Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, jeg tenker at det faktisk er forskjell på ting å dyr så jeg er ikke utelukkende fan av at kjøpsloven i sin helhet skal gjelde for dyrehandler. Noe er selvfølgelig bra og jeg har ikke noe problem med at oppdrettere skal ta sitt ansvar (så langt det er mulig), men ikke alt i kjøpsloven er forenelig med kjøp/salg av dyr, slik jeg ser det.

  • Like 2
Guest Christine
Skrevet

Jeg har hørt at kjøpsloven gjelder i 2 mnd på hunder i Finland. Teoretisk sett kan man da kjøpe valp, ha den i 2 mnd, levere tilbake, kjøpe ny valp osv...

Skrevet

Men hva tenker dere om 2 års reklamasjonstid? Som omhander proffesjonelle feks - hestehandlere ? Jeg vil tro endel hundeoppdrettere også er i en gråsone der? Om "varen" ikke svarer til forventningene?

Skrevet

Men hva tenker dere om 2 års reklamasjonstid? Som omhander proffesjonelle feks - hestehandlere ? Jeg vil tro endel hundeoppdrettere også er i en gråsone der? Om "varen" ikke svarer til forventningene?

Jeg tenker at det egentlig ikke er et problem i praksis, ang. hund. Hvis man skulle ha en valpekjøper som er så misfornøyd at vedkommende ønsker å heve kjøpet, så er det mest sannsynlig det beste for alle parter - ikke minst hunden.

Med hest blir det litt anderledes. Folk bytter jo hester i hytt og pine. De er jo ikke familiemedlem og "bestevenn" på samme måte som en hund. Sånn sett kan det fort bli urettferdig for selger når fjortisen blir lei av ponnidyret, eller når konkurransehesten har fått beina sine kjørt til h**. Å heve kjøpet da, blir jo helt feil...

  • Like 1
Skrevet

Men hva tenker dere om 2 års reklamasjonstid? Som omhander proffesjonelle feks - hestehandlere ? Jeg vil tro endel hundeoppdrettere også er i en gråsone der? Om "varen" ikke svarer til forventningene?

Det kommer jo helt an på hvorfor? De fleste oppdretterne jeg vet av har en eller annen form for kompensasjon ved "feil/mangler". Varierer litt utifra rase og bruk, men ta feks en del brukshundoppdrettere, de tilbyr ofte selv ny valp (gratis), få tilbake penger, levere tilbake hund etc om hunden ikke er bra nok.

Seriøse oppdrettere tar gjerne ansvar for det de avler og de som ikke gjør det har bare godt av at deres useriøsitet slår tilbake på dem (så de kanskje begynner og tenke litt), MEN så er det de der gråsonene da. Hva er grunn nok til reklamasjon? Hva om eier selv er feil i at hunden ikke fungerer som ønsket? Skal oppdretter være 100% ansvarlig (økonomisk og ellers) for alt som kan oppstå av "ikke perfekt"? Hvor går grensen?

Det finnes nok av seriøse oppdrettere, ønsker man akseptabel trygghet så er det så enkelt som å kjøpe fra en av dem som har gode vilkår og "yrkesstolthet". Jeg tror det er veldig vanskelig og definere grenser her, og slår det feil ut så vil det antagelig bare virke negativt, fordi folk ikke har råd/tørr ikke etc å være fornuftig oppdretter lengre. Hunder er forskjellige, det er genetikk, ikke masseproduksjon av plastleker, de blir også solgt før de er voksne og ferdigutviklet, ergo vet man ikke 100% hva man får. Noe ansvar bør ligge på oppdretter, men som kjøper så må man også forstå at det ikke er et bestillingsobjekt som lages akkurat som man vil.

Om man ikke er 100% fornøyd med hunden, går lei, får allergi etc etc, så er man ikke avhengig av at oppdretter stepper opp, ihvertfall ikke økonomisk og kjøper tilbake en "brukt" vare til fullpris. En god oppdretter kan tilby seg og hjelpe med omplassering, kanskje tom ta tilbake hunden å ha den hos seg mens man jobber med det (om de har kapasitet), og er man ekstra heldig så kanskje de betaler noe for hunden Ellers så tar man ansvar selv, som man bør. Men jeg synes ikke det er fair at oppdretter alltid skal stå disponibel til og kjøpe tilbake alle hunder for fullpris, uansett hva som har gått galt..

