Gå til innhold
Hundesonen.no

valp på rommet i starten?


Renate Kristiansen
 Share

Recommended Posts

Når man får valpen i hus, er det da lurt å ha valpen på rommet sammen med meg eller la henne ligge fra dag 1 der hun skal være? Og kanskje ligge sammen med henne første nettene på madrass? Og bur,er dette en nødvendighet, har en hun fra før av og hun har aldri logge i bur. Men jeg og samboer er uenig der når det gjelder den nye valpen :-) jeg vil ha henne løs inne og han og si fleste andre mener jeg burde ha henne i bur om nettene :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes valpen bør ligge sammen med eierne i begynnelsen. Den er bare en liten baby som har blitt tatt fra mor og søsken. Det er temmelig unaturlig, og temmelig krasst, og la den ligge alene i begynnelsen. Overgangen er stor nok som den er for valpen.

Bur er ikke en nødvendighet. Dessverre har det blitt mer og mer vanlig at valper oppfattes som burdyr, men i de aller, aller fleste tilfeller er det ikke nødvendig. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hva tror du selv er best for valpen, å bli innesperret i et bur eller gå fritt, bli forlatt alene når valpen nettopp har forlatt sin mor, søsken og alt det kjente eller å være sammen med dere?

Nei, du forlater såklart ikke en liten valp alene, den første tiden skal valpen bli helt trygg i sitt nye hjem før man så gradvis trener på å bli trygg alene. Og bur er kun en fordel for de som har samvittighet til å stappe valper/hunder inn i det, og såklart ikke for hunden selv.

Aldri selv hatt et bur innendørs og heller aldri savnet det. Da jeg fikk valp for bare litt over 11 år siden visste jeg ikke om noen som brukte dette innendørs, og hørte heller ikke en eneste anbefaling om det.

Så har valpene våres endret seg så mye på kort tid at det er nødvendig? Nei, men vi tyr lettere til løsninger som gjør det enklest mulig for oss selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første nettene sov vi på madrass i gangen sammen med valpen, han hadde da gangen og kjøkkenet å bevege seg på. Etterhvert flyttet vi inn på soverommet med barnegrind i døra slik at vi kunne høre ham om han måtte noe. Når han ble helt husrein (han sov natta igjennom fra første natt han da, men når vi ble sikre på at ikke noe ville skje noe uhell okkesom) fikk han ganske raskt til hele leiligheten inkl soverommet. Nå sover han mest i senga med oss, eller på gulvet ved siden av senga. Min personlige mening er i alle fall at det en liten valp trenger mest av alt i hele verden de første dagene i et nytt hjem er nærhet og trygghet (de har jo gjerne levd i nærmest symbiose med mor og eventuelle søsken i hele sitt liv til hentedagen), så personlig ville jeg sovet med valpen ihvertfall de første nettene. Om du da har henne på soverommet eller sover i et annet rom med henne må du nesten tenke etter selv hva som er best for dere :)

Vi hadde ikke behov for bur, han sov, var ikke urolig, ødela ingenting. Vi var egentlig helt sikre på at vi kom til å trenge bur siden "alle" sa at deet må man ha når man har valp, men fant ut at vi skulle avvente og heller bli kjent med valpen for å se om vi hadde behov - det er jeg glad for i dag :) Hunden har nå som voksen enda ikke hatt behov for bur annet enn under transport (fly og bil, og han har taklet både flyreiser og lange bilturer uten noen spesiell tilvenning til bur heller). Kan forstå at bur kan være et verktøy i spesielle tilfeller, men er skeptisk til at det nærmest selges med valpene som noe like selvsagt som hundemat, det syns jeg er en uting. De fleste normale hunder tror jeg klarer å overleve valpetid og unghundstid uten å trenge å bli et burdyr :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker alltid å ta valpene min opp i senga den første tida når de kommer i hus. Som regel roer de seg veldig da og trenger sjelden ut for å tisse om natta (joda, noen kan sikkert ha behov for det, men mange sover natta gjennom da). De trenger, som de andre sier, nærhet og trygghet i starten.

Jeg har aldri hatt verken valper eller voksne hunder i bur (det begynner å bli en del valper opp gjennom årene, det), og har enda til gode å ha en hund som har vært oppe om natta og ødelagt ting (det begrenser seg jo når den ligger i senga, sant? :)). De har alle sammen skjønt at når jeg legger meg, så er det natta - og om natta sover man :). Men mine hunder har alltid hatt tilgang til soverommet mitt om de har ønsket. Valpene har etter hvert som de har vokst seg større, selv flyttet ut av senga - så selv om mine hunder får lov til å ligge i senga om de vil, så foretrekker de faktisk å ligge på gulvet :).

