utgangspunktet kan ha vært litt usikkerhet eller demping av egen iver, så behøver det ikke å være noe annet enn en godt innlært og veldig lønnsom hilseteknikk.

Skrevet

Ja, jeg tror også det er en lønnsom hilseteknikk. Den andre slipper jo hunden sin rett bort når den andre ligger nede. Man får jo ikke stoppet det ved å gå videre. Hos min hund tror jeg det er en kombinasjon av "åååh dette var litt spennendeee" og "mammaaaaa stoooopp, vi må hilseeee!".....

Skrevet

Kjenner til den! Har en labrador som holder på slik..og forrige eiere synes det var sjarmerende/slitsomt, i den rekkefølgen. Jeg opplever at han bruker det som et virkemiddel for å få hilse. Han er dødssosial - og oppnår nærmest alltid i hilsing på denne måten fordi han er tung (når han legger ned 30 kg er det ikke bare bare få det opp igjen) og fordi møtende opplever det som vennlig.

Jobber med avlæring. Kontakt FØR man treffer den adnre hunden kan funke. Om de kommer brått på drar jeg han bare med meg, gjerne med en godbit oppunder nesa for kontakt..

Skrevet

Ja hun har nok egentlig lært seg at det lønner seg veldig for å få hilse.... For hun er ekstremt sosial og har kjempelyst å hilse på alt og alle :P

Skrevet

Min og er sånn i blant, men lar han ikkje hilse når han oppfører seg sånn. Minst mulig hilsing på fremmede, igrunn. Men det er veldig irriterende med folk som er sånn "åå så søt og snill", og slipper sin bort til oss uten engang å spørre. Trur eg må bli litt tøffare på å gi beskjed når eg ikkje vil hilse. Blir lite passeringstrening når eg er heime på bygda litt, lurer på korleis det blir tilbake i byen

Men trur eg skal prøve å alltid ha med litt ekstra gode godbiter også starte kontakttrening i god tid før passering, så kan eg kanskje få vekk den bakkeklistringa med endel trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...