Gå til innhold
Hundesonen.no

Junah sitt fyrste kull - GOT kullet


Sirius
 Share

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ser ut til at fire vart det endelige talet! Betre bilete kjem når mor har kvilt seg litt!

Fyrst ut: sobel tispe, 180g!:-)

Då er det på tide å skrive litt meir om foreldra til dette kullet. Junah - Mellsjøhøgda's Xotic Illusion Junah er ei morsom og intelligent tispe. Medisinsk sett er ho augelyst fri som kvalp og

Posted Images

I dag fekk eg oppleve den triste og grusomme delen av å vere "oppdrettar". Det heile starta i går kveld når eg skulle vege kvalpane for å sjå kor dei låg an fyrste dagen. Alle hadde framgong bortsett frå ei, ho hadde gått ned 15g. Eg fann fram til ho i kvalpekassa for å sjå korleis ho greip an mjelka.

Ho leita og leita, men fekk liksom ikkje tak. Eg meinar bestemt eg hadde sett ho suge rett etter fødsel, men no i ettertid er eg ikkje sikker lenger.

Eg prøvde iherdig å hjelpe ho i gong. Pressa ut litt mjelk å fekk munnen over. Kanskje fekk ho nokre dråpar, kanskje ikkje. Eg prøvde også med litt druesukkerblanding då ho no tydelig ikkje var som dei andre.

Fleire gongar gjennom natta prøvde eg, og snakka med andre med erfaring. Fleire tips vart prøvde, men ingen fungerte så godt.

I dag tidleg vart eg og dyrlegen einige om å prøve erstatning. Ho saug delvis sjølv, men var ikkje kjempe engasjert. 4 ml fekk ho, og vekta gjekk litt opp.

2 timar seinare var eg tilbake i kvalpekassa. Då ligg ho berre der, gispar etter luft. Me reiste direkte til dyrlege. Ho sjekka etter væske i lunger, gav sukker, middel for hjarte, middel for pusting, masering, varme. Ho prøvde alt. Ei lita stund såg det bra ut, men så ville ikkje hjarte meir...

Vesle jenta vart berre litt over ein dag gammal. Navnet ho skulle få var Talisa.

Kvil i fred lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei veke allereie!

I dag fyller jentene si fyrste veke. Dette må sjølvsagt feirast med nokre bilete. Fyrste veka har vore travel, men lærerik. Junah har vore mykje plaga med varmen, og temperaturen på kvalperommet såg ut til å vere umogleg å få ned i leiligheita. Mandag flytta me kvalpekassa på stova. Der er temperaturen mykje betre. Etter det har mor og barn hatt det hivens. Junah har vore meir saman med kvalpane, og stressar mykje mindre med å gå til og frå på grunn av varme. Heldigvis er her ikkje andre hunda i hus for tida, og me er berre to vaksne som bur her. Dermed får dei det like fredelig og roleg her inne!

10526094_10154392941770585_5886584074217

Tispe 1 (337g) har slite litt med å få i seg nok mjelk denne veka. Etter ein liten studie av forholda i kvalpekassa fann eg fort ut at dei to andre gribbane skubbar ho vekk når mjelka kjem. Dermed brukar ho veldig mykje tid og energi på å leite etter ny patte. Med litt hjelp nokre dagar er ho no på eit mykje betre spor.

10580245_10154392941775585_3027004755884

Tispe 3 (452g) veks frå dei andre og trillar snart rundt seg sjølv. Ho er litt av ein hylar når ho ikkje får det som ho vil, så dette kan nok verte ei artige taus. Grådige også.

10341494_10154392941850585_1168803831283

Medan tispe 2 (393g) ligg midt på treet i vekt, og er eigentleg det eg anser som heilt "normal" foreløpig. Ho er smart, finn alltid ein pupp for seg sjølv. Gidd ikkje krige for slikt.

10487287_10154392941845585_6081893344809

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 veker!

I dag er kvalpane 2 veker. Tida har gått utruleg fort. Dei siste dagane har augene byrja opne seg på både fyrste og andre tispa. Den tredje ser ut til at det kjem i løpet av neste døgnet. Alle har byrja å sette føta under seg og kavar seg til mor når ho kjem med mjelkemaskina. Dei har også byrja å vise litt forskjellar og er litt meir enn berre ein sovande, søt ball.

Tispe+1.jpg

Dette er tispe nr 1. Ho har kallenamnet "Arya" i kullet. Ho er minste jenta, men har akkurat passert 400g. Dermed har me oppnådd målet om å doble fødselsvekta!

Tispe+2.jpg

Her har me tispe nr 2. Ho har fått kallenavnet "Meera". Ho er dovendyret i kullet. Ho søv relativt godt når ho fyrst bryr seg. Ho ligg midt mellom begge når det gjeld vekt.

