Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Dette er en amerikansk-importert labrador som brukes på et valpekull i norge i sommer. Valpekullet ligger på norsk retrieverklubb sin valpeliste, fordi det oppfyller alle krav helsemessig. Men herregud :cry:

U26.jpg

Halsen er jo nesten like tykk som brystkassen.. Djezuuus. Nå er det vel ingen hemmelighet at denne kennelen avler på tunge hunder, men problemet er jo at alle de store oppdretterne på valpelisten følger etter, og de fleste av disse sitter i både styrer i raseklubber, NKK m.m. Hvordan skal man da gå frem saklig for å stoppe denne utviklingen?

Fra standarden;

The set of neck into long sloping shoulders is extremely important for the dog's ability to lift and carry. The upper arm should not be too short, while the angle formed between the scapular and upper arm should be about 90 degrees. The correct angulation gives the dog the right balance to carry game easily. Straight shoulder blades, short upper arms, heavily muscled or loaded shoulders, restrict free movement and are undesirable.

De første bildene, som ble lagt ut, viser amerikanske hunder. Everything is bigger in America - det er helt sant. Amerikanske labbiser ser stort sett helt jævlige ut med sine altfor grove beinstammer, mastifflignende hoder og atfor store, tunge kropper. Hvordan skal en sånn hund klare seg en tur i skauen ? Eller på en jaktprøve, gud forby..Heldigvis er det uhyre sjelden å se slike mastodonter i norske utstillingsringer, men også her fins en del for tunge hunder. De er ikke nødvendigvis feite, de r bare tungt bygget.

Ifølge standarden kal en labrador være kraftig, men så var det tolkningen av ordet kraftig.

I tillegg er mange moderne showlabbiser for korte både i kroppen og i beina, og får et klumpete preg.

Jeg tror ikke alle var amerikanske? Som nevnt så brukes også amerikansk import i norsk avl, og det er slettes ikke tilfelle at norske labradorer ikke avles større og større. Sammenlign med de gamle bildene som har blitt lagt ut i denne tråden og du vil se store forskjeller ift BIR-hundene per i dag.

Jeg har en venninne som er nokså hundeglad, men hun havner i kategorien "uvitende". Hun har forelsket seg i labradoren gjennom min ene hund og et annet vennepars, og jeg tok henne med på en utstilling i fjor høst for å la henne skaffe seg et åpent bilde på egenhånd uten min "innblanding". Nå kan ikke hun reglene, men hun spurte faktisk en oppdretter om hunden hun stilte var blandingshund. Hun nektet å tro at det kunne være renraset labrador. Når folk i gaten ikke kjenner igjen en så vanlig hunderase er det et alvorlig varsku for min del. Labradorer er ikke kjemper som skal veie 45-50 kg, de skal utmerke seg på bruksprøver og retrieverprøver - et område de slett ikke klarer å hevde seg i per i dag om man kjøper hunder avlet utelukkende etter showlinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Jeg er ikke uenig i at labben har blitt større og tyngre og jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det ikke utelukkende er et pluss. Det er forøvrig en trend jeg ser i ganske mange utstillingsvarianter/raser som er populære på utstilling og ikke har andre primærområder i praksis (jakt etc), dog er jeg ikke enig i at labben er den verste av dem. Det største problemet jeg ser med de fleste labber jeg ser er overvekt, noe som ikke er et raseproblem, men et eier problem, det er forøvrig enkelt og løse så sånn sett ikke et stort problem for rasen den dagen man evt vil ta tak i det. Det andre problemet som går mer på bruk, går ikke så mye på feil fysikk, det går mer på manglende mental arbeidskapasitet. Og det er jo ofte det som blir resultatet når man avler "familiehunder" og legger vekk alt fokus på bruksegenskaper.

