Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

Skrevet

Dette er helt vanlig.

Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Dette er helt vanlig.

Gi ''gamle hunden'' litt ekstra tid, og stopp gjerne valpen om den er plagsom. La den eldste hunden få mulighet til å trekke seg unna når den vil. Etter noen dager så er de nok mer trygge på hverandre.

Det tar tid å bli kjent, også for hunder :)

Takk for svar :)

Skrevet

Når jeg fikk valp i fjor sommer ville den da 4 årige hunden min bare være på soverommet i to uker - han ville ikke være på stua sammen med valpen :P Tror han rett og slett ble litt redd av de bråe bevegelsene, haikjeften og det høye lydnivået :P Gikk seg til, men det tok sin tid. Vi valgte å skjerme eldstehunden slik at han fikk alenetid, etterhvert ville han selv være mer og mer sammen med oss på stua igjen :)

Skrevet

Jeg har en 2 år gammel hannhund(Dexter) og vi har nå anskaffet oss en valp på 8 uker :) de hilste veldig bra i starten, men Dexter virker noe usikker og går unna når valpen kommer. Men samtidig er han nysgjerrig og er titt og ofte borte og snuser på valpen og lar valpen snuse og utforske på han. Jeg er bare nysgjerrig på andres erfaringer og evt. råd i forhold til en valp i hus når man har en hund fra før..

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

  • Like 1
Skrevet

Vi har en tre år gammel wachtelhund, og hun var skeptisk og litt brå mot valpen første dagen. Men går bedre dag for dag nå.

SÅ bra :) ja vi får bare ta tida til hjelp.. vil jo helst at den "gamle hunden" skal føle like stor frihet som før selv med en liten valp i hus ! Som sagt over de må jo bli kjent..

Skrevet

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene :) De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset.

Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv.

Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat.

De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne.

Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming.

Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

Åh så fint og langt svar.. veldig betryggende. Er vel litt slik Dexter oppfører seg nå.. piler avgårde, men samtidig er det helt ok å ha valpen i nærheten i noen situasjoner..!! Takk for betryggende ord.. da tar vi tiden til hjelp og lar de finne ut av dette på egenhånd:)

Skrevet

Jeg mistenker at mange voksne hunder reagerer slik fordi det blir for "smått" . Jeg har også opplevd dette med voksen hannhund og ny valp.

Han virket rett og slett redd valpen de første dagene, jeg tror det var fordi han var redd for å gjøre noe galt rett og slett.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...