Gå til innhold
Hundesonen.no

Roe ned forventninger


Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Altså han jeg har får forventninger av alt og gjør ting dårlig av den grunnen. HAn blir høy på stress blir vell best å forklare.

Jeg har til nå forholdt meg i ro til han puster roligere før vi gjør en forventet handling. Men så er det bare det at han får jo jubelforventninger bare han skal ut og tisse.

Har dere noen andre tips som også kan jekke han litt ned? Da taes dem i mot med takk. Når jeg får han litt ned på stress så klarer han å gjøre tingene jeg vil han skal gjøre og jeg slipper ringelyden i øret fordi han har vært såpas ivrig.

Skrevet

Hva med å gjøre de tingene som han er vant med at vil føre til noe, men så ikke gjøre dét. F.eks om å ta på seg jakke utløser stress, så ta på det jakke ofte, men ikke gjøre noe mer ut av det. Sitt i sofaen med jakke. Bryte mønsteret og bryte forventningene.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Han virker ikke stresset til vanlig, men det er jo forventninger samme hva vi gjør for noe. Og det er den høye forventningen jeg vil ha ned. Ta på seg jakka og sette seg i sofaen må jeg vente med til høsten:) Går i sandaler og går rett ut. Ikke altid han har band når vi går ut heller. Altså jeg varierer på hvordan vi går ut døra og det er like forventninger. Og ja det virker som forventninger og dem er der om vi har gjort mye ller ite i løpet av dagen.

Ja riktig aktivitet hvor mye og hvor lenge med hva. Har ikke funnet nøkellen der, vi varierer med alt fra ikke noe til tur i band til lydiget til appoer trening til sykkeltur til løpeløs(begrenset nå ved bandtvang) til kløvturer og godbitball og sikekrt litt til jeg ikke kommer på. Ser jeg er på rett sporet med å vente han ut. Men morro å få andre tips også.

Altså skal vi trene en plass og begge er i bilen så peser han så bilen rister og jeg har ventet til han har roet seg ned før jeg har gått ut av bilen, Jeg har også ventet med å ta han ut før han puster rolig. Og da var det mye lettere med kontakt og treningen var mer velykket. Men må se på andre ting også. Han er hjemme alene ten å ødelegge som han gjorde av kjedsomhet i starten av livet

Skrevet

Det er vell bare å skru på tålmodigheten og begynne å dempe det.. Samt sette noen krav når han kaver seg opp. Og generell trening på stresshåndtering og driftsveksling..

Skrevet

Ha med deg en bok eller telefonen med noe spill på (eller hundesonen :P ) hver gang du skal noe med hunden. Med én gang han begynner å stresse fordi han skjønner hva som skal skje, avbryter du all aktivitet og begynner å lese/spille i stedet (dette med å ha noe annet å gjøre selv er bare for at du ikke skal gå på veggen av kjedsomhet og for at du skal klare å være tålmodig nok til å vente ut hunden). Når han er i rett modus igjen, kan du fortsette. Jeg har sittet noen timer ulike steder i gangen og oppgangen vår og spilt sudoku på telefonen, fordi en viss valp ble litt for glad fordi vi skulle ut på tur/trening ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva med å gjøre de tingene som han er vant med at vil føre til noe, men så ikke gjøre dét. F.eks om å ta på seg jakke utløser stress, så ta på det jakke ofte, men ikke gjøre noe mer ut av det. Sitt i sofaen med jakke. Bryte mønsteret og bryte forventningene.

Det funker neppe så lenge de flere ganger om dagen faktisk går ut når hun tar på jakke og sko. Det blir litt som å ignorere en atferd og samtidig gi respons på den flere ganger om dagen. Hunden drar seg heller mer opp i forventningene om kanskje nå? Ikke denne gangen. Men Nå da? Ikke nå heller. Men NÅ da? JAAAAAA!! Nå da? Ikke nå? Osv osv. De får den utløsningen hver gang de faktisk går ut, og da virker det ofte mot sin hensikt. Om man ikke gjør det hele tida da. Kler på seg 50 ganger om dagen så hunden ikke orker å reagere (men istedenfor finner andre signaler på når de faktisk skal ut :lol: )

Jeg ville passa nøye på at jeg ikke trekker meg opp selv og begynner å styre for at hunden er spinnvill, og så ville jeg lagt på lydighet i disse situasjonene og jobba med ro i øvelsene. F.eks sitte mens du kler på deg, tar på halsbånd og kobbel. Og så jobbe med ro i sitten. Ikke utløs sitten med værsågod løp tulling ut, men krev at den skal sitte rolig på andre siden av døra også. Ikke bare sitte stille, men sitte rolig. Synke litt sammen i kroppen og puste skikkelig. Og så over i å gå fot før den får en rolig frikommando når han er der du vil ha han. Ikke bruk for mange forskjellige øvelser i starten, og hunden må kunne øvelsene i seg selv.