Det er mulig jeg er blind, men hovedproblemet med hundene på bildene i startinnlegget (i mine øyne) er kraftig overvekt. Det er ikke sikkert de er perfekte under alt fettet heller, men jeg tror de ville sett atskillig bedre ut. Og de hadde nok sett mindre "rottweiler" ut også, uten valker i trynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig med deg Malamuten - labradoren har et kroppsbygningsproblem. Det blir ikke bedre av å gjøre hunden tynn.

Jeg kunne dratt fram eksempler men det blir for personlig ifht hundesonen, men det er utvilsomt ikke slik at en hund magisk får mindre brystkasse eller lengre bein bare av å ha en kroppsform for ribbeina vises (det skal de uansett ikke på labrador…).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Malamuten

Som andre nevner så forandres ikke brystkasse, ribbeinsbue, benlengde og hodeform av slanking. Labbene avles bevisst større og det er ikke sjeldent jeg hører oppdrettere si "jeg hadde x i røngten nå og jeg har aldri hatt en hund med SÅ kraftig benstamme". Det virker å være det altomfattende målet til disse oppdretterne. Når de avles på den måten de gjør ser de faktisk fete ut nesten uansett hva man gjør, tro det eller ei (mange av hundene i startinnlegget er riktignok overvektige i tillegg), men det er flere bilder av hunder i såkalt god kondisjon i denne tråden.

Utstillingsmanien har ødelagt mange hunderaser, og jeg er svært redd for at labradoren også kommer til å ende sine dager som et plaget og ødelagt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten

Som andre nevner så forandres ikke brystkasse, ribbeinsbue, benlengde og hodeform av slanking. Labbene avles bevisst større og det er ikke sjeldent jeg hører oppdrettere si "jeg hadde x i røngten nå og jeg har aldri hatt en hund med SÅ kraftig benstamme". Det virker å være det altomfattende målet til disse oppdretterne. Når de avles på den måten de gjør ser de faktisk fete ut nesten uansett hva man gjør, tro det eller ei (mange av hundene i startinnlegget er riktignok overvektige i tillegg), men det er flere bilder av hunder i såkalt god kondisjon i denne tråden.

Utstillingsmanien har ødelagt mange hunderaser, og jeg er svært redd for at labradoren også kommer til å ende sine dager som et plaget og ødelagt dyr.

Nei? Men når magen henger 4 cm lavere pga fett så vil det unektelig skape en "illusjon" av enda kortere bein, mer "masse" på kroppen vil heller ikke gjøre ilusjonen mindre fremtreden iom kroppen ser uproposjonalt stor ut ifht bena (som ikke legger på seg like mye fett).. Skallen endres ikke, men å ikke ha valker i trynet hjelper på utseende, og vil gi et helt annet inntrykk.. Beinstamme, tja, jeg tror ikke jeg har sett noen i tråden enda med en beinstamme som ser ut til å være et problem for bikkja. Dette er neppe formel en hunder, men jeg for min del ser ikke at dette er veldig ille labbisser (igjen utenom de to kanger la ut med korte ben), jeg ser bare masse fett. Ang hoder så ser jeg bare et hodebilde, av en svart hund(vanskelig å se detaljer, og den er feit med stor F, som også påvirker ansiktet), bredde sees ikke så godt fra siden, såe resten er litt vanskelig å svare på. Ang brystet så ser det jo ut som at det noe av det henger sammen med tyngdekraften og flesk.

To bilder kanger la ut, ser jeg hunder med korte ben, dog litt mindre fett på kroppen (ikke relevant, men godt å se), den tredje er jeg bare uenig i at ikke er feit. Den er kanskje muskuløs og mindre feit enn de i post #1, men den er fortsatt feit, ganske mye.

Og til sist, hvor relevant er problemet? Sånn rent fysisk. Jeg ser jo at de finnes, og det er jo greit nok, men jeg har heldigvis ikke sett mange slike labbisser rundt om kring. Stort sett synes jeg de jeg ser er pent bygd (litt store og tunge, ja, men alikevell).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Man vil jo alltid finne de ekstreme ytterpunktene. Heldigvis *bank i bordet* pleier de fleste oppdrettere holde seg på en midt skala.

