Gå til innhold
Hundesonen.no

100% riktig valp på feil tid, eller 100% riktig tid men ikke mest kompatible valp..?


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

I en alene situasjon perfekt valp til dårlig tid jep helt klart. Men i bidet her er det to barn og en mann. Ja du skal ha hovedansvaret men mann blir også deltakende samme søren. Da tror jeg jeg hadde tenkt anderledes. Og de av rasen jeg ahr vært borti har eierne sakt at har vært krevende gjennom unghund perioden. Altså oppi de to første årene. Så fra å være enslig og ugunstig tid så har du inne minst tre vriaber til som det skal taes hensyn til. Og jeg tror jeg hadde gått for å vente og fulgt med kennler i både Norge og Sverige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, vanskelig. Jeg ville valgt den perfekte hunden... Men hvordan kan du være så sikker på at det ikke kommer en perfekt hund om 4-6 år, eller hvor lenge det er til den perfekte tiden kommer? Jeg ville fulgt med fremover, lagt inn følere hos flere oppdrettere, fulgt med på hva de "produserer" og kanskje tatt den tiden det tar å vente på den perfekte hunden til rett tid... Jeg er ganske sikker på at det kommer flere enn denne ene, selv om jeg skjønner godt at når man møter en perfekt hund og forelsker seg, så kjennes det som om at hvis det ikke blir denne, så finnes det ingen andre. Jeg har selv vært der. Men jeg kunne ikke kjøpt dem om ikke tiden lå til rette for det. Skylder hunden at man har tid til den og det den krever. Samme som man skylder ungene den tiden de krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.
Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.
Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)
Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her var det skjedd en del siden sist ;)

Beauceronen har ikke blitt en godkjent tjenestehund, og det sier vel litt om hvor "gode" IPO-linjene er. Så jeg tviler egentlig sterkt på at det finnes noen virkelig gode IPO-individer. Satchmo's trener det vet jeg, og deres hunder er visstnok litt kvasse. Men hvor kvasse de er sammenlignet med andre gode IPO-raser er ikke godt å vite.

Jeg har blitt enig med meg selv om at jeg bare MÅ vente. Enten jeg vil eller ikke ;) Jeg har vært klar i over ett år nå, men det er som alle her sier mange faktorer som skal stemme. Mannen er enig i valg av rase (omsider!), men han vil vente. Barna skal ha oppfølging på fotballkamper, lekser, skoleavslutninger, selskaper, osv osv.

Og det er jo det fornuften har sagt også. Så med mindre det kommer et tilbud som faktisk ikke går an å si nei til så må jeg bare sitte på hendene og bite meg i leppa når mulighetene for å reservere valp kommer ;)

Det var akkurat den fornuftige kanten jeg måtte vippes over nå. Jeg stoler ikke på meg selv ett sekund når det kommer til valper, og særlig ikke når det kommer til Beauceronvalper :P

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Tror ikke du angrer på dette, når du om +- 5-8 år sitter der med en ****** søt "liten" B valp :) I mellomtiden har du jo faktisk tid til å besøke masse B bikkjer, og bli ordentlig kjent med miljøet og linjer i Norden (noe du kanskje er fra før, men da kjenner du det enda bedre).

Angre gjør jeg nok ikke uansett når det måtte bli. Men selv om det blir lange år så har jeg i det minste MYE tid til rådighet for valpen. Men som jeg har sagt her i huset: Det er vel nærmere 2 år enn 10 år. Men det blir når tiden er inne :)

Jeg har god kontakt med flere i miljøet allerede, noe som gjør "valpesyka" mi litt ekstra tøff siden jeg får vite om det meste av kull. Og det er jo grunnen til at det er så vanskelig for meg å sitte i ro og vente og være tålmodig. Jeg har uten tvil funnet MIN rase og da blir det som sikkert mange selv har opplevd mye vanskeligere å vente ;)

