Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei og hå!:)

Er det noen her så kan hjelpe meg? Har ein herlig Berner sennen gutt på 3 1/2 år, som jeg var å hentet for 1 uke siden. Han har bodd hos ein oppdretter og blitt brukt som avlshund. Vist jeg ikke tar feil, så var de rundt 10-15 hunder der! Når jeg hentet han var han veldig redd. Jeg så på hunden at den så mager ut! (Har vert til dyrlege å fått helse sjekk denne uken, det viste seg at den veide 42 kg, å normal vekt er 55-60 kg!)

Men etter timene gikk, begynte han å bli trygg på meg, nå klarer han seg ikke uten meg! Går jeg ut med bosset, springer han at og frem i huset og leter etter meg. Hunden er veldig redd for andre folk, spesielt menn. Hunden blir knurrete og redd når min samboer kommer hjem fra arbeid, virker som hunden ikke gjennkjenner han! De går over ens etter en stund, selv om det var 8 timer siden han var hjemme, da var de venner!

HVA KAN JEG GJØRE?? Vil jo kunne ta me meg hunden over alt!

Har holdt på med Berner senere i noen år nå, men aldri opplevd noe så galt som dette!!

Skrevet

Hvis du har hentet denne berner sennenen med grunn av at den ikke har det bra osv, så burde du starte som om han var valp? Kanskje naturtrening, og trene rolig med menn- la han ta kontakt.

Syns uansett ikke du bør levere han tilbake der.. :/ Ring mattilsynet, de vil gjøre noe med det mest sannsynlig med tanke på antall hunder..

Skrevet

Først og fremst, mitt beste råd, lever han tilbake/omplasser/avliv alt etter som hva som er aktuelle alternativer. Slike problemer kan være ytterst vanskelige å få vekk, om over hodet mulig og det er ikke koselig å leve med i mellomtiden. Jeg har selv en slik hund nå, og etter 2,5 år er det fortsatt ikke en hund jeg kan ta med "over alt" og slappe av, tross mye fremgang. Det kan bli bedre eller det kan bli verre, ettersom han blir mer seg selv igjen etter miljøbyttet. Å gå fra flokk til alene kan også skape en del nye problemer som ikke har vært der før når hunden ikke lenger har noen andre å støtte seg på. Jeg er utrolig glad i hunden min, men jeg hadde ikke gjort det samme igjen.

Men skal dere trene så gjelder det å gjøre ting positivt. Når dere kommer hjem, ignorer hunden til den er rolig og trygg, få gjester til å gjøre det samme, å oppsøke hunden eller å initiere kontakt med en usikker hund (selv hvor velmenende det er) er ikke betryggende for hunden. Ta den med over alt ut i miljø, bevæpnet med godbiter for å gi positive inntrykk. Gi den tid og ro til å omstille seg å bli trygg i sitt nye hjem. Vær tålmodig og grei, samtidig som dere er konsekvente og setter grenser for hunden. Utfordre litt og litt mer av ting som er skummelt (litt som er ekkelt, men ikke for mye i gangen) bruk positiv belønning, vær støttende og oppmuntrende. Gi han daglige turer og litt å bryne hodet sitt på. Hjemme alene trening er bare å starte på nytt, da han antagelig ikke har vært alene før (ettersom det var mange andre hunder der han kom fra), og han er en usikker hund på en ny plass (trenger sikkert litt ekstra tid og trening).

  • Like 2
Skrevet

Tja, for det første er det kanskje ikke så rart at hunden ikke liker å være alene om den er vant til å gå i flokk. Det er ikke sikkert problemet har vært kjent av den grunn engang.

At den er tynn kan jo også komme av andre årsaker enn at den er mishandlet, sultet eller whatever.

Snakk med oppdretter du - det er jo denne som eier hunden om du har den på for. Du kan ikke fatte noen beslutninger annet enn om du skal levere den tilbake (evt om du synes det er et oppdrag for mattilsynet), siden det ikke er din hund.

Skrevet

Tusen takk for svara!:)

Komme til å gji han ein kjangs. Har sett utrulig stor forbedring denna veko!:) så trur nok detta komme til å gå veldig fint.

Va heima aleine for første gang i dag. Følte me han på web cam mens eg va på jobb. Å då låg han barre å såv :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...