Gå til innhold
Hundesonen.no

Krangel om sengen


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med @2ne jeg. Og jeg har også to sånne. En gretten gubbe som vil ligge alene og brummer når yngstemann (eller kattene) kommer og legger seg inntil. Det ligger ikke noe alvor i det, og heller ikke forsvar av plassen, han er bare gretten gubbe som vil ligge alene. Og så har jeg en sosial unghund som gjerne vil ligge nær og pjuske på hverandre. Heldigvis er yngstemann en smarting, for han har skjønt at knurringa slutter om han bare ligger helt stille, selv om det er inntil. Og at ørevask er en kontaksform som godtas (den har sosial intelligens den yngste der :P ). Jeg ville kasta ned dem begge to jeg, hvis yngste ypper mer enn å bare ville ligge nær, og eldste gjør mer enn ett halvsløvt knurr for å vise misnøye. Oppfører de seg ikke mister de godet.

Høres ut som mine to :lol:

Jeg kjefter på de begge stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går Det går bra til tider, koselig å se.

Begge må få seng!

Jeg for min del synes at man skal respektere at hunder er forskjellige, jeg. Noen liker og ligge tett inntil hverandre, noen vil ha mer luft. Jeg synes ikke noen er dumme, teite, kørka, dramaqueens, v

Posted Images

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Ville du gjort det samme om hunden din reagerte sånn på deg eller noe annet menneske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du gjort det samme om hunden din reagerte sånn på deg eller noe annet menneske?

Vis jeg setter meg oppå den eller ligger å sparker på den når den sover, ja. Vis jeg bare nærmer meg sofaen, nei. Så spørs det på hva den gjør, om den bare "surmuler" litt helt uten alvor, bare for å vise sin missnøye med å bli vekt så får den beskjed om å kutte ut, noe mer enn det gå¨ned. Men det er jo ikke noe annet enn jeg har sagt i denne situasjonen mellom hundene heller. Det er forskjell på å "passe på" senga å nekte andre adgang å det å ikke ønske at noen ligger å ruller oppå seg (uansett hva intensjonen med det er). Førstnevnte kvalifiserer til å gå ned selv å ligge på gulvet, sistnevnte kvalifiserer den som ruller oppå til å gå ned eller bli henvist til "sin" side av senga. På samme måte som at jeg ikke lar hunder ligge å vokte på bein eller leker de ikke "bruker", bare for å passe på, mot at den andre heller ikke får gå å åle/smiske seg innpå den som ligger å spiser bein/leker med leke.

Ressursforsvar, nei. Være ifred, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis jeg setter meg oppå den eller ligger å sparker på den når den sover, ja. Vis jeg bare nærmer meg sofaen, nei. Så spørs det på hva den gjør, om den bare "surmuler" litt helt uten alvor, bare for å vise sin missnøye med å bli vekt så får den beskjed om å kutte ut, noe mer enn det gå¨ned. Men det er jo ikke noe annet enn jeg har sagt i denne situasjonen mellom hundene heller. Det er forskjell på å "passe på" senga å nekte andre adgang å det å ikke ønske at noen ligger å ruller oppå seg (uansett hva intensjonen med det er). Førstnevnte kvalifiserer til å gå ned selv å ligge på gulvet, sistnevnte kvalifiserer den som ruller oppå til å gå ned eller bli henvist til "sin" side av senga. På samme måte som at jeg ikke lar hunder ligge å vokte på bein eller leker de ikke "bruker", bare for å passe på, mot at den andre heller ikke får gå å åle/smiske seg innpå den som ligger å spiser bein/leker med leke.

Ressursforsvar, nei. Være ifred, ja.

Så hvis hunden din ligger i sofaen, du setter deg ved siden av den og den knurrer, så flytter du deg fordi du respekterer at den ønsker å ligge alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis hunden din ligger i sofaen, du setter deg ved siden av den og den knurrer, så flytter du deg fordi du respekterer at den ønsker å ligge alene?