Tispe+3.jpg

Til slutt har vi bolla pinnsvin som ikkje heilt har fått opp augene ennå. Tispe nr 3. Ho er veldig glad i mat. Har passert 600g og vert kalla "Sansa". Ho er matvraket i kullet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 veker!

3vekergruppe2.jpg

I dag er gjengen heile 3 veker. Berre på ei veke har det skjedd store forandringar. Dei har byrja verte ganske stabile på føta. Dermed har dei også byrja å leike og bite kvarandre. Tennene har derimot ikkje komt heilt fram, men munnen er flittig i bruk. Har også haurt nokre få bjeff, knurring og hylinga har vorte meir intens når den fyrst oppstår. Hørselen er godt på plass og synet ser ut til å vere mykje betre. Dei er ikkje lenger små bamsar i ei eiga verd. Dei har lyst å vere ein del av verda utanfor kvalpekassa.

I dag fekk dei prøve sitt fyrste måltid, og avvenninga er offisielt i gong. Fyrste måltid bestod av karbonadedeig og litt lunka mjelk. Dette syns Arya og Meera var kjempe godt når eg fyrst fekk dei til å smake på det. Sansa var ikkje heilt overbevist. Ho tykkjer mjelka åt mor er betre foreløpig.

1466178_10154445285660585_65537098555125

Det var faktisk så godt at dei måtte gjere fatet reint fyrst, og så vaske kvarandre rundt munnen. Etter dette fekk ho mor sleppe inn å vaske både kvalpar og kvalpekasse. For ho syns jo også det er kjempe godt med litt anna mat. Det skal og merkast at eg tok fotorunda FØR dei fekk mat. Tenkte kanskje folket ville sjå reine kvalpar utan "blodige" føtter med karbonadedeig!

3vekertispe1.jpg

Arya (tispe 1) har denne veka lagt på seg godt, og er ein av dei mest ivrige i kvalpekassa. Ho er heller ikkje lenger den minste å sjå til. Ho har eit godt vokabular allereie med bjeffing, knurring og piping. Ho har også allereie godt utvikla motorikk. Ho er nok den kvalpen som fyrst kjem seg over kvalpekassekanten.
3vekertispe2.jpg

Meera (tispe 2) har gått inn i rekka som minste i kullet. Ho har lagt på seg fint, men ikkje like mykje som sine to søstre. Ho har også komt langt i motorikken sin og har forskjellige lydar. Ho er nok den hunden som er mest avslappa med heile greia, men tek gjerne imot ein god leik. Ho er foreløpig den som er likast mora si slik ho var som kvalp.

3vekertispe3+(2).jpg

Sansa (tispe 3) har passert 1 kg og er fortsatt den største i kullet. Ho har også komt seg godt på beina og er flink med lydane sine. Ho er fortsatt eit matvrak, men som sagt likte ho ikkje ideen om å ete noko anna enn mjelk frå mora. Litt sunn skepsis til ny mat kan nok ikkje skade.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine små! Og så utrolig fine beskrivelser som du kommer med, sammen med bildene så får jeg liksom følelsen av å kjenne dem :)

Så kjekt at du føler det slik!! :-) Har jo lyst at alle skal bli kjent med dei fantastiske små vesena mine. Håper dei neste 5 vekene går seint så eg får nyte tida saman med dei!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane 4 veker!

Gjengen%2B4%2Bveker.jpg

I dag fyller jentene 4 veker. Tida har jammen gått fort, og mykje skjer på kort tid. Eg ser store forandringar både i oppførsel og ikkje minst utsjånad. Verda utanfor kvalpekassa er byrja verte interessant. Ukjente lydar, hendingar, folk eller hundar har byrja å ha ein verdi. Kvalpane får meir personligheit, og mora behandlar dei på ein annan måte. I tillegg har dei komt over i 4 måltid per dag. No et dei karbonadedeig og tørrfor. Snart er ikkje ho mor den viktigaste matkjelda lenger.

I tillegg har dei denne veka fått vere med å utforske stova. Dette har vore underhaldande både for dei og meg. Det er ikkje lenge dei held det gåande, men når dei fyrst herjar så er det livlig. Til slutt er dagens nye oppleving å få ormekur. På pakken stod det at den skulle smake godt, men det syns ikkje desse tre!

Tispe%2B1%2B4%2Bveker%2B(2).jpg

Arya (tispe 1) er tøffingen i kvalpekassa. Ho har attitude, og virkar fryktlaus. Robust jente, men med ei godside. Ho set stor pris på merksemd. Det er nok derfor ho har utvikla bjeffinga si til å skaffe merksemd. Er ikkje mange bjeffa, men eit lite er nok til at nokon reagerer. Ho er den desidert ivrigaste på avvenninga. Ho vil helst ete all maten slik at søstrene ikkje får. Denne veka var ho 1339g.