Selv er jeg veldig glad i en vellbygget jaktlabbis. Men jeg må si at den Italienske hannhunden som har funnet crufts siste 2 årene har jeg veldig sansen for (personlig hadde jeg slanket han litt, men det hadde jeg gjort med de fleste hunder har jeg blitt fortalt *lol* )

2013_RLA_BOB.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei? Men når magen henger 4 cm lavere pga fett så vil det unektelig skape en "illusjon" av enda kortere bein, mer "masse" på kroppen vil heller ikke gjøre ilusjonen mindre fremtreden iom kroppen ser uproposjonalt stor ut ifht bena (som ikke legger på seg like mye fett).. Skallen endres ikke, men å ikke ha valker i trynet hjelper på utseende, og vil gi et helt annet inntrykk.. Beinstamme, tja, jeg tror ikke jeg har sett noen i tråden enda med en beinstamme som ser ut til å være et problem for bikkja. Dette er neppe formel en hunder, men jeg for min del ser ikke at dette er veldig ille labbisser (igjen utenom de to kanger la ut med korte ben), jeg ser bare masse fett. Ang hoder så ser jeg bare et hodebilde, av en svart hund(vanskelig å se detaljer, og den er feit med stor F, som også påvirker ansiktet), bredde sees ikke så godt fra siden, såe resten er litt vanskelig å svare på. Ang brystet så ser det jo ut som at det noe av det henger sammen med tyngdekraften og flesk.

To bilder kanger la ut, ser jeg hunder med korte ben, dog litt mindre fett på kroppen (ikke relevant, men godt å se), den tredje er jeg bare uenig i at ikke er feit. Den er kanskje muskuløs og mindre feit enn de i post #1, men den er fortsatt feit, ganske mye.

Og til sist, hvor relevant er problemet? Sånn rent fysisk. Jeg ser jo at de finnes, og det er jo greit nok, men jeg har heldigvis ikke sett mange slike labbisser rundt om kring. Stort sett synes jeg de jeg ser er pent bygd (litt store og tunge, ja, men alikevell).

Det du ser er ofte en illusjon da labber har ganske god pels som kan gå endel lengre ned enn magen. Grunnen til at magen ser så lang ut er fordi ribbeinsbuen er svært stor og brystkassen er ekstremt bred, i tillegg til at de er i full pels. Så lenge underlinjen går opp der den skal, det er innsving over hoftebenet (sett ovenfra) samt at bikkjene ikke har et kjennbart spekklag ved palpering er de ikke overvektige. Surprisings Valiant (den gule, mestvinnende labben fra 2008), den sorte importen fra USA og den brune labben er ikke overvektige.

Problemet er for meg åpenbart; hundene egner seg ikke lenger til det de er avlet frem for. Ikke er de så svømmedyktige som de skal være, ikke klarer de å bære tunge bytter over lengre avstander, og ikke har de den responstiden de skal ha. En labrador skal kunne hive seg rundt i fullt firsprang uavhengig av hvilken vei den står - den er bygget for å kunne hoppe rundt 180 grader om det så trengs. Jeg har overhodet ikke sansen for hvordan dagens jaktlabradorer avles heller (det er en annen diskusjon), men jeg synes det er svært trist at man fratar en rase alle dens naturlige egenskaper bare for å fremstå mest mulig ekstrem i en showring. Hunder kan være pene selv om de er både store og tunge, men det er nå ikke slik den originale labrador var. Den ekstreme utviklingen tok virkelig av etter 1980, og siden den gang har få giddet å se seg tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du ser er ofte en illusjon da labber har ganske god pels som kan gå endel lengre ned enn magen. Grunnen til at magen ser så lang ut er fordi ribbeinsbuen er svært stor og brystkassen er ekstremt bred, i tillegg til at de er i full pels. Så lenge underlinjen går opp der den skal, det er innsving over hoftebenet (sett ovenfra) samt at bikkjene ikke har et kjennbart spekklag ved palpering er de ikke overvektige. Surprisings Valiant (den gule, mestvinnende labben fra 2008), den sorte importen fra USA og den brune labben er ikke overvektige.