Du trenger ikke dempe forventningene, du må styre dem og hjelpe hunden til å styre dem :)

Guest lijenta
Skrevet

Det er vell bare å skru på tålmodigheten og begynne å dempe det.. Samt sette noen krav når han kaver seg opp. Og generell trening på stresshåndtering og driftsveksling..

Kravene blir dårlig gjenomført når han kaver seg opp. Han er omtrent to forkjellige hunder når han er oppkavet og når han er i ro.

Tolmodighetet er skrudd på, vville bare se om det var andre innfalsvinkler enn den jeg har klart å se og ja mobilen er en fin fin ting å bruke til å dra ut tiden med @Pim

@Snusmumriken jeg er bestandig rolig etter hva jeg hører så der vet jeg ikke hva som trekker han opp.

Hn er en morsom fyr som faktisk han ha sine egene løsninger på ting men du hverden å stor forskjell det gjorde med å teste ut at han skulel puste roligere. Å sitte med alle fire labbene i bakken gulvet er nesten umulig når han har høye forventninger, han sitter men hopper opp og ned med forlabbene. Setter ejg til krav da så smisker han skikkelig. Men skal se om det å bruke mer sitt inne før døra går opp og sitt mens jeg låser og sant kan gjøre at han ikke kaver seg opp med en gang

Skrevet

Kjenner meg så godt igjen og det eneste rådet jeg har er lydighet og det er ikke type klikk og gobit-lydighet. Forventningene skal ligge på bånn til dette ... det er ikke noe moro, og det er innmari slitsomt, men vi slipper hyperstressa hund. Asti er noe ala din type vil jeg tro, og han må ligge i gangen mens jeg tar på meg sko og finner frem alt det andre, så må han sitte for å ta på seg halsbånd og bånd. Sitte til jeg har fått surret meg ferdig. Ut går han på min høyre side og det er strengt forbudt å gå foran med noe mer enn hode. Slik går vi 2-300 meter, så får han slippe frem. Starter han med spinnoff så er det rett tilbake på plassen sin, og vi går enda noen hundre meter. Dette er etter 4 år den beste løsningen så langt. Nix er roligere, Asti er roligere og jeg er rolig. Så da er vi rolige alle sammen og jeg slipper tanken på å omplassere en av dem fordi de fyrer hverandre så opp.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Godt å lese at jeg er inen på rett sporet her men har ikke tenkt lydigheten i samme grad som blir nevnt her. Og lydighet med bare godbit glem det, er ikke en godbit som er stabilt god nok til å tre i mellom forventningene

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg avbrøt aktivitet jeg - i alle fall i sånne dagligdagse situasjoner, som f.eks. når vi skulle ut - det ble jo ett sirkus uten like på et tidspunkt, og dermed så måtte jeg gjøre noe for ellers hadde jeg sparket bikkjene til himmels. Så med mindre de forholder seg HELT rolig når jeg begynner å kle på meg så går jeg og setter meg igjen, det skjer ingenting - enhver tendens til aktivitetshøyning i settinger som "ut på tur" "på med halsbånd" eller "ut av døra" - medfører at jeg avbryter tenkt aktivitet og heller går ut alene og tar en røyk.
Det tok i en periode ekstremt lang tid å komme seg ut på tur, men det har funka - de har fortsatt forventning til tur, men de klarer å beherske seg, så nå står de pent å venter mens jeg kler på meg, mens de får på halsbånd, og de stopper når de kommer på utsiden av døren og venter rolig til jeg får låst, og så går vi ..............
Jeg har ikke kunnet bruke korrigering for da har Noah - som din - blitt sånn hypersmisk og bare MYE verre enn bare gira liksom. MEN - jeg har konsekvent brukt timeout på mine hunder (nettopp pga. av en smule lettantennelig belger som roterte rundt sin egen akse om jeg ble sur), sånn at de har forståelse for konseptet at når aktivitet opphører så er det fordi de må stoppe å tenke seg om.

Det hender innimellom - om jeg pakker leker i tursekken osv. - at forventningene blir litt høye, men nå holder det med å si rolig "slapp av" så setter de seg pent ned og venter uten mas.

Skrevet

Kravene blir dårlig gjenomført når han kaver seg opp. Han er omtrent to forkjellige hunder når han er oppkavet og når han er i ro.

Tolmodighetet er skrudd på, vville bare se om det var andre innfalsvinkler enn den jeg har klart å se og ja mobilen er en fin fin ting å bruke til å dra ut tiden med @Pim

@Snusmumriken jeg er bestandig rolig etter hva jeg hører så der vet jeg ikke hva som trekker han opp.