Tispe%2B1%2B4%2Bveker.jpg

Tispe%2B2%2B4%2Bveker%2B(2).jpg

Meera (tispe 2) har vakna litt denne veka. I staden for å berre nyte kos frå folket har ho byrja å ta tak i halar, øyrer og skinn på søstrene sine. Ho inviterar gjerne til leik, og riv gjerne i bamsane som ligg i kvalpekassa. Ho padlar med føta, slik mor hennar gjor som kvalp. Dess artigare er det å observere henne når ho herjar rundt. Ho har funne ut at det går an å lage knurrelyd når ein leikar. Dette brukar ho flittig. Denne veka veg ho 1101g.

Tispe%2B2%2B4%2Bveker.jpg

Tispe%2B3%2B4%2Bveker%2B(3).jpg

Sansa (tispe 3) er kanskje den som har utvikla seg mest denne veka. Ho har byrja få ei personligheit. Ho er veldig glad i folk, og den fyrste som møter deg i kassa. Ho likar å verte styrt med, og har også eit ivrig engasjement i leik med dei andre. Ho dreg gjerne rundt på bamsar eller tygg på tepper. Dette vert nok ei skikkelig god jente å ha som partner.

Tispe%2B3%2B4%2Bveker.jpg

Dei fyrste ståbileta vart ikkje allverda, men utan hjelp og tre alt for vakne kvalpar vart det som det vart!! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane 5 veker! :)
IMG_9280.jpg
I dag er kullet 5 veker gamle. Som de ser på bilete har mykje skjedd i utsjånad. Denne veka har dei opplevd mykje, slik eg skreiv om i forrige blogginnlegg. Dei har også møtt katten skikkelig, prøvd halsband (dette brydde dei seg ikkje om) og vore saman med folk. No er det tre veker igjen til dei skal forlate reiret. Det vert nok litt vemodigt, men eg håpar dei får fine og flotte nye familier å tilbringe tid saman med!
Kvalpane vart i dag registrert i NKK. Dermed er "oppdrettarnamna" klare. Dei vert som følger:
Tispe 1: Arya Stark
Tispe 2: Awesome Meera
Tispe 3: Adorable Sansa
A-kull og GOT-kull i eit og same namn.
IMG_9272.jpg
Arya (tispe 1) er fortsatt ei litt tøff og røff jente, som gjerne byr opp til leik i tide og utide. Samstundes har ho ei rolig og bedagelig side. Merksemd frå folk er kult, og leike med leiker saman med folk er aller best. Denne veka har ho utforska mykje, og er ofte den som spring mest tulling rundt.
IMG_9288.jpg
Så har me Meera (tispe 2). Ho har også vorte meir tøff i tryne siste veka. Glad i alle folk, og veldig interessert i å kome seg ut av kvalpekassa for å utforske. Det er jo dei forøvrig alle tre. Ho tek gjerne kontak med folket og bit deg gjerne i tåa. Ellers er ho lik seg sjølv, og ikkje minst mora.
IMG_9285.jpg
Sansa (tispe 3) er nok den som har hatt størst utvikling denne veka. Forskartrangen har vakna og ho er klar for nye eventyr. Lograr godt når folk kjem inn i kvalpekassa og tek seg gjerne tid til ein liten lur på eit fang dersom det er mogleg. Er ikkje lenger den som et mest, så no kan eg ikkje kalle ho matvrak lenger.
I dag var me på gardsbesøk. Bileter der ifrå kan dei som er interessert finne her!
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvalpane 6 veker!
gjengen%2B6%2Bveker.jpg
I dag fyller det vesle kullet heile 6 veker. Leveringsdatoen nærma seg med stormsteg. Eg synes eigentleg det går alt for fort, og skulle ynskje dei kunne vere her lenger, men slik er det berre ikkje. Denne veka som har gått har dei byrja å utforske verda utandørs. Som eg skreiv i forrige blogginnlegg var dei på gardsbesøk på Bjørke. Dei har også byrja å vere utandørs kvar dag, på asfalt, på gras, på grus, på altan og så vidare. Variasjon er vel stikkordet.
leik%2B6%2Bveker.jpg
Deira nye favorittstad er hundegjerdet i Dalsfjorden. Der får dei herje fritt på innegjerda området. Her har mor deira starta opplæring av korleis ein skal leike, og korleis det fungerar dette med språk og slikt. Dei har det hivens der ute. I dag får dei ormekur gong nummer 2. Siste før levering.
Tispe%2B1%2B6%2Bveke.jpg
Arya har komt seg gjennom nok ei veke med nye utfordringa. Ho tek ting fort og tilpassar seg bra. Ho er nok ein av dei mest aktive, men det handlar ikkje om store forskjellane frå dei andre. Hopping og dansing og leik er det store i hennar hovud, den maten har ho nesten ikkje tid til.
IMG_1404.jpg
Meera har vorte ei lita lure. Dersom du sit på golvet skal du vere sikker på ho kjem å bit deg i tåa. Ho elskar å klatre, og er mogleg ein utbrytarkonge. Ho tek utfordringa på strak arm, og ser ut til å få ein kropp som egnar seg godt for utstilling.
tispe%2B3%2B6%2Bveker.jpg
Sansa har vokse enda meir psykisk. Ho synes nye hundar er kjempe spennande. Ho har også nådd igjen dei andre i fysisk utvikling og er vidfaren og morsom. Ho tek gjerne litt kos dersom noken har tid, og ser på deg med sine bedårande auge.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er helt skjønne alle tre :wub:

