Gå til innhold
Hundesonen.no

Mørkeredd?


Wachita
 Share

Recommended Posts

De to første ukene vi hadde Khal så var han ikke særlig gira på å gå tur generelt og prøvde å sette seg ned og stoppe opp. Nå er dette omtrent borte, og går veldig ofte foran oss på tur. Men på kvelden når det begynner å bli mørkt ute stritter han virkelig imot når vi har gått en ca 50m bak blokken hvor vi går tur hver eneste dag. Typ at han hopper bak over og virker generelt redd. Kan dette være tilfelle, og isåfall hva gjør vi med det?

Han blir ekstra varsom på alle lyder og alt som kan potensielt være farlig. Og det er kun på kveldstur jeg har sett det. Han har ille vist slik "frykt" på noe før, så er litt usikker på om han er mørkeredd eller ikke. Noen som har tips hva som kan gjøres?

Han er nesten 13 uker nå.

Akkuratt nå sitter vi på stien mot skogen og bare ser på livet. Men han reagerer nå på ting som han vanligvis ikke reagerer på alle de andre gangene vi går her. Vi har gått samme tissetur hver gang vi er ute med siden vi fikk han, så han kjenner område godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det på valper og unghunder, ja. De har gjerne noen fryktperioder i blandt, og da kan ting som har vært trygt plutselig bli skummelt.

Jeg ville senket skuldrene og ikke tenkt så mye mer på det, og bare fortsette med rutinene. Er han litt skvetten i mørket, så later du bare som ingenting. Det kommer til å gå over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende den er det, er jo ikke så unaturlig iom at man blir mer var lyder osv når man ikke ser så godt lengre. Og valpen er jo bare liten. Jeg ville fortsatt å ta den med ut på en runde på kvelden, helst hver kveld, i kjente omgivelser, bare så den får bli vant og trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

:| mener du at han får lov til å gå på do inne?? Eller missforstod jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er bare 13 uker gammel, da hender det vel at de både tisser og bæsjer inne fortsatt.

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

hahaha, nei, han får ikke lov å gå på do inne, men uhell skjer jo enda xD

Om kveldene når han virker redd, så holder han seg heller til vi kommer inn igjen og da går på do i trygge omgivelser, selvom han går på ute på dagtid (:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Å nei, det er store hunder også som går inne på sand eller avispapir, noe skikkelig gris ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår på 3mnd er også "mørkredd", om kvelden går vi rett utenfor huset og da skal jeg si han gjør fra seg fort :teehe: Og etter det så står han å titter opp på meg og står med to bein på knærne mine for at jeg skal løfte han opp :P

Tror bare det er i perioder.. ikke opplevd det sånn med eldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...