Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

I en alene situasjon perfekt valp til dårlig tid jep helt klart. Men i bidet her er det to barn og en mann. Ja du skal ha hovedansvaret men mann blir også deltakende samme søren. Da tror jeg jeg hadde tenkt anderledes. Og de av rasen jeg ahr vært borti har eierne sakt at har vært krevende gjennom unghund perioden. Altså oppi de to første årene. Så fra å være enslig og ugunstig tid så har du inne minst tre vriaber til som det skal taes hensyn til. Og jeg tror jeg hadde gått for å vente og fulgt med kennler i både Norge og Sverige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, vanskelig. Jeg ville valgt den perfekte hunden... Men hvordan kan du være så sikker på at det ikke kommer en perfekt hund om 4-6 år, eller hvor lenge det er til den perfekte tiden kommer? Jeg ville fulgt med fremover, lagt inn følere hos flere oppdrettere, fulgt med på hva de "produserer" og kanskje tatt den tiden det tar å vente på den perfekte hunden til rett tid... Jeg er ganske sikker på at det kommer flere enn denne ene, selv om jeg skjønner godt at når man møter en perfekt hund og forelsker seg, så kjennes det som om at hvis det ikke blir denne, så finnes det ingen andre. Jeg har selv vært der. Men jeg kunne ikke kjøpt dem om ikke tiden lå til rette for det. Skylder hunden at man har tid til den og det den krever. Samme som man skylder ungene den tiden de krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.
Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.
Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)
Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.

Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.

Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)

Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).

Angre gjør jeg nok ikke uansett når det måtte bli. Men selv om det blir lange år så har jeg i det minste MYE tid til rådighet for valpen. Men som jeg har sagt her i huset: Det er vel nærmere 2 år enn 10 år. Men det blir når tiden er inne :)

Jeg har god kontakt med flere i miljøet allerede, noe som gjør "valpesyka" mi litt ekstra tøff siden jeg får vite om det meste av kull. Og det er jo grunnen til at det er så vanskelig for meg å sitte i ro og vente og være tålmodig. Jeg har uten tvil funnet MIN rase og da blir det som sikkert mange selv har opplevd mye vanskeligere å vente ;)

Jeg kjenner til en del som rører seg allerede, men med tiden til hjelp så vil jeg ha fordelen av å ha fulgt ekstra godt med over lang tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde planer om å skaffe meg valp i sommerferien for å ha optimalt med tid, men da det ble to ledige valper i det perfekte kullet leveringsklare til påska, kjørte jeg opp og plukket ut den oppdretter mente ville passe meg best. Fikk heldigvis hjelp her hjemme av familie da jeg er student, men mye ofring og jobb har det vært. Likevel angrer jeg ikke et sekund! Nå i etterkant begynner jeg å tenke at det kanskje faktisk passet bedre å få ham i påsken enn det det ville gjort nå i sommer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Normalt ville jeg sakt rett valp på feil tid, ettersom det stort sett er snakk om at den rette valpen er leveringsklar til jul og ikke sommerferien eller noe sånt. Men her er det snakk om flere år. Den rette valpen vil komme igjen i løpet av den tida. Det finnes ikke bare en rett valp for evig og alltid :) Hehe du har jo til og med tid til å få en valp etter en av disse valpene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfekt valp på ikke perfekt tid. Er valpen så unik og perfekt, så spiller ikke tiden en stor rolle, men det handler jo også om hvor mye tid man i utgangspunktet legger i sitt hundehold. Jeg legger jo nesten all min fritid opp etter hundene, men ikke alle er like engasjert. Skal valpen bli en "perfekt" hund som voksen så krever det jo at man tar seg tid til å legge et godt grunnlag for den. Har man absolutt ikke tid til å sette av til det arbeidet så vil det nok lønne seg å vente, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
Guest *Kat84*

Ja så sitter jeg her med sommerfugler og er så utålmodig at jeg holder på å gå rundt meg selv.
Jeg har fått god kontakt med en oppdretter som avler etter alt det som jeg er opptatt av. Gode familiehunder med bra gemytt, god helse, og funksjonell fysikk (ikke for liten og pinglete, og ikke for stor og kraftig).
Hun henter en ny tispevalp i februar fortalte hun meg. Hun sendte meg melding og lurte på hva tidsperspektivet mitt var.
Hun kommer antakelig til å ha valper igjen i 2018, og vi har nesten avtalt kjøp da. Det gjenstår bare et besøk hos henne slik at hun ser hvordan jeg er rundt hennes hunder. Alt annet er hun meget fornøyd med, både hvordan jeg tenker å trene og stimulere i det daglige, foring, og ja... generelt alt. Men det gjenstår et besøk altså.

Om 3 år så er eldste nesten 13 og yngste nesten 9 år. Og da begynner de å bli såpass selvstendige når det kommer til aktiviteter og venner at de er langt mindre avhengige av oss for å få komme seg til og fra forskjellige ting.
Forhåpentligvis så er vi også i en slik situasjon at mannen slipper å ha reisejobb i perioder, og det vil også gjøre det lettere.

Nå krysser jeg bare fingrene for at alt går etter planen og at det blir et lite rampetroll i svart og brun på oss en gang i 2018 <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Sørg for at du får riktig info av oppdretter, er mitt råd.

Synes bossen er en herlig rase :)

Takk for tips :)

Selv hun som jeg håper jeg får kjøpe av sier det at en oppdretter som aldri har hatt ett eneste problem (eller i hvert fall ikke vil innrømme det) bør en ikke stole på. Og hun har fortalt litt om hva hun har gjort feil, hva hun gjør annerledes, og hvordan hun jobber for å få frem best mulig kombinasjon og best mulig hunder.

Jeg stoler på henne, og har en god magefølelse der.

Kjenner du mye til rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Helt klart heller perfekt timing fremfor 100% rett hund for min del om jeg måtte ha valgt (men hadde jo ikke valgt en som ikke passet meg av den grunn, og tenker heller ikke på valp).

Er det mer sånn "planlegger ny hund/valp, men det hadde passet LITT bedre om 6 mnds tid" er det jo noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...