Skrevet

Jeg har hørt at kjøpsloven gjelder i 2 mnd på hunder i Finland. Teoretisk sett kan man da kjøpe valp, ha den i 2 mnd, levere tilbake, kjøpe ny valp osv...

Jeg antar du snakker om reklamasjonsfristen når du skriver "to måneder". Dette er fordi finsk forbrukerkjøpslovgivning ikke opererer med en absolutt reklamasjonsfrist (i Norge to eller fem år, jf. fkjl. § 27 annet ledd første punktum); bare en relativ reklamasjonsfrist. I Norge er den relative reklamasjonsfristen også minst to måneder, jf. § 27 første ledd annet punktum.

Edit: For å presisere, er det altså flere feil ved utsagnet ditt. "To måneder fra kjøpet" er ingen grense - du kan i teorien heve kjøpet etter mange år. Men dette fordrer også at alle vilkårene for heving er til stede (etter norsk forbrukerrett er disse grovt oppsummert at det foreligger én eller flere mangler å reklamere på, at selger ikke ønsker å tilby avhjelp eller har uttømt disse mulighetene, og til sist, at mangelen ikke er uvesentlig).

Skrevet

Jeg antar du snakker om reklamasjonsfristen når du skriver "to måneder". Dette er fordi finsk forbrukerkjøpslovgivning ikke opererer med en absolutt reklamasjonsfrist (i Norge to eller fem år, jf. fkjl. § 27 annet ledd første punktum); bare en relativ reklamasjonsfrist. I Norge er den relative reklamasjonsfristen også minst to måneder, jf. § 27 første ledd annet punktum.

Edit: For å presisere, er det altså flere feil ved utsagnet ditt. "To måneder fra kjøpet" er ingen grense - du kan i teorien heve kjøpet etter mange år. Men dette fordrer også at alle vilkårene for heving er til stede (etter norsk forbrukerrett er disse grovt oppsummert at det foreligger én eller flere mangler å reklamere på, at selger ikke ønsker å tilby avhjelp eller har uttømt disse mulighetene, og til sist, at mangelen ikke er uvesentlig).

Viss hun ikke snakker om "angrerett", altså at man kan heve et kjøp uten grunn innen en viss tid å få pengene tilbake.

Skrevet

Viss hun ikke snakker om "angrerett", altså at man kan heve et kjøp uten grunn innen en viss tid å få pengene tilbake.

Angrerett er dog en ganske innsnevret rett, som kun gjelder kjøp utenfor fast utsalgssted eller fjernsalg, og da bare ved forbrukerkjøp. Drar man til noen for å kjøpe en valp, vil en altså ikke ha noen angrerett.

Skrevet

Angrerett er dog en ganske innsnevret rett, som kun gjelder kjøp utenfor fast utsalgssted eller fjernsalg, og da bare ved forbrukerkjøp. Drar man til noen for å kjøpe en valp, vil en altså ikke ha noen angrerett.

Er det likt i alle land? Jeg vet ikke hvordan kjøpsloven i Finland er så bare et forslag.

Skrevet

Akkurat her,i denne korte artikkelen, handler det om sportshester,men det gjelder vel også ved kjøp av hund. Hva syns dere,skal kjøpsloven gjelde uansett om man er idrettsutøver,hest eller valp? Eller er det aspekter som gjør at det absolutt ikke bør ? Hvorfor/hvorfor ikke? http://www.ridehesten.com/dk/Heste-nyheder/SeNyhed/?ID=29228#.U6QRa5bBEzM.facebook

Jeg mener dyrekjøp absolutt bør reguleres av kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven.

Fotballklubber har ressurser til å skrive fullstendige kontrakter med alle kjøpsvilkår. Den gjennomsnittlige personen som kjøper et dyr har verken ressurser eller juridisk kunnskap til å gjennomføre dette. En kan spørre seg om den gjennomsnittlige personen i det hele tatt kan nok om norsk kjøpslovgivning, for ikke å snakke om denne kan nok til å håndtere kjøp med full kontraktsfrihet. Når en som privatperson kjøper fra næringsdrivende, er i tillegg forbrukerkjøpslovens beskyttelse av den svake part i kontraktsforholdet etter min mening essensiell.

