Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hva som er lurest å gjøre med dette for at dette skal gå så greit som mulig.

Mynte er nå 13 mnd og unghund. Hun har ikke fått løpetid enda.

Jeg oppfatter henne som en dominant type hund, men litt usikker også.

I dag møtte vi naboens hund, 6 mnd gammel av medium størrelse. De fikk hilse etter mitt ønske og jeg hadde Mynte i bånd pga størrelsesforskjellen og den andre hunden var litt redd (den var løs). Etter hvert som de hadde roet seg ned og den andre ble mer trygg og turte å komme bort og fikk luktet litt på hverandre, begynte Mynte å lukte valpen i rumpen og da begynte hun å jukke med hele kroppen i lufta. Ikke på den andre, bare " av seg selv". Det gjorde hun flere ganger så jeg fjernet henne når hun begynte. Hun var rolig i væremåten, bare jokket.

Det jeg ser for meg er at hvis jeg slipper Mynte løs med en slik hund, så vil hun "bølle" og ego-booste seg selv med tanke på at det er en mindre hund, og yngre hund og Mynte ikke har så god selvtillig men samtidig vil være boss/kontrollere. Så jeg føler at disse to ikke bør få være løs sammen på en god stund.

Jeg tenker at hun kan være løs med voksne hunder i stedet og ikke lik alder og yngre, pga hun da kan prøve seg og hersje med dem og kanskje bitche.

Det er jo en psykisk utvikling i gang nå, og jeg ønsker at hun skal bli en så hyggelig hund som mulig som voksen, men jeg er litt små usikker på hva som blir rett og hva jeg bør unngå. Hun hisser seg veldig opp når hun ser andre hunder, knurrer og bjeffer masse. Det er vanskelig å få kontroll på henne, og jeg oppfatter dette som usikkerhet (?). Hun har aldri opplevd negative hendelser med andre hunder, så dette syns jeg er litt rart, men mulig hun rett og slett har møtt for lite hunder?

Skrevet

Typisk stress, de kan jo kave seg opp selv om de ser rolige ut, og grunnene kan være mange, jeg ville gjort som du tenker, hold henne unna alle som gjør at hun oppfører seg på en negativ måte og slipp henne sammen med de hun klarer og være sammen med uten å koke i hodet. Treff gjerne hunder som hun synes er litt vanskelig, men gå da heller en tur sammen i bånd enn å hilse/leke. :)

  • Like 3
Skrevet

Jukking KAN være seksuelt betinget også, problemet er vel bare at en del folk tror det alltid er det, når det ofte er stress.

Ellers synes jeg du tenker riktig, hun kan være sammen med voksne hunder og trenger ikke å få mulighet til å bølle rundt med de yngre/mindre.

Skrevet

Men er jukking stress uansett? Bare lurer, for har bare hørt forklaringen stress når hunder har jukket, enten på andre hunder eller folk. (ja forutenom seksuellt)

Ja jeg vil påstå at det er stress, men stress kan jo være så mangt. De kan bli stressa fordi de er litt usikre, fordi det er noe "rart" med enkelte hunder (synes dem), det kan være høye forventninger etc etc. Men det bunner jo stort sett i det samme, hunden kaver seg opp fordi den takler noe i situasjonen dårlig=stress som igjen fører til overslagshandling, som hos noen er jukking..

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jukking kan jo strengt tatt være dominans også, men jeg tviler sterkt på at unghunden din jokker i lufta i dominans når den møter en valp :lol: Stress og seksuelt motivert er mye mer vanlig.

At hun bjeffer og maser ved passeringer trenger heller ikke være usikkerhet. Det kan også være at hun bygger opp forventning til den andre hunden som ikke blir utløst og derfor går over i frustrasjon eller stress.

Hva som er hva er umulig å si for en gjeng som sitter på et forum og aldri har sett hunden :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...