Problemet er for meg åpenbart; hundene egner seg ikke lenger til det de er avlet frem for. Ikke er de så svømmedyktige som de skal være, ikke klarer de å bære tunge bytter over lengre avstander, og ikke har de den responstiden de skal ha. En labrador skal kunne hive seg rundt i fullt firsprang uavhengig av hvilken vei den står - den er bygget for å kunne hoppe rundt 180 grader om det så trengs. Jeg har overhodet ikke sansen for hvordan dagens jaktlabradorer avles heller (det er en annen diskusjon), men jeg synes det er svært trist at man fratar en rase alle dens naturlige egenskaper bare for å fremstå mest mulig ekstrem i en showring. Hunder kan være pene selv om de er både store og tunge, men det er nå ikke slik den originale labrador var. Den ekstreme utviklingen tok virkelig av etter 1980, og siden den gang har få giddet å se seg tilbake.

valker, manglende konturer av noe som helst (ribbein, midje etc) er for meg en feit hund. Jeg er ikke uenig i at hunder kan og bør både være pene og fungerende, eller at mange raser har en negativ utvikling når det kommer til konstruksjon, men jeg spør igjen, hvor reelt er problemet på labrador som rase? Og hvor mye av manglende jaktegenskaper skyldes fysikk? Jeg ser forbedringspotensiale noen steder, men av de labbisene jeg har møtt og kjent (av showlinjer) så har ikke fysikken vært det som har stoppet dem, men manglende arbeidskapasitet/lyst/drifter eller hva man nå vil kalle det.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vil jo alltid finne de ekstreme ytterpunktene. Heldigvis *bank i bordet* pleier de fleste oppdrettere holde seg på en midt skala.

Selv er jeg veldig glad i en vellbygget jaktlabbis. Men jeg må si at den Italienske hannhunden som har funnet crufts siste 2 årene har jeg veldig sansen for (personlig hadde jeg slanket han litt, men det hadde jeg gjort med de fleste hunder har jeg blitt fortalt *lol* )

2013_RLA_BOB.jpg

Det er alltid noen som drar det for langt, men denne hunden på bildet er riktig lekker. Og akkurat slik en labbis skal se ut i mitt hode.

Som noen sier her, "hvordan skal så tunge hunder kunne bevege seg i terreng osv"? Vel, jeg har både sankt og bullmastiff i hus og ingen av dem har problemer med å bevege seg i skauen. Tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor er jeg litt redd for å kjøpe Labbis, jeg er redd for å ende opp med en tønne av en hund som ikke kan være med på de aktivitetene jeg vil ha den med på. Men så lenge man gjør godt grunnarbeid er det vel stor sjangs for at man kan få tak i en vettug Labrador? Jeg veit hvem jeg skal høre med ihvertfall den tid det blir aktuelt :)

Det "dumme" er jo at jeg liker utstilling, og vil gjerne stille ut hundene mine noen ganger. Men en sånn Labrador jeg ønsker meg kommer vel ikke til å gjøre det noe bra... Ikke det at det er det viktigste da, men litt trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På akitaforum (for å blande inn ting jeg kan) så ser jeg titt og ofte folk poster bilde av sin lubne/feite hund og spør om den er tjukk fordi veterinæren sa den måtte slankes noen kg.. alltid fulgt av kommentarer om at den er i perfekt hold og at veterinærer kjenner ikke rasen godt nok til å se om den er feit eller ikke. Har for lengst gitt opp å kommentere på slike poster, men det er jo ikke akkurat rocket science å se om en hund har for mye kjøtt på beina. De fleste labbene her trenger noen timer mer i skauen og litt mindre mat, det er så trasig å se på. Trur jeg skal ta meg en tur innom en labbering på en utstilling engang for å se. Håper ikke de er like ille her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor er jeg litt redd for å kjøpe Labbis, jeg er redd for å ende opp med en tønne av en hund som ikke kan være med på de aktivitetene jeg vil ha den med på. Men så lenge man gjør godt grunnarbeid er det vel stor sjangs for at man kan få tak i en vettug Labrador? Jeg veit hvem jeg skal høre med ihvertfall den tid det blir aktuelt :)

Det "dumme" er jo at jeg liker utstilling, og vil gjerne stille ut hundene mine noen ganger. Men en sånn Labrador jeg ønsker meg kommer vel ikke til å gjøre det noe bra... Ikke det at det er det viktigste da, men litt trist.