Jeg kjenner til en del som rører seg allerede, men med tiden til hjelp så vil jeg ha fordelen av å ha fulgt ekstra godt med over lang tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg hadde planer om å skaffe meg valp i sommerferien for å ha optimalt med tid, men da det ble to ledige valper i det perfekte kullet leveringsklare til påska, kjørte jeg opp og plukket ut den oppdretter mente ville passe meg best. Fikk heldigvis hjelp her hjemme av familie da jeg er student, men mye ofring og jobb har det vært. Likevel angrer jeg ikke et sekund! Nå i etterkant begynner jeg å tenke at det kanskje faktisk passet bedre å få ham i påsken enn det det ville gjort nå i sommer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Normalt ville jeg sakt rett valp på feil tid, ettersom det stort sett er snakk om at den rette valpen er leveringsklar til jul og ikke sommerferien eller noe sånt. Men her er det snakk om flere år. Den rette valpen vil komme igjen i løpet av den tida. Det finnes ikke bare en rett valp for evig og alltid :) Hehe du har jo til og med tid til å få en valp etter en av disse valpene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Perfekt valp på ikke perfekt tid. Er valpen så unik og perfekt, så spiller ikke tiden en stor rolle, men det handler jo også om hvor mye tid man i utgangspunktet legger i sitt hundehold. Jeg legger jo nesten all min fritid opp etter hundene, men ikke alle er like engasjert. Skal valpen bli en "perfekt" hund som voksen så krever det jo at man tar seg tid til å legge et godt grunnlag for den. Har man absolutt ikke tid til å sette av til det arbeidet så vil det nok lønne seg å vente, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
Guest *Kat84*

Ja så sitter jeg her med sommerfugler og er så utålmodig at jeg holder på å gå rundt meg selv.
Jeg har fått god kontakt med en oppdretter som avler etter alt det som jeg er opptatt av. Gode familiehunder med bra gemytt, god helse, og funksjonell fysikk (ikke for liten og pinglete, og ikke for stor og kraftig).
Hun henter en ny tispevalp i februar fortalte hun meg. Hun sendte meg melding og lurte på hva tidsperspektivet mitt var.
Hun kommer antakelig til å ha valper igjen i 2018, og vi har nesten avtalt kjøp da. Det gjenstår bare et besøk hos henne slik at hun ser hvordan jeg er rundt hennes hunder. Alt annet er hun meget fornøyd med, både hvordan jeg tenker å trene og stimulere i det daglige, foring, og ja... generelt alt. Men det gjenstår et besøk altså.

Om 3 år så er eldste nesten 13 og yngste nesten 9 år. Og da begynner de å bli såpass selvstendige når det kommer til aktiviteter og venner at de er langt mindre avhengige av oss for å få komme seg til og fra forskjellige ting.
Forhåpentligvis så er vi også i en slik situasjon at mannen slipper å ha reisejobb i perioder, og det vil også gjøre det lettere.

Nå krysser jeg bare fingrene for at alt går etter planen og at det blir et lite rampetroll i svart og brun på oss en gang i 2018 <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Sørg for at du får riktig info av oppdretter, er mitt råd.

Synes bossen er en herlig rase :)

Takk for tips :)

Selv hun som jeg håper jeg får kjøpe av sier det at en oppdretter som aldri har hatt ett eneste problem (eller i hvert fall ikke vil innrømme det) bør en ikke stole på. Og hun har fortalt litt om hva hun har gjort feil, hva hun gjør annerledes, og hvordan hun jobber for å få frem best mulig kombinasjon og best mulig hunder.

Jeg stoler på henne, og har en god magefølelse der.

Kjenner du mye til rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Helt klart heller perfekt timing fremfor 100% rett hund for min del om jeg måtte ha valgt (men hadde jo ikke valgt en som ikke passet meg av den grunn, og tenker heller ikke på valp).

Er det mer sånn "planlegger ny hund/valp, men det hadde passet LITT bedre om 6 mnds tid" er det jo noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...