Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Berner sennen på fôr!


Solberg
 Share

Recommended Posts

Hei og hå!:)

Er det noen her så kan hjelpe meg? Har ein herlig Berner sennen gutt på 3 1/2 år, som jeg var å hentet for 1 uke siden. Han har bodd hos ein oppdretter og blitt brukt som avlshund. Vist jeg ikke tar feil, så var de rundt 10-15 hunder der! Når jeg hentet han var han veldig redd. Jeg så på hunden at den så mager ut! (Har vert til dyrlege å fått helse sjekk denne uken, det viste seg at den veide 42 kg, å normal vekt er 55-60 kg!)

Men etter timene gikk, begynte han å bli trygg på meg, nå klarer han seg ikke uten meg! Går jeg ut med bosset, springer han at og frem i huset og leter etter meg. Hunden er veldig redd for andre folk, spesielt menn. Hunden blir knurrete og redd når min samboer kommer hjem fra arbeid, virker som hunden ikke gjennkjenner han! De går over ens etter en stund, selv om det var 8 timer siden han var hjemme, da var de venner!

HVA KAN JEG GJØRE?? Vil jo kunne ta me meg hunden over alt!

Har holdt på med Berner senere i noen år nå, men aldri opplevd noe så galt som dette!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har hentet denne berner sennenen med grunn av at den ikke har det bra osv, så burde du starte som om han var valp? Kanskje naturtrening, og trene rolig med menn- la han ta kontakt.

Syns uansett ikke du bør levere han tilbake der.. :/ Ring mattilsynet, de vil gjøre noe med det mest sannsynlig med tanke på antall hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, mitt beste råd, lever han tilbake/omplasser/avliv alt etter som hva som er aktuelle alternativer. Slike problemer kan være ytterst vanskelige å få vekk, om over hodet mulig og det er ikke koselig å leve med i mellomtiden. Jeg har selv en slik hund nå, og etter 2,5 år er det fortsatt ikke en hund jeg kan ta med "over alt" og slappe av, tross mye fremgang. Det kan bli bedre eller det kan bli verre, ettersom han blir mer seg selv igjen etter miljøbyttet. Å gå fra flokk til alene kan også skape en del nye problemer som ikke har vært der før når hunden ikke lenger har noen andre å støtte seg på. Jeg er utrolig glad i hunden min, men jeg hadde ikke gjort det samme igjen.

Men skal dere trene så gjelder det å gjøre ting positivt. Når dere kommer hjem, ignorer hunden til den er rolig og trygg, få gjester til å gjøre det samme, å oppsøke hunden eller å initiere kontakt med en usikker hund (selv hvor velmenende det er) er ikke betryggende for hunden. Ta den med over alt ut i miljø, bevæpnet med godbiter for å gi positive inntrykk. Gi den tid og ro til å omstille seg å bli trygg i sitt nye hjem. Vær tålmodig og grei, samtidig som dere er konsekvente og setter grenser for hunden. Utfordre litt og litt mer av ting som er skummelt (litt som er ekkelt, men ikke for mye i gangen) bruk positiv belønning, vær støttende og oppmuntrende. Gi han daglige turer og litt å bryne hodet sitt på. Hjemme alene trening er bare å starte på nytt, da han antagelig ikke har vært alene før (ettersom det var mange andre hunder der han kom fra), og han er en usikker hund på en ny plass (trenger sikkert litt ekstra tid og trening).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for det første er det kanskje ikke så rart at hunden ikke liker å være alene om den er vant til å gå i flokk. Det er ikke sikkert problemet har vært kjent av den grunn engang.

At den er tynn kan jo også komme av andre årsaker enn at den er mishandlet, sultet eller whatever.

Snakk med oppdretter du - det er jo denne som eier hunden om du har den på for. Du kan ikke fatte noen beslutninger annet enn om du skal levere den tilbake (evt om du synes det er et oppdrag for mattilsynet), siden det ikke er din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svara!:)

Komme til å gji han ein kjangs. Har sett utrulig stor forbedring denna veko!:) så trur nok detta komme til å gå veldig fint.

Va heima aleine for første gang i dag. Følte me han på web cam mens eg va på jobb. Å då låg han barre å såv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...