Gå til innhold
Hundesonen.no

Endrer oppførsel etter hvem som er hjemme


Gjest
 Share

Recommended Posts

Beklager den rare overskriften :P Det er noe rart med Meesha synes jeg. Han ser ut til å "endre seg" alt etter hvem som er hjemme. Jeg og min samboer er de eneste som bor i leiligheten.

Når kun jeg er hjemme ligger Meesha som regel og sover. Han er så og si helt umerkelig. Tigger ikke, stjeler ikke, oppfører seg rett og slett eksemplarisk.

Når kun sambo er hjemme inviterer Meesha han mer til lek enn han gjør med meg, men stort sett er han rolig slik som når kun jeg er hjemme.

Når vi begge to er hjemme er Meesha en vandrer, han maser, stjeler fra bordet, tigger (av sambo, ikke av meg), hopper opp etter sambo når han sitter i stolen og biter han i klærne, sleiker mye på meg, piper dersom en av oss går ut av rommet osv. Det er likt enten vi bare sitter stille på hver vår PC, eller om vi prater, ler, spiser etc. Når Meesha blir ape slik som dette blir jeg skikkelig irritert og han får tydelig beskjed om å legge seg. Da ligger han i bare få sekunder før han løper til sambo og da begynner sambo å "trøste" ("ja jeg vet du har lyst til å leke, men vi kan ikke gjøre det nå" dere skjønner :P).

Poenget er: hvorfor er Meesha så mye mer urolig når begge menneskene hans er hjemme? Hva kan jeg gjøre for å ha den rolige fine hunden min samtidig som jeg faktisk kan tilbringe tid med min egen kjæreste hjemme i vår egen stue uten å bli gal?

Jeg har sagt til sambo at han ikke må trøste, for det er IKKE synd i hunden når han får beskjed om å legge seg. Jeg har også bedt sambo ikke gi han mat når han spiser (men det går ikke inn), ikke herje med han inne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord: jeg må begynne å oppdra mannfolket mitt bedre, og ikke hunden? :lol:

Ikke ukjent problem nei :P Samme om Thorvald har lyst på mat fra oss hjemme tigger han aldri med lyd der, hos svigers og hos mine foreldre derimot :teehe: "han får ikke altså", særlig :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...