Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Berner sennen på fôr!


Solberg
 Share

Recommended Posts

Hei og hå!:)

Er det noen her så kan hjelpe meg? Har ein herlig Berner sennen gutt på 3 1/2 år, som jeg var å hentet for 1 uke siden. Han har bodd hos ein oppdretter og blitt brukt som avlshund. Vist jeg ikke tar feil, så var de rundt 10-15 hunder der! Når jeg hentet han var han veldig redd. Jeg så på hunden at den så mager ut! (Har vert til dyrlege å fått helse sjekk denne uken, det viste seg at den veide 42 kg, å normal vekt er 55-60 kg!)

Men etter timene gikk, begynte han å bli trygg på meg, nå klarer han seg ikke uten meg! Går jeg ut med bosset, springer han at og frem i huset og leter etter meg. Hunden er veldig redd for andre folk, spesielt menn. Hunden blir knurrete og redd når min samboer kommer hjem fra arbeid, virker som hunden ikke gjennkjenner han! De går over ens etter en stund, selv om det var 8 timer siden han var hjemme, da var de venner!

HVA KAN JEG GJØRE?? Vil jo kunne ta me meg hunden over alt!

Har holdt på med Berner senere i noen år nå, men aldri opplevd noe så galt som dette!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har hentet denne berner sennenen med grunn av at den ikke har det bra osv, så burde du starte som om han var valp? Kanskje naturtrening, og trene rolig med menn- la han ta kontakt.

Syns uansett ikke du bør levere han tilbake der.. :/ Ring mattilsynet, de vil gjøre noe med det mest sannsynlig med tanke på antall hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, mitt beste råd, lever han tilbake/omplasser/avliv alt etter som hva som er aktuelle alternativer. Slike problemer kan være ytterst vanskelige å få vekk, om over hodet mulig og det er ikke koselig å leve med i mellomtiden. Jeg har selv en slik hund nå, og etter 2,5 år er det fortsatt ikke en hund jeg kan ta med "over alt" og slappe av, tross mye fremgang. Det kan bli bedre eller det kan bli verre, ettersom han blir mer seg selv igjen etter miljøbyttet. Å gå fra flokk til alene kan også skape en del nye problemer som ikke har vært der før når hunden ikke lenger har noen andre å støtte seg på. Jeg er utrolig glad i hunden min, men jeg hadde ikke gjort det samme igjen.

Men skal dere trene så gjelder det å gjøre ting positivt. Når dere kommer hjem, ignorer hunden til den er rolig og trygg, få gjester til å gjøre det samme, å oppsøke hunden eller å initiere kontakt med en usikker hund (selv hvor velmenende det er) er ikke betryggende for hunden. Ta den med over alt ut i miljø, bevæpnet med godbiter for å gi positive inntrykk. Gi den tid og ro til å omstille seg å bli trygg i sitt nye hjem. Vær tålmodig og grei, samtidig som dere er konsekvente og setter grenser for hunden. Utfordre litt og litt mer av ting som er skummelt (litt som er ekkelt, men ikke for mye i gangen) bruk positiv belønning, vær støttende og oppmuntrende. Gi han daglige turer og litt å bryne hodet sitt på. Hjemme alene trening er bare å starte på nytt, da han antagelig ikke har vært alene før (ettersom det var mange andre hunder der han kom fra), og han er en usikker hund på en ny plass (trenger sikkert litt ekstra tid og trening).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for det første er det kanskje ikke så rart at hunden ikke liker å være alene om den er vant til å gå i flokk. Det er ikke sikkert problemet har vært kjent av den grunn engang.

At den er tynn kan jo også komme av andre årsaker enn at den er mishandlet, sultet eller whatever.

Snakk med oppdretter du - det er jo denne som eier hunden om du har den på for. Du kan ikke fatte noen beslutninger annet enn om du skal levere den tilbake (evt om du synes det er et oppdrag for mattilsynet), siden det ikke er din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svara!:)

Komme til å gji han ein kjangs. Har sett utrulig stor forbedring denna veko!:) så trur nok detta komme til å gå veldig fint.

Va heima aleine for første gang i dag. Følte me han på web cam mens eg va på jobb. Å då låg han barre å såv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...