Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min skal passe på meg i når de løper fritt i parken sammen med andre fremmede hunder. Hun står rett ved meg og jager bort alle andre hunder ved å klappe med tennene og hoppe byksende mot hunder og å gå rundt meg. Det er så slitsomt dette og jeg vet ikke hvordan jeg bør trene på dette og hvorfor hun gjør sånn? Jeg snur ryggen til, flytter meg, dytter henne bort men da kommer hun bare tilbake og skal passe på meg. Hva bør jeg gjøre?

Skrevet

Hunden min skal passe på meg i når de løper fritt i parken sammen med andre fremmede hunder. Hun står rett ved meg og jager bort alle andre hunder ved å klappe med tennene og hoppe byksende mot hunder og å gå rundt meg. Det er så slitsomt dette og jeg vet ikke hvordan jeg bør trene på dette og hvorfor hun gjør sånn? Jeg snur ryggen til, flytter meg, dytter henne bort men da kommer hun bare tilbake og skal passe på meg. Hva bør jeg gjøre?

Si nei, la vær med ting som trekker henne til deg (godbiter, leker etc), hold deg i bevegelse heller enn å stå i ro. Eller dra derifra når hun begynner å tulle. Er hun mer opptatt av å passe på deg enn å leke, løper eller utforske har hun nok ikke spes mye glede av å dra i parken uansett.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har prøvd å si nei, men det funket dessverre ikke og jeg bruker ikke godbiter der da det ikke er lov. Jeg går også rundt men da følger hun etter meg.

Hun gjør dette bare noen ganger. Plutselig får hun får seg at hun skal passe på meg og da gir hun seg ikke før vi må gå. Andre ganger leker henne med de andre hundene. Det er gjerne hunder som er litt store og breie feks. Staffen. De som er litt brå i bevegelsene og frampå. Jeg bøyer meg ned å klapper disse hundene men hunden min gir seg ikke da heller.

Skrevet

Når du ser hun begynner slik, så kan du ta med deg hunden og gå. Finn på noe annet. Kan være flere årsaker til at hun passer på deg utover ressursforsvar også, slik som usikkerhet og stress kan være en mulig faktor.

Spør eventuelt noen hunder du vet hun liker om å møtes for å gå turer sammen innimellom. Sikkert mer trivelig for dere alle :) Stillestående hundetreff kan nemlig være roten til mye ondt ;)

Skrevet

Alle hunder passer ikke i en hundepark, og det høres ut som din er en av dem... hvorfor utsette hunden for den situasjonen når det kun skaper stress for henne (og deg)?

Finn deg heller noen hundevenner du kan gå tur med jevnlig, i stedet for å stå rolig i en park der verken du eller bikkja har det trivelig. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har prøvd å si nei, men det funket dessverre ikke og jeg bruker ikke godbiter der da det ikke er lov. Jeg går også rundt men da følger hun etter meg.

Hun gjør dette bare noen ganger. Plutselig får hun får seg at hun skal passe på meg og da gir hun seg ikke før vi må gå. Andre ganger leker henne med de andre hundene. Det er gjerne hunder som er litt store og breie feks. Staffen. De som er litt brå i bevegelsene og frampå. Jeg bøyer meg ned å klapper disse hundene men hunden min gir seg ikke da heller.

Om det er ressursforsvar så vil det ikke hjelpe at du klapper på eller gjør andre ting med den andre hunden, tvert i mot vil det antagelig bare trigge mer dum oppførsel fordi hunden din vil "ha deg i fred" og derfor jager den vekk de andre.

Nå vet ikke jeg hvordan dette utarter seg, men har du mulighet til og se på hunden at hun tenker å begynne slik før hun faktisk gjør det så er det jo greit nok, fordi da kan du være der så lenge det går bra å gå ut med en gang du ser antydning til at ting går over styr, viss du ikke har mulighet til å se det før det smeller så bør du la vær å dra dit, da det mest sannsynlig er et tidsspm før det smeller og blir slossing, fordi de andre hundene ikke godtar oppførselen hennes.

Skal du forsøke å ta av henne denne oppførselen så må du gå inn hardt nok til at hun forstår at dette ikke er akseptabelt, men det kan være vrient, spesielt i en slik setting hvor det er en del løse hunder rundt om, og antagelig noe stress inne i bildet. Et bedre alternativ vil være å heller treffe noen utvalgte hunder som hun kjenner og går godt over ens med og gå en tur sammen heller enn slipp på hundejordet. Det skaper en helt annen setting.

Guest Klematis
Skrevet

Min gjør også det på hundetreff. Da skal han vokte meg, virker det som.

Jeg har vel egentlig funnet ut at når han bruker mer tid på å holde andre unna meg enn å kose seg sammen med de andre hundene, så er det antakelig ikke riktig sted.

Prøv å la hunden din treffe en eller to hunder av gangen, og se om han reagerer på en annen måte da.

Skrevet

Hun har veldig mye nytte av hundeparken også. Er helt vill og glad bare vi nærmer oss dit og er overlykkelig. Hun leker for det meste veldig bra med andre hunder, men det er noen hunder som hun skal passe på meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...