Synes det er vanskelig å svare på det, for av egen erfaring så er det ikke slik at det alltid blir enormt avkom av "store foreldre".

Hvis vi f.eks bruker hannhunden jeg linket til tidligere…. Valiant.

valiant_juli_2012.jpg

Han har produsert to av de fineste labradorene jeg personlig vet av i senere tidsregning, bare bra's Ecko og Eu-Rora… (tispa til venstre, hannhund til høyre)

valiant_valper_tromso_mai11.jpg

Hannhunden ser litt stor ut på bildet over, men når man ser andre bilder ser man han er et flott eksemplar:

Bare-bra%27s%20Ecko.jpg

Sett han opp mot denne tispen som faktisk både har bestått brukshundsprøve og bestått retrieverjakt-testen.. (danskfødt norskeid tispe)

a90b7e73c634ffbc81dae6b481e8d071.jpg

Alle hundene på bildene ovenfor er NO UCH….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er alltid noen som drar det for langt, men denne hunden på bildet er riktig lekker. Og akkurat slik en labbis skal se ut i mitt hode.

Som noen sier her, "hvordan skal så tunge hunder kunne bevege seg i terreng osv"? Vel, jeg har både sankt og bullmastiff i hus og ingen av dem har problemer med å bevege seg i skauen. Tvert i mot.

Hovedvirket til en labrador er ikke å "bevege seg i terreng". Enhver hund skal vel kunne gå i skogen, jeg har selv en mastiff som er med på de fleste turene med labbisen. Forskjellene er derimot markante, en mastiff er ikke bygget for verken svømming, apportering og løfte opp/bære bytter m.m, og han gjør det heller ikke. Innad i retrieverrasene er det også svært store forskjeller på hvordan hundene apporterer, og derfor er man også svært negative til å f eks blande golden retriever og labrador da det endrer apportegenskapene nokså drastisk.

Synes det er vanskelig å svare på det, for av egen erfaring så er det ikke slik at det alltid blir enormt avkom av "store foreldre".

Bare-bra%27s%20Ecko.jpg

Sett han opp mot denne tispen som faktisk både har bestått brukshundsprøve og bestått retrieverjakt-testen.. (danskfødt norskeid tispe)

Store foreldre er ikke ensbetydende med store avkom nei, det er størrelsen jevnt over i flokken som er viktig. En labrador skal være kompakt og av sterk bygning, og vi som har labradorer har nok sett litt for mange eksempler på små valper som ligner mer på en mastiff. Bare bra's Ecko er et flott eksemplar for rasen, det er jeg helt enig i. Likevel så har han et nokså stort hode og brystvidden er unektelig mye større enn hva de mestvinnende labradorene hadde bare for 30 år siden. Det samme gjelder for øvrig Loch Mor's Romeo. Her er et bilde av han;

romeo%2017.6.11.jpg

Jeg har alltid vært svært glad i store hunder, og har ingen problemer med å bli glad i en labbiskjempe på 50 kg, men jeg ser jo at utviklingen overhodet ikke gagner rasen som helhet.

valker, manglende konturer av noe som helst (ribbein, midje etc) er for meg en feit hund. Jeg er ikke uenig i at hunder kan og bør både være pene og fungerende, eller at mange raser har en negativ utvikling når det kommer til konstruksjon, men jeg spør igjen, hvor reelt er problemet på labrador som rase? Og hvor mye av manglende jaktegenskaper skyldes fysikk? Jeg ser forbedringspotensiale noen steder, men av de labbisene jeg har møtt og kjent (av showlinjer) så har ikke fysikken vært det som har stoppet dem, men manglende arbeidskapasitet/lyst/drifter eller hva man nå vil kalle det.