Skrevet

Er det likt i alle land? Jeg vet ikke hvordan kjøpsloven i Finland er så bare et forslag.

Nei, angrerettbestemmelsene er ikke like i alle land. I Finland er det for eksempel ikke forbruker som belastes returkostnader. Vilkårene jeg nevnte i posten min er imidlertid de samme i alle EU-land, jf. 2002/65/EF. Det samme er fristen på 14 dager, jf. direktivets art. 6 (1).

Skrevet

Jeg mener dyrekjøp absolutt bør reguleres av kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven.

Fotballklubber har ressurser til å skrive fullstendige kontrakter med alle kjøpsvilkår. Den gjennomsnittlige personen som kjøper et dyr har verken ressurser eller juridisk kunnskap til å gjennomføre dette. En kan spørre seg om den gjennomsnittlige personen i det hele tatt kan nok om norsk kjøpslovgivning, for ikke å snakke om denne kan nok til å håndtere kjøp med full kontraktsfrihet. Når en som privatperson kjøper fra næringsdrivende, er i tillegg forbrukerkjøpslovens beskyttelse av den svake part i kontraktsforholdet etter min mening essensiell.

Jeg tror ikke jeg er 100% enig i denne. Ang hest og dette med å "svare til forventningene" feks. Skjulte feil pleier i praksis OFTEST å løse seg i hver enkelt sak,(men det er også mange tilfeller av det motsatte.). Så lenge man har mulighet for å prøve,man har alle resultater på nett,man kan kjøre alle veterinærundersøkelser man ønsker før kjøp,man har alle tidligere eiere og man har tilgang på veterinærjournaler ved kjøp. Og man tar med et levende dyr hjem som er avhengig av DIN og ditt apparat sin behandling av..... Så syns jeg fotballspiller og hest burde vært likestilt.

Skrevet

Jeg tror ikke jeg er 100% enig i denne. Ang hest og dette med å "svare til forventningene" feks. Skjulte feil pleier i praksis OFTEST å løse seg i hver enkelt sak,(men det er også mange tilfeller av det motsatte.). Så lenge man har mulighet for å prøve,man har alle resultater på nett,man kan kjøre alle veterinærundersøkelser man ønsker før kjøp,man har alle tidligere eiere og man har tilgang på veterinærjournaler ved kjøp. Og man tar med et levende dyr hjem som er avhengig av DIN og ditt apparat sin behandling av.... Så syns jeg fotballspiller og hest burde vært likestilt.

Er ikke sikker på om jeg forstår deg rett. Snakker du om mangler etter fkjl. når du snakker om å "svare til forventningene" og "skjulte feil"? At disse i det hele tatt skal være mangler og utløse noen rettigheter for kjøper, fordrer jo at kjøpet reguleres av fkjl. Dersom norsk kjøpslovgivning ikke skulle regulere kjøp av hest, og det hadde vært full kontraktsfrihet, måtte alt dette reguleres av kontrakten.

Formueretten er et ikke et område som "mannen på gata" er stø på, og omfavner uansett mer enn mangler og reklamasjon, som flere i denne tråden later til å tro. Det er direkte uhensiktsmessig å få en jurist til å se på kontrakten i hvert eneste kjøpstilfelle, hvilket gjør preseptoriske kjøpsbestemmelser til en nødvendighet.

Det ville ikke minst vært veldig belastende for rettsapparatet om antall saker skulle øke fordi partene oftere ble uenige om tolkningen av kontraktsvilkår, som et resultat av alle lange kontraktene hvert dyrekjøp hadde medført.

Skrevet

Er ikke sikker på om jeg forstår deg rett. Snakker du om mangler etter fkjl. når du snakker om å "svare til forventningene" og "skjulte feil"? At disse i det hele tatt skal være mangler og utløse noen rettigheter for kjøper, fordrer jo at kjøpet reguleres av fkjl. Dersom norsk kjøpslovgivning ikke skulle regulere kjøp av hest, og det hadde vært full kontraktsfrihet, måtte alt dette reguleres av kontrakten.

Formueretten er et ikke et område som "mannen på gata" er stø på, og omfavner uansett mer enn mangler og reklamasjon, som flere i denne tråden later til å tro. Det er direkte uhensiktsmessig å få en jurist til å se på kontrakten i hvert eneste kjøpstilfelle, hvilket gjør preseptoriske kjøpsbestemmelser til en nødvendighet.

