Gå til innhold
Hundesonen.no

Legger seg ned når vi treffer andre...


Feline
 Share

Recommended Posts

Hunden har begynt med noe nytt i det siste...

Når vi går tur og hun ser andre hunder nærme seg legger hun seg pladask ned. Kanskje 40 meter unna legger hun seg langflat på magen og åler seg resten av veien mot den andre hunden. (Ser ganske så komisk ut, og hun får selvfølgelig oppmerksomhet fra den andre hundeeieren som tar det som en invitasjon til hilsing) Når den andre hunden kommer for å hilse ligger hun like langflat og logrer som en gal, før hun snurrer rundt på ryggen og blir snusa på. Når hun er ferdig med å bli snust på spretter hun opp og vil leke. De fleste hundeeiere jeg treffer sier jeg har en veeeldig underdanig hund, eller at hun har den rareste oppførselen de har sett :P Og nesten alle med han-hund er bombesikre på at hun har løpetid på grunn av måten deres han-hund reagerer på oppførselen hennes. Nå har hun begynt å gjøre slik med mennesker også... Joda, jeg har trent mye "ikke hopp, men sitt før hilsing" når vi treffer folk, men kan ikke tro at det har ført til "ligg paddeflat hver gang du ser hund eller folk" :icon_confused:

Lurer litt på hva dere tror om denne merkelige hilserutinen? :P

På vanlige gåturer med god tid går det jo helt fint, av og til får hun hilse, av og til ikke, da må jeg vente til de har gått langt nok unna, så reiser hun seg og går videre. Når hun ligger nede er hun urikkelig. Hun som vanligvis er matvrak, enser ikke godbiter eller noe. Har prøvd å løfte henne opp, men når hun først har inntatt liggeposisjon er det ikke mulig... Men altså, dette er jo tross alt bedre enn før når hun dro som en gal for å komme bort og hilse, hoppe og pote ned de vi møtte.

Bare litt travelt hvis vi har dårlig tid eller er på joggetur, da blir det mer intervalltrening kan man si :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Kanskje jeg ikke har skjønt helt hva dempende signal betyr, men er det dempende signal når hun helt tydelig har sinnsykt lyst til å hilse på den andre? Demper hun sin egen iver etter å hilse...? Eller demper den andres lyst til å hilse på henne? (har bare såvidt lest om dette)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også være typisk unghund(som varer hele livet)-taktikk, det å legge seg ned og deretter bykse "gøyalt" fram når den de venter på er nærme nok, eller å åle seg langsmed bakken.

Uhyre irriterende når eier ikke skjønner at den byksinga ikke er spesielt veloppdragent eller at den ålinga ikke akkurat gir grunnlag for et likeverdig møte og en sjøl går tur med bikkjer som holder seg på beina. :P

Hvis du vil at hun skal få hilse på folk og hunder på denne måten, så er det jo bare å la henne holde på, men jeg ville fått min hund på beina og trent passering. Jeg synes det er slitsomt om ethvert møte med andre skal bli tidkrevende og styrete sånn du beskriver her. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det å legge seg når man møter en hund er et temmelig sterkt dempende signal. Kan være hun har gjort det en gang eller to og sett at det har funket fjell, og dermed lagt til seg det som en vane. Hunder kan også få "favoritter" av ulike dempende signaler alt etter som hva som funker for dem. :)

Jeg ser faktisk flere hunder som legger seg ned i en form for gjeting eller jakt i møte med andre hunder, enn som bruker det som dempende signal. Mye mulig dette faktisk er demping da, siden hun snur seg over på rygg for å bli snusa på når de kommer nær, men det blir litt for enkelt å si at alle hunder som legger seg demper. Min gjorde definitivt ikke det da han holdt på sånn. Han gjeta, og det er en ekstremt uhøffelig måte å møte andre hunder på. Han fikk ikke lov da, når jeg bare skjønte hva han drev med. Han gjeta med å legge seg, så jeg gav han en kommando (sitt og se på meg) som ikke var forenelig med hans gjeting. Nå har jeg brutt den aderferden, og vi har ikke sånt tull i møte med andre hunder mer, selv uten kommando :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør også det der.. Hun er nå 1 år og 3 mnd, og har gjort det helt siden hun var liten. Ganske irriterende når jeg helst vil gå, men hvis jeg gjør det så blir hun bare dratt langs bakken. Det ser jo heller ikke så veldig smart ut :P Blir bare stående til den andre hunden har gått langt nok unna så vi kan fortsette med turen vår :P Hun gjør det ikke på absolutt alle, men veldig mange :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder vil kunne møte andre på det viset noen ganger, men som Tabris sier så lærer de seg fort hva som lønner seg. Ikke bare har denne handlingen en effekt på de møtende hundene, men den sjarmerer jo eierne i senk også. Hvermansen vet jo at den viser underdannig adferd, og føler seg da med en gang tryggere på at dette er en snill hund, og det er større sjanse for at de vil hilse (og la hunden sin hilse).

Så selv om adferden i utgangspunktet kan ha vært litt usikkerhet eller demping av egen iver, så behøver det ikke å være noe annet enn en godt innlært og veldig lønnsom hilseteknikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror også det er en lønnsom hilseteknikk. Den andre slipper jo hunden sin rett bort når den andre ligger nede. Man får jo ikke stoppet det ved å gå videre. Hos min hund tror jeg det er en kombinasjon av "åååh dette var litt spennendeee" og "mammaaaaa stoooopp, vi må hilseeee!".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den! Har en labrador som holder på slik..og forrige eiere synes det var sjarmerende/slitsomt, i den rekkefølgen. Jeg opplever at han bruker det som et virkemiddel for å få hilse. Han er dødssosial - og oppnår nærmest alltid i hilsing på denne måten fordi han er tung (når han legger ned 30 kg er det ikke bare bare få det opp igjen) og fordi møtende opplever det som vennlig.

Jobber med avlæring. Kontakt FØR man treffer den adnre hunden kan funke. Om de kommer brått på drar jeg han bare med meg, gjerne med en godbit oppunder nesa for kontakt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min og er sånn i blant, men lar han ikkje hilse når han oppfører seg sånn. Minst mulig hilsing på fremmede, igrunn. Men det er veldig irriterende med folk som er sånn "åå så søt og snill", og slipper sin bort til oss uten engang å spørre. Trur eg må bli litt tøffare på å gi beskjed når eg ikkje vil hilse. Blir lite passeringstrening når eg er heime på bygda litt, lurer på korleis det blir tilbake i byen

Men trur eg skal prøve å alltid ha med litt ekstra gode godbiter også starte kontakttrening i god tid før passering, så kan eg kanskje få vekk den bakkeklistringa med endel trening.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...