Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

I en alene situasjon perfekt valp til dårlig tid jep helt klart. Men i bidet her er det to barn og en mann. Ja du skal ha hovedansvaret men mann blir også deltakende samme søren. Da tror jeg jeg hadde tenkt anderledes. Og de av rasen jeg ahr vært borti har eierne sakt at har vært krevende gjennom unghund perioden. Altså oppi de to første årene. Så fra å være enslig og ugunstig tid så har du inne minst tre vriaber til som det skal taes hensyn til. Og jeg tror jeg hadde gått for å vente og fulgt med kennler i både Norge og Sverige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, vanskelig. Jeg ville valgt den perfekte hunden... Men hvordan kan du være så sikker på at det ikke kommer en perfekt hund om 4-6 år, eller hvor lenge det er til den perfekte tiden kommer? Jeg ville fulgt med fremover, lagt inn følere hos flere oppdrettere, fulgt med på hva de "produserer" og kanskje tatt den tiden det tar å vente på den perfekte hunden til rett tid... Jeg er ganske sikker på at det kommer flere enn denne ene, selv om jeg skjønner godt at når man møter en perfekt hund og forelsker seg, så kjennes det som om at hvis det ikke blir denne, så finnes det ingen andre. Jeg har selv vært der. Men jeg kunne ikke kjøpt dem om ikke tiden lå til rette for det. Skylder hunden at man har tid til den og det den krever. Samme som man skylder ungene den tiden de krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.
Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.
Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)
Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.

Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.

Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)

Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).

Angre gjør jeg nok ikke uansett når det måtte bli. Men selv om det blir lange år så har jeg i det minste MYE tid til rådighet for valpen. Men som jeg har sagt her i huset: Det er vel nærmere 2 år enn 10 år. Men det blir når tiden er inne :)

Jeg har god kontakt med flere i miljøet allerede, noe som gjør "valpesyka" mi litt ekstra tøff siden jeg får vite om det meste av kull. Og det er jo grunnen til at det er så vanskelig for meg å sitte i ro og vente og være tålmodig. Jeg har uten tvil funnet MIN rase og da blir det som sikkert mange selv har opplevd mye vanskeligere å vente ;)

Jeg kjenner til en del som rører seg allerede, men med tiden til hjelp så vil jeg ha fordelen av å ha fulgt ekstra godt med over lang tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde planer om å skaffe meg valp i sommerferien for å ha optimalt med tid, men da det ble to ledige valper i det perfekte kullet leveringsklare til påska, kjørte jeg opp og plukket ut den oppdretter mente ville passe meg best. Fikk heldigvis hjelp her hjemme av familie da jeg er student, men mye ofring og jobb har det vært. Likevel angrer jeg ikke et sekund! Nå i etterkant begynner jeg å tenke at det kanskje faktisk passet bedre å få ham i påsken enn det det ville gjort nå i sommer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Normalt ville jeg sakt rett valp på feil tid, ettersom det stort sett er snakk om at den rette valpen er leveringsklar til jul og ikke sommerferien eller noe sånt. Men her er det snakk om flere år. Den rette valpen vil komme igjen i løpet av den tida. Det finnes ikke bare en rett valp for evig og alltid :) Hehe du har jo til og med tid til å få en valp etter en av disse valpene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfekt valp på ikke perfekt tid. Er valpen så unik og perfekt, så spiller ikke tiden en stor rolle, men det handler jo også om hvor mye tid man i utgangspunktet legger i sitt hundehold. Jeg legger jo nesten all min fritid opp etter hundene, men ikke alle er like engasjert. Skal valpen bli en "perfekt" hund som voksen så krever det jo at man tar seg tid til å legge et godt grunnlag for den. Har man absolutt ikke tid til å sette av til det arbeidet så vil det nok lønne seg å vente, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
Guest *Kat84*

Ja så sitter jeg her med sommerfugler og er så utålmodig at jeg holder på å gå rundt meg selv.
Jeg har fått god kontakt med en oppdretter som avler etter alt det som jeg er opptatt av. Gode familiehunder med bra gemytt, god helse, og funksjonell fysikk (ikke for liten og pinglete, og ikke for stor og kraftig).
Hun henter en ny tispevalp i februar fortalte hun meg. Hun sendte meg melding og lurte på hva tidsperspektivet mitt var.
Hun kommer antakelig til å ha valper igjen i 2018, og vi har nesten avtalt kjøp da. Det gjenstår bare et besøk hos henne slik at hun ser hvordan jeg er rundt hennes hunder. Alt annet er hun meget fornøyd med, både hvordan jeg tenker å trene og stimulere i det daglige, foring, og ja... generelt alt. Men det gjenstår et besøk altså.

Om 3 år så er eldste nesten 13 og yngste nesten 9 år. Og da begynner de å bli såpass selvstendige når det kommer til aktiviteter og venner at de er langt mindre avhengige av oss for å få komme seg til og fra forskjellige ting.
Forhåpentligvis så er vi også i en slik situasjon at mannen slipper å ha reisejobb i perioder, og det vil også gjøre det lettere.

Nå krysser jeg bare fingrene for at alt går etter planen og at det blir et lite rampetroll i svart og brun på oss en gang i 2018 <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Sørg for at du får riktig info av oppdretter, er mitt råd.

Synes bossen er en herlig rase :)

Takk for tips :)

Selv hun som jeg håper jeg får kjøpe av sier det at en oppdretter som aldri har hatt ett eneste problem (eller i hvert fall ikke vil innrømme det) bør en ikke stole på. Og hun har fortalt litt om hva hun har gjort feil, hva hun gjør annerledes, og hvordan hun jobber for å få frem best mulig kombinasjon og best mulig hunder.

Jeg stoler på henne, og har en god magefølelse der.

Kjenner du mye til rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Helt klart heller perfekt timing fremfor 100% rett hund for min del om jeg måtte ha valgt (men hadde jo ikke valgt en som ikke passet meg av den grunn, og tenker heller ikke på valp).

Er det mer sånn "planlegger ny hund/valp, men det hadde passet LITT bedre om 6 mnds tid" er det jo noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...