Problemet er så reellt at de som vil drive med fuglejakt på hobbybasis (merk; ikke profesjonelle jegere) går vekk fra å kjøpe "renraset" labrador fordi de rett og slett ikke alltid egner seg til det. Når det er sagt så er det flere hunder av utstillingslinjer som fort griper muligheten til å jobbe i bruks dersom de får muligheten, men disse egenskapene blir jo glatt oversett i avl. Jeg ser ikke hvorfor ikke man skal satse på hunder som både ser bra ut OG duger til det de er avlet frem for. Dessuten så er det nå en gang slik at standarden er der av en grunn. God rekkevidde i hals og fremkropp er viktig for å kunne gripe byttet, og vinkelen på brystet er også av samme grunn. Man kan ikke ha veldig korte ben på en veldig tung kropp om man skal ferdes i myrterreng og annet, og svømmeegenskapene reduseres kraftig om konstruksjonen avviker veldig fra det opprinnelige. Labradoren er en fantastisk hund og alle de egenskapene som man elsker hos dem er jo nettopp der fordi de skal være førerorienterte under jakt, de skal være myke nok til å bli avstandskorrigert osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ang ansiktet er jeg helt enig. Som trådtittelen sier, flere og flere - særlig hanner - ser ut som rottweilere i ansiktet. Labradoren skal ikke ha et så kraftig molosserpreg i "auan" (hehe). Har aldri sett Ecko rett forfra ( :P ) så jeg vet faktisk ikke hvordan han ser ut når han ser på en.

Snuten virker å bli kortere og kortere på Labradoren i takt med ansiktsrynker osv - fatter ikke hva som skal være så bra med det :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke skremt fra å kjøpe "vanlig" Labrador, for alle de jeg kjenner til har god arbeidskapasitet og mye motor, og de brukes aktivt til lydighet og andre ting. De ser heller ikke ut som tønner med for korte bein.

Slike tror/håper jeg fortsatt er i fåtall, utenom enkelte i utstillingsringen.

Eu-Rora og Ecko på bildet over, er tante og onkel til min. Eu-Rora er brukt både til jakt og lydighet. Mamman til min (Bare-bra`s Emma) er også det. En annen av disse søsknene er redningshund, og det krever det kapasitet hos hunden for å klare.

Min Labrador er snart 2 år, og han er ganske langbeint og slank, samt at han er høyere enn onkel Ecko. Min vil nok legge seg ut litt, men jeg tror han fortsatt vil være sprek nok.

Det jeg opplever som eier, er at han har masse motor, er VELDIG glad i å trene, han har et fokus og en konsentrasjon som mange misunner meg, og han er sprek og utholdende i skogen.

Utfra det at han er så lettrent og fokusert, tror jeg at jeg kan nå like langt innen f.eks lydighet som de som satser på bruksvariantene av ulike raser (ikke bare retriever). Fordi fokus og evnen til ro og konsentrasjon er så viktig, samtidig som arbeidslysten og motoren er der (og det ser jeg hos mange labradorer). Også har jeg en hund som er veldig grei i hverdagen, og som ikke trenger å "balanseres" når det gjelder stress og energi.

Føler litt for å skryte av den vanlige labradoren også, og ikke skremme de som vurderer rasen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Illiya

Du har en veldig flott labbis ( :wub: ) da, og han er akkurat så atletisk som de skal være. At man kaller han langbeint er bare et utrop for at veldig mange andre fremstår som kortbente fordi de er så fremtunge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller praktisk jakt for å ha et best mulig utgangspunkt. Ikke nødvendigvis for at de skal springe så himla fort men for å ha hodet på rett plass ift jaktegenskaper. Det skader selvfølgelig ikke om hunden er bygd for jakt, men det er det som sitter hodet som er vitalt: viltfinnerevne, sterke nerver, sosiale antenner, viltbehandling, oppfølging av vitring, markeringsevne, lærervillighet, mykhet og røffhet på riktige plasser etc.