For noen fine jenter. :wub:

Herligheten så søte! Så du kjenner Maria ja, du får hilse fra Stine fra Kløfta neste gang du ser hu ;)

Takk for det! Syns sjølvsagt dei er verdas finaste eg og!:-)

Skal helse til ho eg!!;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KVALPANE 7 VEKER! :)
Gjengen%2B7%2Bveke.jpg
I dag fyller kvalpane heile 7 veke. Tida går så alt for fort, og om ei veke skal dei ut i den store verda å finne sine nye liv, aleine. I veka som har gått har sosialisering og miljøtrening vore prioritet. I helga hadde me besøk av ein mops. Denne syns alle saman var veldig rar, og mopsen såg helst den kunne få reise heim snarast råd. Etter besøket reiste eg og kvalpane bort til Amfi i Ørsta. Der slo me oss ned med kvalpegrind og leiker berre for å sjå på livet og venne oss til miljøet rundt oss. Det passerte masse ungar, vaksne, hundar og ikkje minst syklar. Nokre var så heldige dei fekk stoppe å halde dei søte små.
Energinivået har vore på topp heile veka. Mandag var dei med på kvalpekurs. Her fekk dei trene litt på å gå i band, og sjå litt på når andre trente hundane sine. Tysdag var det ny Tussatrening der alle måtte ta på og kike på gjengen. Der fekk dei også treffe mange rare hunda. Byrja å verte ok å vere der no. I går var me å sprang tulling på ei diger mark. I tillegg fekk kvalpane oppleve våte potar i elva. Sansa fekk eit ufrivillig bad også. Ho sprang rett og slett litt for fort ned ei skråning.
I dag har kvalpane vore med meg på arbeid. Dei har då fått helse på 56 sjetteklassingar . Dette var litt skummelt, men vart etterkvart spennande. Nokre elevar fekk til og med eit lite slikk i fjeset. Etter skulebesøket fekk dei vere med i hagen til Mari i Ørsta, og i hagen til naboen for fotografering. Kvalpane har dermed møtt alt mogleg av folk og hundar denne veka, og dei styrar fortsatt på med eit enormt energinivå. Akkurat no i skrivande stund herjar dei vilt rundt seg i kvalpekassa.
Tispe%2B1%2B7%2Bveke%2B(1).jpg
Arya er no tøffingen i kullet. Er ganske trygg på leik, sjølv på frammande stadar. Det vert nok utmerka å bruke leik som belønning på denne jenta. Ho tek lett nye utfordringar, og brukar kort tid på å venne seg til nye folk. Ho er nysgjerrig og "på" heile døgnet. Elskar å springe rundt å yppe.
Tispe%2B2%2B7%2Bveke%2B(1).jpg
Meera er utbrytarkongen. Ho har hjulpe søstrene sine over dei mest utrulege hindringar. Kan mellom anna nemne at eg kom heim til 3 lause kvalpar i huset ein dag. Kan tru gangen var full i tiss og rot. Meera er veldig trygg og sosial. Ho likar også ein god leik, men er litt meir tilbakeholden på det enn Arya.
Tispe%2B3%2B7%2Bveke.jpg
Sansa er eigentleg ei real kosejente. Ho likar merksemda og nærleiken. Det er ikkje så viktig at alt er så hipt og aktivt for henne, så lenge nokon gjev ho ein deilig massasje. Ho er litt var på det nye, men smeltar etter kvart. Ho er veldig nysgjerrig på nye hundar, men tørr ikkje alltid å gå like nær.
IMG_9672.jpg
IMG_9680.jpg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...