Hn er en morsom fyr som faktisk han ha sine egene løsninger på ting men du hverden å stor forskjell det gjorde med å teste ut at han skulel puste roligere. Å sitte med alle fire labbene i bakken gulvet er nesten umulig når han har høye forventninger, han sitter men hopper opp og ned med forlabbene. Setter ejg til krav da så smisker han skikkelig. Men skal se om det å bruke mer sitt inne før døra går opp og sitt mens jeg låser og sant kan gjøre at han ikke kaver seg opp med en gang

Det er jo her tålmodigheten kommer inn. Du må bare ikke gi deg før han greier å gjennomføre. Skal du ut feks så ikke slipp han ut før han faktisk er rolig (ikke belønne forventningene hans), at han skal være rolig er kravet, så får du bare vente til han lander nok til å gjennomføre. Begynner du og sette krav til slikt i "alt" du gjør i hverdagen så vil han etterhvert lande litt. Fordi han lærer og veksle/håndtere stresset/iveren, også i andre situasjoner enn i gangen før man skal ut på tur.

Skrevet

Altså han jeg har får forventninger av alt og gjør ting dårlig av den grunnen. HAn blir høy på stress blir vell best å forklare.

Jeg har til nå forholdt meg i ro til han puster roligere før vi gjør en forventet handling. Men så er det bare det at han får jo jubelforventninger bare han skal ut og tisse.

Har dere noen andre tips som også kan jekke han litt ned? Da taes dem i mot med takk. Når jeg får han litt ned på stress så klarer han å gjøre tingene jeg vil han skal gjøre og jeg slipper ringelyden i øret fordi han har vært såpas ivrig.

Jeg synes @Belgerpia har en kjempebra beskrivelse av løsningen. Å begynne å "dempe" stressa hunder og ta hensyn så de ikke stresser seg opp, har jeg null tro på. Det ender bare med at du tripper rundt på tærne av redsel for å skape forventninger og holde roen, mens hunden aldri lærer å kontrollere seg selv.

Tvert imot må du vise hunden at ro = tur og moro, mens stress og kav = nada.

Hvordan du gjør det avhenger av situasjonen. I begynnelsen er det kanskje greit å finne noen små ting som må til før en handling, for så å kreve mer etterhvert som han skjønner poenget .. sånn at dere kommer noen vei fort, mener jeg. Det blir jo som en doggie-zen/selvkontrolløvelse hvor tur og aktivitet er belønningen :-)

Skrevet

Min lille valpis har begynt å stresse seg opp og bjeffe osv når vi skal ut, og når vi har kommet, og det jeg har gjort er å sette krav til lydighet. Skal vi gå ut må du sitte pent først, og vente til jeg har tatt på sko, og du må sitte rolig når jeg kobler på kobbel, og når jeg åpner døra. Du får ikke lov å gå ut før jeg sier vær så god, og før jeg slipper deg løs så må du gå pent ved min venstre side med kontakt. Dette har fungert gull, og forventningen er nå at man må sitte og se på Muttern før man får lov å ha det gøy. Stress og bjeffing har blitt minimert i løpet av fem dager med trening, og dette på en 4,5 mnd gammel valp. Jeg har vært ekstremt konsekvent og svart/hvitt, og har jeg sett det minste tegn på uønsket atferd, så har jeg kommandert sitt. Jeg har selvfølgelig belønnet all ønsket atferd (har gått med endel tubeost de siste dagene), men har hun vært for høy til å høre på meg, så har jeg gitt henne en liten dult i siden og bedt henne følge med.

Lykke til! :)

Guest lijenta
Skrevet

Ja jeg vet at jeg skal få det til. Han har selv i sin iver stortsett vært veldig enkel. Men ser tydelig at noe må gjøres nå for å få oss videre i dressuren san at vi kan konkurere i apport elelr lydighet eller jakt.

Noe lydighet har jeg hatt hele tiden men tipepr på at jeg må bli mer petimeter enn det jeg er nå. Og det merkelige med han er at å ta tak i halsskinnet og bromme litt funker til å roe han ned når han kaver seg opp.

Mange intressante ting og ser jeg har tankene i rett retning og det er godt. FOr får jeg ned forventningene så er han faktisk lettlært og da er det jo morrro. Vi startet vel på hver vår planet når det gjaldt sammarbeid så vi har kommet langt til nå

TOlmodigheten min er mange ganger oppskrytt, derfor veldig viktig å se at det er tolmodigheten som skal til på flere enn han her

Skrevet

Han er jo bare ung enda så du skal jo ikke se bort ifra at han kommer til å lande litt av seg selv etterhvert også. Men du må nok jobbe litt for det samtidig, det er ikke bare plankekjøring å ha mye hund heller.

Guest lijenta
Skrevet

Han er jo bare ung enda så du skal jo ikke se bort ifra at han kommer til å lande litt av seg selv etterhvert også. Men du må nok jobbe litt for det samtidig, det er ikke bare plankekjøring å ha mye hund heller.

Syntes det er spennede å ha mye hund jeg da :) Ja jeg må jobbe med å roe han ned til det nivået hvor vi får mest kontakt og foreløpig når jeg ahr klart det så har han vært topp å jobbe med

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...