Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

Skrevet

Dette er helt vanlig.

Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Dette er helt vanlig.

Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

Takk for svar :)

Skrevet

Når jeg fikk valp i fjor sommer ville den da 4 årige hunden min bare være på soverommet i to uker - han ville ikke være på stua sammen med valpen :P Tror han rett og slett ble litt redd av de bråe bevegelsene, haikjeften og det høye lydnivået :P Gikk seg til, men det tok sin tid. Vi valgte å skjerme eldstehunden slik at han fikk alenetid, etterhvert ville han selv være mer og mer sammen med oss på stua igjen :)

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en tre år gammel wachtelhund, og hun var skeptisk og litt brå mot valpen første dagen. Men går bedre dag for dag nå.

SÅ bra :) ja vi får bare ta tida til hjelp.. vil jo helst at den "gamle hunden" skal føle like stor frihet som før selv med en liten valp i hus ! Som sagt over de må jo bli kjent..

Skrevet

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

Åh så fint og langt svar.. veldig betryggende. Er vel litt slik Dexter oppfører seg nå.. piler avgårde, men samtidig er det helt ok å ha valpen i nærheten i noen situasjoner..!! Takk for betryggende ord.. da tar vi tiden til hjelp og lar de finne ut av dette på egenhånd:)

Skrevet

Jeg mistenker at mange voksne hunder reagerer slik fordi det blir for "smått" . Jeg har også opplevd dette med voksen hannhund og ny valp.

Han virket rett og slett redd valpen de første dagene, jeg tror det var fordi han var redd for å gjøre noe galt rett og slett.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...