Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjerme tispe etter parring


ipadda
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Gjør som normalt i hverdagen både med trim og annet, trim justerer de selv etterhvert.

Men drar de ikke med på noen stevner/utstillinger o.l. hvor det er ekstremt mange potensielle smittekilder både i form av kroppsvæsker og andre hunder direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies ihvertfall på andre dyr og mennesker at aktivitet som de er vant med er greit. Er man godt trent så er det ingenting i veien for å fortsette med høyt aktivitetsnivå frem til kroppen/formen sier ifra, Men man bør la vær å øke aktivitetsnivå nevneverdig. Utstillinger og stevner har jo stor risk for smitte, så det kan det være lurt å holde seg unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ukene etter Zelda ble parret var hun og Linda hjemme alene når det var masse sprengning på dagtid i boligområdet vårt (huset ristet) og vi måtte kommisjonsmåle henne på utstilling - 5 fine valper ble født. Hadde hun absorbert valpene av det så hadde det kanskje vært like greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Tror vi er ganske like der i grunn. Har aldri latt vær å reise på utstilling de første 3 ukene etter parring... Men jeg er vel litt sånn "jaja, det går sikkert bra" av meg. Har aldri hatt syke valper, har hatt 3 dødfødte valper dog - men 2 av dem døde i fødselskanalen på vei ut. 3 mann var bare 72 gram og nesten død og umulig å holde liv i - alle 3 fra store kull (7 + 8 + 8 )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er jo risiko man snakket om og ikke at tispene blir automatisk smittet.

Smitterisikoen vil jeg våge påstå har økt betraktelig siste 10 årene med tanke på åpne grenset.

Det er ikke så lenge siden det ikke var normalt å høre russere og øst-europeere på int utstillinger i Norge. Nå tenker man ikke over det en gang. Og de kan bringe med seg mer andre sykdommer eller andre stammer.

Personlig så koster det meg ingenting å unngå at det faktisk blir en faktor som har potensiale å skade valpene.

På lik linje som gravide unngår feks enkelte retter/mattyper selv om de Antagelivis aldri kommer til å bli syk, så er det en risiko tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første korthårscollietispe ble lånt ut til oppdretter i Finland for å ha valper der, og hun ble stilt ut i Finland fire uker drektig. Finsk championat ble det, og 8 friske valper kom det noen uker senere :-). Vi tenkte aldri på at det skulle være spesielt risky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tatt noen særlige hensyn etter paring. Sef. passet på å overholde grensa for hvor langt ut i drektigheten de kan stille på prøver. Mosjonsmengde og bruk begrenser seg jo selv siste ukene.

Ellers har jeg inntrykk av at de som ikke har hatt noe særlig med kull ofte mener mest om dette temaet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No når eg var å para mi tispe tok eg ikkje noko spesielle hensyn i ettertid. Har deltatt på rallystevne og sprunge på fjellet. Det er først No, i siste trimester Me må roe litt ned. Ho seier tydelig ifrå sjølv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leves det et normalt liv med aktivitet som det pleier så lenge de vil. Men jeg skjermer for utstilling i forhold til smitte. Vi har mye mer åpne grenser enn tidligere og alle land er ikke så heldig som Norge i forhold til sykdommer så det er en grei forsikring tenker jeg. :) For min del foretar jeg ikke en risikovurdering på at andre sier det går bra for de har aldri opplevd noe.

Noen burde kanskje skjermes mot sin egen ammehjerne. Men for meg blir det en forskjell på en internasjonal utstilling og feks en blodsporprøve, der får du ikke det samme smittepresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...