Det ville ikke minst vært veldig belastende for rettsapparatet om antall saker skulle øke fordi partene oftere ble uenige om tolkningen av kontraktsvilkår, som et resultat av alle lange kontraktene hvert dyrekjøp hadde medført.

Hvor ofte havner slike saker med fotballspillere i retten? Siden de ikke er omfattet av. Jeg tror ikke rettsapparatet ville lidd noen overlast om det gjaldt samme vilkår for begge her. Det burde være fullt mulig å lempe på reglene ved salg av levende vare. Det er forferdelig mange saker som havner i rettsapparatet som det er nå,når du må bevise eller motbevise hva som var og ikke var for to år siden.

Eller for å snu det da og spørre : Hvorfor er fotballspillere untatt når feks løpshest ikke er?

Skrevet

Hvor ofte havner slike saker med fotballspillere i retten? Siden de ikke er omfattet av. Jeg tror ikke rettsapparatet ville lidd noen overlast om det gjaldt samme vilkår for begge her. Det burde være fullt mulig å lempe på reglene ved salg av levende vare. Det er forferdelig mange saker som havner i rettsapparatet som det er nå,når du må bevise eller motbevise hva som var og ikke var for to år siden.

Eller for å snu det da og spørre : Hvorfor er fotballspillere untatt når feks løpshest ikke er?

Svarer med et motspørsmål: Hvor mange dyrekjøp finner sted i forhold til fotballspillerkjøp mellom klubber i Norge?

Igjen, fotballspillerkjøp skjer mellom klubber med ressurser til å utarbeide og lese gjennom kontrakter. Mitt sentrale argument er at folk flest i Norge ikke har nødvendig kunnskap til å utarbeide/tolke hele kontrakter forbundet med kjøp.

Du snakker om å "lempe på reglene ved salg av levende vare" - igjen, hvilke regler er det snakk om? I din første post spør du om folk mener "kjøpsloven" skal gjelde - ikke om enkelte bestemmelser skal fravikes. Det hadde vært mindre problematisk å innføre særbestemmelser i (forbruker)kjøpsloven som regulerte kjøp av levende vare. Mer problematisk blir det om, slik du legger til grunn, hele kjøpslovgivningen ikke skal kunne anvendes på dyrekjøp overhodet.

Ovennevnte viser bare tendensen folk har til å sette likhetstegn mellom "reklamasjon" og "(forbruker)kjøpsloven". Kjøpsrett/avtalerett er svært mye mer enn det.

Til slutt, til kommentaren din om de mange kjøpsrettssaker som havner i rettsapparatet i dag: Forbrukerrådet og FTU tar i dag mye av "støyten" i forbrukerkjøpssaker, og hindrer det meste i å nå de alminnelige domstoler. Det ligger i dagen at et slikt råd ikke ville hatt kapasitet til å tolke individuelle kontrakter dersom disse ble innført i alle dyrekjøp (heller ei hadde dyrekjøpene havnet inn under Forbrukerrådets og FTUs ansvarsområde om fkjl.) - kapasiteten deres er allerede sprengt i dag.

Skrevet

Reglene blir jo da kjøpsloven,eller? Siden den ene er omfattet av (galopphesten til to mill ) og den andre ikke er (fotballspiller til to mill) Burde ikke samme regler gjelde for begge?

Skrevet

Reglene blir jo da kjøpsloven,eller? Siden den ene er omfattet av (galopphesten til to mill ) og den andre ikke er (fotballspiller til to mill) Burde ikke samme regler gjelde for begge?

Jeg føler at vi snakker forbi hverandre. For at jeg skal diskutere det samme som deg, håper jeg du kan svare på følgende:

1) Snakker vi om forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven her?

2) Det går klart frem at du ønsker at (forbruker)kjøpsloven i sin helhet skal settes til side når det er snakk om kjøp/salg av dyr. Dette vil medføre at alminnelige avtalerettslige regler tar over. Forstår jeg deg riktig når jeg tolker det slik at du ønsker dette?

3) Hvis ikke, hvilke konkrete bestemmelser i (forbruker)kjøpsloven er det du ikke ønsker skal regulere kjøp/salg av dyr?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...