Jeg foreslår at du starter uten bur også ser du hvordan det går :). La valpen få sjansen til et liv uten bur før du evt resignerer og setter opp bur til den.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror du selv er best for valpen, å bli innesperret i et bur eller gå fritt, bli forlatt alene når valpen nettopp har forlatt sin mor, søsken og alt det kjente eller å være sammen med dere?

Nei, du forlater såklart ikke en liten valp alene, den første tiden skal valpen bli helt trygg i sitt nye hjem før man så gradvis trener på å bli trygg alene. Og bur er kun en fordel for de som har samvittighet til å stappe valper/hunder inn i det, og såklart ikke for hunden selv.

Aldri selv hatt et bur innendørs og heller aldri savnet det. Da jeg fikk valp for bare litt over 11 år siden visste jeg ikke om noen som brukte dette innendørs, og hørte heller ikke en eneste anbefaling om det.

Så har valpene våres endret seg så mye på kort tid at det er nødvendig? Nei, men vi tyr lettere til løsninger som gjør det enklest mulig for oss selv.

Mente selvfølgelig ikke at valpen skal bli forlatt alene fra dag en. Da formulerte jeg meg feil. Men om soverommet var best eller ligge på stua sammen med henne. Har ingen problemer med å ha henne løs, og jeg vil jo helst ikke ha bur, funket utmerket uten med første hunden min

Men når alle rundt med påstår at jeg må ha bur, pga blablabla. Blir jeg usikker om jeg tenker helt feil.

Men når du sier det slik tenker jeg at bur er uaktuelt annet enn i bil. Takk for svar :-) vil kun det beste for lille gullet <3

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker alltid å ta valpene min opp i senga den første tida når de kommer i hus. Som regel roer de seg veldig da og trenger sjelden ut for å tisse om natta (joda, noen kan sikkert ha behov for det, men mange sover natta gjennom da). De trenger, som de andre sier, nærhet og trygghet i starten.

Jeg har aldri hatt verken valper eller voksne hunder i bur (det begynner å bli en del valper opp gjennom årene, det), og har enda til gode å ha en hund som har vært oppe om natta og ødelagt ting (det begrenser seg jo når den ligger i senga, sant? :)). De har alle sammen skjønt at når jeg legger meg, så er det natta - og om natta sover man :). Men mine hunder har alltid hatt tilgang til soverommet mitt om de har ønsket. Valpene har etter hvert som de har vokst seg større, selv flyttet ut av senga - så selv om mine hunder får lov til å ligge i senga om de vil, så foretrekker de faktisk å ligge på gulvet :).

Jeg foreslår at du starter uten bur også ser du hvordan det går :). La valpen få sjansen til et liv uten bur før du evt resignerer og setter opp bur til den.

*signerer hele denne*

Nico lå i sengen først, men har nå begynt å hoppe ned i løpet av natta og sove på gulvet. Noen ganger velger hun å gå ut i stua og legge seg der.

For få uker siden ville hun helst være i seng og sofa hele tiden, men nå er hun "trygg nok" til å sove alene.

Vi har ikke blitt vekt en eneste gang og hun har aldri tisset inne om natten. Det samme har skjedd med alle valpene mine.

De er som babyer, de trenger litt nærhet når alt er nytt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Mente selvfølgelig ikke at valpen skal bli forlatt alene fra dag en. Da formulerte jeg meg feil. Men om soverommet var best eller ligge på stua sammen med henne. Har ingen problemer med å ha henne løs, og jeg vil jo helst ikke ha bur, funket utmerket uten med første hunden min

Men når alle rundt med påstår at jeg må ha bur, pga blablabla. Blir jeg usikker om jeg tenker helt feil.

Men når du sier det slik tenker jeg at bur er uaktuelt annet enn i bil. Takk for svar :-) vil kun det beste for lille gullet <3

Ok. Om hunden ikke skal være velkommen på soverommet i fremtiden ville jeg ha forberedt meg på å sove på madrass en god stund fremover selv, vær beredt om at jeg på ingen måte tror det vil være enkelt å få en Havanais til å være alene natten gjennom i et annet rom enn dere oppholder dere i. :)

