Gå til innhold
Hundesonen.no

Endrer oppførsel etter hvem som er hjemme


Recommended Posts

Skrevet

Beklager den rare overskriften :P Det er noe rart med Meesha synes jeg. Han ser ut til å "endre seg" alt etter hvem som er hjemme. Jeg og min samboer er de eneste som bor i leiligheten.

Når kun jeg er hjemme ligger Meesha som regel og sover. Han er så og si helt umerkelig. Tigger ikke, stjeler ikke, oppfører seg rett og slett eksemplarisk.

Når kun sambo er hjemme inviterer Meesha han mer til lek enn han gjør med meg, men stort sett er han rolig slik som når kun jeg er hjemme.

Når vi begge to er hjemme er Meesha en vandrer, han maser, stjeler fra bordet, tigger (av sambo, ikke av meg), hopper opp etter sambo når han sitter i stolen og biter han i klærne, sleiker mye på meg, piper dersom en av oss går ut av rommet osv. Det er likt enten vi bare sitter stille på hver vår PC, eller om vi prater, ler, spiser etc. Når Meesha blir ape slik som dette blir jeg skikkelig irritert og han får tydelig beskjed om å legge seg. Da ligger han i bare få sekunder før han løper til sambo og da begynner sambo å "trøste" ("ja jeg vet du har lyst til å leke, men vi kan ikke gjøre det nå" dere skjønner :P).

Poenget er: hvorfor er Meesha så mye mer urolig når begge menneskene hans er hjemme? Hva kan jeg gjøre for å ha den rolige fine hunden min samtidig som jeg faktisk kan tilbringe tid med min egen kjæreste hjemme i vår egen stue uten å bli gal?

Jeg har sagt til sambo at han ikke må trøste, for det er IKKE synd i hunden når han får beskjed om å legge seg. Jeg har også bedt sambo ikke gi han mat når han spiser (men det går ikke inn), ikke herje med han inne osv.

Skrevet

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Skrevet

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Skrevet

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Ikke ukjent problem nei :P Samme om Thorvald har lyst på mat fra oss hjemme tigger han aldri med lyd der, hos svigers og hos mine foreldre derimot :teehe: "han får ikke altså", særlig :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...