Gå til innhold
Hundesonen.no

Restaurant i Oslo


tmp
 Share

Recommended Posts

Skal ut å feire 40 årsdag til sambo, og ønsker tips til restaurant i Oslo :-)

Bor i byen men det står stillt i hodet, og kommer ikke på vi kan gå...

Ønsker GOD mat og vin, men samtidig avslappet og "barnevennlig". Vil slippe å stressa om tvillingene (7) og venners litt mindre barn får det litt for gøy (evt kjedelig..)

Forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisklasse + type mat? Og hvor mange er dere?

Villa Paradiso var det første som slo meg inn, men er ikke sikkert det er akkurat det dere er ute etter. Det er kjempegod pizza der, italiensk avslappet forhold til barn i restauranten og ok prisnivå. Men kan hende dere ønsker litt roligere atmosfære (det er litt trangt mellom bordene, så det er mye folk i lokalet).

http://villaparadiso.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, Villa Paradiso er fint og har god pizza, men leter etter et alternativ da det har blitt litt standard :-) Har det i baklomma om vi ikke kommer på noe bedre ;-)

Holder oss unna det aller dyreste, og har ikke helt fast preferanse på mat, med andre ord åpen for forslag :-)

Vi blir forresten ca 9 pers..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet når Sudøst åpnet for mange år siden var de kjent for det motsatte, da ammende mødre ble forvist :-P

Men har skjønt at det er både nye eiere og nytt kjøkken nå, så det skal jeg sjekke ut! Stor inngjerdet uteservering er i allefall praktisk med små barn ;-) Er det blandet asiatisk mat der? Småretter også da, siden du sier lett å dele?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet når Sudøst åpnet for mange år siden var de kjent for det motsatte, da ammende mødre ble forvist :-P

Men har skjønt at det er både nye eiere og nytt kjøkken nå, så det skal jeg sjekke ut! Stor inngjerdet uteservering er i allefall praktisk med små barn ;-) Er det blandet asiatisk mat der? Småretter også da, siden du sier lett å dele?

Åja, det har jeg ikke fått med meg! Får håpe de er bedre nå :)

Når jeg har vært der har vi tatt dele-meny. Da kommer det 5-6, som man deler. Ikke som tapas at man får alt på en gang, men at man spiser opp en og en rett. Man bør derfor sette av litt tid. Man kan også få vinpakke som passer til. Jeg har hørt fra andre som har spist der at de har veldig gode andre retter også, fra ala carte menyen. Det er jo bedre å velge hvis man ikke har så god tid eller man feks ikke liker noe på dele-menyen.

Ja er litt blandet, er vel asian fusion de kaller det. Så temaet er asiatisk, men med en del andre innspill! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Jeg er nok litt matsnobb, men Südøst.. No way at jeg spiser der igjen! Var der forrige uke og kan vel egentlig si at alt var gæærnt. Men det er nå en ting. Maten var ikke imponerende i det hele tatt og bar preg av å være mat som tilberedes fra fryseren. Vi var 7 stk, og det tok 45 min fra førstemann til sistemann fikk maten sin. Nei. Ikke bra i det hele tatt! Kan anbefale Ruffino :) Koselig familiepreget italiensk som har masse annet enn pizza. Ligger like ved Ibsen-museet (ved Pascal). Fint for barn også kan jeg se for meg :) God mat og vin og greie priser! Ellers har du jo et utvalg her (med forbehold om at de faktisk finnes ennå. Lenge siden jeg har vært rundt om). - Champagneria på Frogner, tapas - Jewel of India på Frogner, indisk - Smalhans på St. Haugen, norsk mat, litt dyrt - Habibi i Storgata, libanesisk - Revolver i Møllergata, mexicansk/cajun

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det var rart. Er en stund siden jeg har vært der nå, men de gangene jeg har vært der så har det vært veldig bra. Jeg har kun vært der sammen med en, og ikke mange. Men har opplevd servicen som god og maten som veldig god. Har valgt delemeny de gangene jeg har vært der, så kan ikke gå god for ala carte-menyen.

Men det kan jo ha forrandret seg siden jeg var der sist og de kan jo sikkert ha en dårlig dag(?).. Men har aldri fått inntrykk av at maten har kommet rett fra fryseren..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips alle! Det ble Sudöst, og jeg ble positivt overrasket :-) Jobber rett ved, og går forbi daglig der, men har aldri tenkt på det som fristende alternativ. Det ble litt i hui og hast, da vi stresset fælt for å bli ferdig med "visningsvask" og pakking av feriekofferter. Med full feriebaggasje på slep var det praktisk å stoppe der med trikken på vei til flytoget. Det var smekkfullt og vi fikk plass ute i dagens regnvær (under parasoll). Men altså, maten var kjempegod! vi bestilte delemeny mm. Ny favoritt på dessertfronten, mojito pannacotta, NAM altså, farlig god!!

Habibi er forøvrig en favoritt, men huset den lå i er jo revet.. Mener ny (kanskje ikke så ny lengre men..?) avdeling i storgata ikke er like trivelig? Har bare vært innom en kjapp tur der for lenge siden..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra dere ble fornøyd :D det er det viktigste.

Jeg ER virkelig matsnobb blitt altså. Var ute og spiste god mat i går, men blir aldri imponert lengre. En biff med bernaise og poteter imponerer meg ikke lengre, selv om det ikke var noe galt med den. :P Så jeg må step it up hvis jeg ikke skal bli skuffet merker jeg. Maemo neste?? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misunner dere i Oslo, litt mer å velge i enn her i Bergen :) Ylajali er øverst på ønskelisten min! Og så gleder jeg meg til å prøve Pjoltergeist når jeg skal til Oslo i august :) Ble forøvrig skuffet over Smalhans da jeg var der i mars :/ Skal prøve de igjen på en ukedag i stedet for en lørdag neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Kjenner jeg er litt blank for forslag nå, men Osloby har jo mange anmeldelser og oversikt over restauranter. Kan jo kanskje bli litt inspirert på deres sider? http://www.osloby.no/sulten/anmeldelser/#.U6nJBCifOB8

Takk for at du delte den, fikk lyst til å dra hit en gang nå:

http://www.osloby.no/sulten/Store-smil-pa-Smia-Galleri-7612427.html#.U7G8IH8aySO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at maten var god. :) Jeg har samme dårlige erfaring som @Maria, men har bare vært der én gang. Da var vi ca 40 stykker som skulle på årsmøtemiddag, så kanskje de rett og slett sliter litt med å servere grupper? Det er jo litt forskjell på 40 og 7 da, men likevel.

Edit: glem det siste, nå så jeg at dere var 9 stykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...