Jeg vet at mine hunder ikke anses som pene og noen mener de er ekstremavlet på utseende men jeg er dritstolt av hva de har mellom ørene, synes det er helt fantastisk å jobbe på med jaktretriever og blir bare trist av å se bilder av overvektige flodhest-labradorer som ikke bare har lagt på seg 20 kg siden 1950 men også mistet en del hva gjelder egenskaper og mentalitet. Men de får drive med sitt, jeg for min del varmer opp til høstens jaktdager og prøver med disse 25 kilosene ;)

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller praktisk jakt for å ha et best mulig utgangspunkt. Ikke nødvendigvis for at de skal springe så himla fort men for å ha hodet på rett plass ift jaktegenskaper. Det skader selvfølgelig ikke om hunden er bygd for jakt, men det er det som sitter hodet som er vitalt: viltfinnerevne, sterke nerver, sosiale antenner, viltbehandling, oppfølging av vitring, markeringsevne, lærervillighet, mykhet og røffhet på riktige plasser etc.

Jeg vet at mine hunder ikke anses som pene og noen mener de er ekstremavlet på utseende men jeg er dritstolt av hva de har mellom ørene, synes det er helt fantastisk å jobbe på med jaktretriever og blir bare trist av å se bilder av overvektige flodhest-labradorer som ikke bare har lagt på seg 20 kg siden 1950 men også mistet en del hva gjelder egenskaper og mentalitet. Men de får drive med sitt, jeg for min del varmer opp til høstens jaktdager og prøver med disse 25 kilosene ;)

Problemet @charlotte - er at om det kun teller hva hunden har mellom ørene så kan det like gjerne være blandingshunder. Hvorfor kalle det labrador når det "ikke er" labrador da?

Nå er det vel slik at man har brukt linjer fra andre raser (henholdsvis whippet, border collie m.fl) for å optimere både fart, arbeidslyst og andre ting i jaktlabradoren, og det ser man jo tydelig i både fasong og generelt eksteriør hos enkelte. Det er langt fra alle jaktlabradorer som har 100 % labradorblod i seg helt tilbake til stamboktavlenes spede begynnelse. I tillegg så tilfredsstiller faktisk ikke de fleste jaktlabradorer standarden til selv den originale labrador (nå tenker jeg på de jeg har postet bilde av tidligere i tråden) og i så måte har den oppdretten også vært ekstrem, akkurat som hos showlabradoren. En ekte labrador skal faktisk tilfredsstille standarden på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10470923_10152459242060861_1391087046996

Her er min renrasede ikke-jaktlabradorhann på 30 kg. Mange tror han er blanding/jakt fordi han ikke er feit, og det er skikkelig trist syns jeg! Langt på vei enig med det charlotte og trådstarter skriver. Det er en apporterende hund, ikke en tung klump.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet @charlotte - er at om det kun teller hva hunden har mellom ørene så kan det like gjerne være blandingshunder. Hvorfor kalle det labrador når det "ikke er" labrador da?

Hvem har sagt det? Ikke jeg hvertfall. Tvert i mot sier jeg at egenskapene sitter i hodet og ikke i kroppen. Jaktoppdretterne er veldig opptatt av eksteriør - altså eksteriør for en jakthund som det er.

For min del kunne det godt vært delt i 2 raser i FCI, hadde vært mye mer ryddig for folk flest. Skal du ha selskapshund, kjøp x. Skal du ha jakthund, kjøp y.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT men @charlotte jeg synes hundene dine er skikkelig vakre jeg :wub::wub: Synes dere virkelig at jaktlabradorer ikke ligner på labradorer? Det finnes mange familie-labradorer som kanskje heller ikke tilfredstiller standarden men de er da likefullt av rasen labrador?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...