Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De to første ukene vi hadde Khal så var han ikke særlig gira på å gå tur generelt og prøvde å sette seg ned og stoppe opp. Nå er dette omtrent borte, og går veldig ofte foran oss på tur. Men på kvelden når det begynner å bli mørkt ute stritter han virkelig imot når vi har gått en ca 50m bak blokken hvor vi går tur hver eneste dag. Typ at han hopper bak over og virker generelt redd. Kan dette være tilfelle, og isåfall hva gjør vi med det?

Han blir ekstra varsom på alle lyder og alt som kan potensielt være farlig. Og det er kun på kveldstur jeg har sett det. Han har ille vist slik "frykt" på noe før, så er litt usikker på om han er mørkeredd eller ikke. Noen som har tips hva som kan gjøres?

Han er nesten 13 uker nå.

Akkuratt nå sitter vi på stien mot skogen og bare ser på livet. Men han reagerer nå på ting som han vanligvis ikke reagerer på alle de andre gangene vi går her. Vi har gått samme tissetur hver gang vi er ute med siden vi fikk han, så han kjenner område godt.

Skrevet

Jeg har opplevd det på valper og unghunder, ja. De har gjerne noen fryktperioder i blandt, og da kan ting som har vært trygt plutselig bli skummelt.

Jeg ville senket skuldrene og ikke tenkt så mye mer på det, og bare fortsette med rutinene. Er han litt skvetten i mørket, så later du bare som ingenting. Det kommer til å gå over!

Skrevet

Det kan jo hende den er det, er jo ikke så unaturlig iom at man blir mer var lyder osv når man ikke ser så godt lengre. Og valpen er jo bare liten. Jeg ville fortsatt å ta den med ut på en runde på kvelden, helst hver kveld, i kjente omgivelser, bare så den får bli vant og trygg.

Skrevet

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

Skrevet

Oki, da bare går vi slik vi har gjort (: kveldstur blir det uansett, selvom han går på do når han kommer inn igjen ;p vi tar den samme runden hver kveld, da det er en grusvei rett bak blokken som er veldig fin å gå korte turer med han på (: når det er mørkt inne bryr han seg ikke, men har nok kanskje med at her er det lyder han hører hver dag uansett tid på døgnet.

:| mener du at han får lov til å gå på do inne?? Eller missforstod jeg?

Skrevet

:| mener du at han får lov til å gå på do inne?? Eller missforstod jeg?

Han er bare 13 uker gammel, da hender det vel at de både tisser og bæsjer inne fortsatt.

Skrevet

Han er bare 13 uker gammel, da hender det vel at de både tisser og bæsjer inne fortsatt.

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

Skrevet

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Skrevet

Ja, det skjønner jeg, det hørtes bare ut som han fikk gå på do inne. Er mange som har sandkasser osv til hundene sine inne så de kan gå på do der, som kattene har ;)

hahaha, nei, han får ikke lov å gå på do inne, men uhell skjer jo enda xD

Om kveldene når han virker redd, så holder han seg heller til vi kommer inn igjen og da går på do i trygge omgivelser, selvom han går på ute på dagtid (:

  • Like 1
Skrevet

haha.. Jeg tror ikke hun vil lære terven at det er lov å gjøre fra seg inne, de legger fra seg litt mer enn miniatyrer - og det er vel bare de jeg har hørt som tillater hundene sine sånt ;)

Å nei, det er store hunder også som går inne på sand eller avispapir, noe skikkelig gris ;)

Skrevet

Å nei, det er store hunder også som går inne på sand eller avispapir, noe skikkelig gris ;)

Åh, det hadde jeg aldri klart! Vi har 3 katter, holder med at de går på do i dokassene sine og bommer ._.

  • Like 1
Skrevet

Vår på 3mnd er også "mørkredd", om kvelden går vi rett utenfor huset og da skal jeg si han gjør fra seg fort :teehe: Og etter det så står han å titter opp på meg og står med to bein på knærne mine for at jeg skal løfte han opp :P

Tror bare det er i perioder.. ikke opplevd det sånn med eldre :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...