Man får høre mye rart, tror det er bedre at du søker råd her inne enn hos mannen i gata. :) Og ofte stole på egen dømmekraft også, fundere selv over hva som er det riktige for sin egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre første nettene sov vi i senga med valpen vi har, gikk helt fint det :) Nå sovner hun på rommet, han har ett bur men det brukes bare til soving, det står oppe og om han vil går han da ut. Der inne er det puter,tepper og litt bamser. Hvis dere vil evt. ha ett bur så kan det stå oppe? så han har muligheten til å hoppe opp til dere eller legge seg på gulvet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med det de andre sier. Synes valpen burde være sammen med eierne, den er jo så liten og nettopp flyttet fra mamma og evt. søsken. Snuppa her sover på soverommet sammen med oss, på gulvet. Hun vil ikke ligge i sengen mer enn 10 minutter selv om hun har lov hvis hun vil. Hun skjønte veldig fort at der inne skal vi sove, og har aldri hatt noe bråk eller ødelegging om natten. Måtte stå opp med henne en gang om natten første uka eller sånn, og da var det ut å tisse, rett inn og legge seg igjen. Ikke noe problem :)

Har heller aldri hatt bruk for bur annet enn ved transport, og så bruker jeg når vi er på utstilling. Aldri hatt det oppe hjemme. Støtter forslaget du har fått om å prøve uten bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valpen der den skal være fra dag 1. Eneste er at jeg selv er sammen med valpen i starten. Sitter ved buret/sengen dens til valpen sovner og så trekker jeg meg stille til min egen seng. Jeg har døren åpen slik at jeg hører valpen hvis den piper. Noen velger å sove på en madrass/ekstraseng ved siden av de første par dagene, men i mine tilfeller har det ikke vær behov for det. Bare at jeg har vært der til de sovnet.

En annen mulighet er å ha buret/ sengen til valpen ved siden av sengen sin, og så sette den lengere og lengere unna for hver natt som går, helt til valpen har kommet seg på sin plass. Men jeg syns det tar for lang tid så jeg har gjort det slik jeg beskrev det først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Om hunden ikke skal være velkommen på soverommet i fremtiden ville jeg ha forberedt meg på å sove på madrass en god stund fremover selv, vær beredt om at jeg på ingen måte tror det vil være enkelt å få en Havanais til å være alene natten gjennom i et annet rom enn dere oppholder dere i. :)

Man får høre mye rart, tror det er bedre at du søker råd her inne enn hos mannen i gata. :) Og ofte stole på egen dømmekraft også, fundere selv over hva som er det riktige for sin egen hund.

ja, er ingen problem for min del å ha hunden i sengen, men sambo er oppvokst med at det er ikke greit. men kan godt være på rommet om den trenger det lenge for min del :D koselig synes jeg ;) ja, tenker det er greit å spørre hær om det er noe jeg lurer på. :)

vi har jo en hund til så om disse to blir gode venner , så tror jeg nok det skal gå bra etterhvert å ligge utenfor soverommet, men inntil da, så skal hun ha plass på rommet sammen med oss, ved siden av sengen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

ja, er ingen problem for min del å ha hunden i sengen, men sambo er oppvokst med at det er ikke greit. men kan godt være på rommet om den trenger det lenge for min del :D koselig synes jeg ;) ja, tenker det er greit å spørre hær om det er noe jeg lurer på. :)

vi har jo en hund til så om disse to blir gode venner , så tror jeg nok det skal gå bra etterhvert å ligge utenfor soverommet, men inntil da, så skal hun ha plass på rommet sammen med oss, ved siden av sengen ;)

Mente ikke at de må ligge i sengen med dere, men i egen seng på rommet hadde jo vært lettere da de alltid vil være i nærheten av menneskene sine, men har dere en hund til som da ligger rolig en annen plass så går det kanskje lettere at valpen også vil slå seg til ro med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente ikke at de må ligge i sengen med dere, men i egen seng på rommet hadde jo vært lettere da de alltid vil være i nærheten av menneskene sine, men har dere en hund til som da ligger rolig en annen plass så går det kanskje lettere at valpen også vil slå seg til ro med det. :)

Ja,vi får se. Den hunden vi har fra før av er veldig rolig av seg inne, når hun legger seg for natta, så ligger hun på plassen sin frem til det er på tide å stå opp, alltid vært flink sånn sett:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man får valpen i hus, er det da lurt å ha valpen på rommet sammen med meg eller la henne ligge fra dag 1 der hun skal være? Og kanskje ligge sammen med henne første nettene på madrass? Og bur,er dette en nødvendighet, har en hun fra før av og hun har aldri logge i bur. Men jeg og samboer er uenig der når det gjelder den nye valpen :-) jeg vil ha henne løs inne og han og si fleste andre mener jeg burde ha henne i bur om nettene :-?

:heart::flowers::wub: Renate Kristiansen som president! alc.gif

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...