Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette har vært oppe i noen tråder her på sonen i det siste, så da tenkte jeg at det kunne være greit å lage egen tråd.

Hvordan gjør du det med parret tispe? Tar du noen hensyn, er det ting du ikke gjør med en potensielt drektig tispe?

Skrevet

Tar de ihvertfall ikke med inn på store innendørs utstillinger. Ute kan man evt. skjerme de litt mer. Utover det bruker jeg de som normalt fram til de selv "sier ifra" at de vil trappe ned.

Skrevet

Holdt hu og de andre hundene i huset borte fra utstillinger og når hun var rundt 4 uker på vei var det båndturer.

Guest Jonna
Skrevet

Gjør som normalt i hverdagen både med trim og annet, trim justerer de selv etterhvert.

Men drar de ikke med på noen stevner/utstillinger o.l. hvor det er ekstremt mange potensielle smittekilder både i form av kroppsvæsker og andre hunder direkte.

Skrevet

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Skrevet

Dette er jeg også veldig nysgjerrig på! Har både prata med folk som holder tispa fullstendig i ro de første par ukene, mens en instruktør jeg hadde på kurs dro på jaktprøve med bikkja dagen etter parring :lol: Så jeg har inntrykk av at det er forskjeller ute å går ja :P

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

Skrevet

Det finnes jo de som parrer på utstillingen og viser bikkja i ringen etterpå og, jeg hadde ikke tatt sjangsen, men så er kanskje jeg litt hønemor da :P

:lol: DA er man ivrig!!

Skrevet

Det sies ihvertfall på andre dyr og mennesker at aktivitet som de er vant med er greit. Er man godt trent så er det ingenting i veien for å fortsette med høyt aktivitetsnivå frem til kroppen/formen sier ifra, Men man bør la vær å øke aktivitetsnivå nevneverdig. Utstillinger og stevner har jo stor risk for smitte, så det kan det være lurt å holde seg unna.

Skrevet

I ukene etter Zelda ble parret var hun og Linda hjemme alene når det var masse sprengning på dagtid i boligområdet vårt (huset ristet) og vi måtte kommisjonsmåle henne på utstilling - 5 fine valper ble født. Hadde hun absorbert valpene av det så hadde det kanskje vært like greit.

Skrevet

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Skrevet

Jeg var nok en skikkelig slurvete tispeeier den gangen jeg parret tispa mi. Et par dager etter parring var vi på internasjonal utstilling i Sverige (stilte ikke da, men var med hannhundeier). Jeg kan ikke huske at jeg gjorde noe annet spesielt heller, og tispa var også med på utstillingstur bare et par uker før termin (det var rasespesial da, så det var jo ikke så mange hunder der). Det ploppet ut 14 friske valper....

Og første tispa Willy parret, ble stilt på Dogs4All dagen etter... var ikke noe stress, det :).

Tror vi er ganske like der i grunn. Har aldri latt vær å reise på utstilling de første 3 ukene etter parring... Men jeg er vel litt sånn "jaja, det går sikkert bra" av meg. Har aldri hatt syke valper, har hatt 3 dødfødte valper dog - men 2 av dem døde i fødselskanalen på vei ut. 3 mann var bare 72 gram og nesten død og umulig å holde liv i - alle 3 fra store kull (7 + 8 + 8 )

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Det er jo risiko man snakket om og ikke at tispene blir automatisk smittet.

Smitterisikoen vil jeg våge påstå har økt betraktelig siste 10 årene med tanke på åpne grenset.

Det er ikke så lenge siden det ikke var normalt å høre russere og øst-europeere på int utstillinger i Norge. Nå tenker man ikke over det en gang. Og de kan bringe med seg mer andre sykdommer eller andre stammer.

Personlig så koster det meg ingenting å unngå at det faktisk blir en faktor som har potensiale å skade valpene.

På lik linje som gravide unngår feks enkelte retter/mattyper selv om de Antagelivis aldri kommer til å bli syk, så er det en risiko tilstede.

Skrevet

Min første korthårscollietispe ble lånt ut til oppdretter i Finland for å ha valper der, og hun ble stilt ut i Finland fire uker drektig. Finsk championat ble det, og 8 friske valper kom det noen uker senere :-). Vi tenkte aldri på at det skulle være spesielt risky.

Skrevet

Aldri tatt noen særlige hensyn etter paring. Sef. passet på å overholde grensa for hvor langt ut i drektigheten de kan stille på prøver. Mosjonsmengde og bruk begrenser seg jo selv siste ukene.

Ellers har jeg inntrykk av at de som ikke har hatt noe særlig med kull ofte mener mest om dette temaet??

Skrevet

Behandler tispene mine som normalt fremtid "det motsatte er bevist" :) etter ul og bekreftet drektighet utsetter jeg de for mindre stress. (bussturer, byturer, herjing med ukjente hunder osv)

Skrevet

Jeg "lager" jo mitt første kull i disse dager, og jeg kommer ikke til å behandle Imouto noe annerledes enn vanlig, bortsett fra at hun ikke trenger å dra på noe voldsomt med kløving og klatring akkurat.

Skrevet

No når eg var å para mi tispe tok eg ikkje noko spesielle hensyn i ettertid. Har deltatt på rallystevne og sprunge på fjellet. Det er først No, i siste trimester Me må roe litt ned. Ho seier tydelig ifrå sjølv..

Skrevet

Her leves det et normalt liv med aktivitet som det pleier så lenge de vil. Men jeg skjermer for utstilling i forhold til smitte. Vi har mye mer åpne grenser enn tidligere og alle land er ikke så heldig som Norge i forhold til sykdommer så det er en grei forsikring tenker jeg. :) For min del foretar jeg ikke en risikovurdering på at andre sier det går bra for de har aldri opplevd noe.

Noen burde kanskje skjermes mot sin egen ammehjerne. Men for meg blir det en forskjell på en internasjonal utstilling og feks en blodsporprøve, der får du ikke det samme smittepresset.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...