Nei, så lenge det er plass i sofaen så lar jeg vær å sitte oppå den, klin oppi den eller delje den i hodet. Jeg lar den ligge i fred. Knurrer den så får den beskjed om å kutte ut å surmule (så lenge det ikke er noe alvor/agresjon i det). Er det ikke plass til 2 i sofaen så får hunden beskjed om å gå ned om den ikke liker/tåler/whatever at jeg sitter oppi den, fordi det er min sofa, og jeg kan be hunden gå ned uten å smiske eller plage den(i motsetning til en annen hund). Hadde det derimot stått mellom 2 hunder og en sofa/seng/stol, med kun plass til en, så får den som er der først ligge, er det en seng med plass til flere (som i dette tilfelle) så får begge ligge om de klarer og ligge sammen. Viss de ikke kan ligge sammen til tross for plass til to så får den som lager problemet gå ned/få beskjed om å ligge ordentlig, i min verden er det Nitro om/når/de gangene han ikke slipper mynte opp i sengen, og Mynte de gangene hun ikke kan ligge på "sin" plass, men må ligge inntill/oppå/smiske/bølle med Nitro, til tross for at han ikke ønsker spooning eller boksing i ansiktet. (sånn for å bruke Djerve sitt eksempel) Regner med begge de to kan oppstå, derfor hadde jeg ikke kategorisk sagt ifra til samme hund hver gang det var noe, men sagt ifra til den som skaper problemet fra gang til gang. Og for min del er ikke problemet at en hund ikke vil ha en hund oppå seg, så lenge Nitro slipper Mynte opp i sengen, på den delen som er ledig så er det i mine øyne Mynte som er problemet om hun da velger å gå bort til Nitro å "plage" han, selv om han sier nei, og uavhengig av hennes intensjoner. Dersom Nitro, i en annen setting ikke slipper Mynte opp i senga eller gjør seg til for at hun er i andre enden, uten å faktisk plage han med nærkontakt, da er det i den settingen Nitro som er problemet, og jeg hadde adressert det deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så lenge det er plass i sofaen så lar jeg vær å sitte oppå den, klin oppi den eller delje den i hodet. Jeg lar den ligge i fred. Knurrer den så får den beskjed om å kutte ut å surmule (så lenge det ikke er noe alvor/agresjon i det). Er det ikke plass til 2 i sofaen så får hunden beskjed om å gå ned om den ikke liker/tåler/whatever at jeg sitter oppi den, fordi det er min sofa, og jeg kan be hunden gå ned uten å smiske eller plage den(i motsetning til en annen hund). Hadde det derimot stått mellom 2 hunder og en sofa/seng/stol, med kun plass til en, så får den som er der først ligge, er det en seng med plass til flere (som i dette tilfelle) så får begge ligge om de klarer og ligge sammen. Viss de ikke kan ligge sammen til tross for plass til to så får den som lager problemet gå ned/få beskjed om å ligge ordentlig, i min verden er det Nitro om/når/de gangene han ikke slipper mynte opp i sengen, og Mynte de gangene hun ikke kan ligge på "sin" plass, men må ligge inntill/oppå/smiske/bølle med Nitro, til tross for at han ikke ønsker spooning eller boksing i ansiktet. (sånn for å bruke Djerve sitt eksempel) Regner med begge de to kan oppstå, derfor hadde jeg ikke kategorisk sagt ifra til samme hund hver gang det var noe, men sagt ifra til den som skaper problemet fra gang til gang. Og for min del er ikke problemet at en hund ikke vil ha en hund oppå seg, så lenge Nitro slipper Mynte opp i sengen, på den delen som er ledig så er det i mine øyne Mynte som er problemet om hun da velger å gå bort til Nitro å "plage" han, selv om han sier nei, og uavhengig av hennes intensjoner. Dersom Nitro, i en annen setting ikke slipper Mynte opp i senga eller gjør seg til for at hun er i andre enden, uten å faktisk plage han med nærkontakt, da er det i den settingen Nitro som er problemet, og jeg hadde adressert det deretter.

Vel, det du svarer her er vel et hakk mer nyansert enn det jeg siterte først:

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Vi er vel alle enige om at hunder skal respekteres, men det jeg reagerte på i første omgang var fremstillingen av Mynte som eneste grunn til problemet. De får i det minste dele likt på det, hun er ikke noe mer bølle enn han er en sær grinebiter.

Mine hunder får bare lære seg å dele forøvrig. Blir det mugging, får de beskjed om å gå. Det er jeg som bestemmer hvem som får være i møbler her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det du svarer her er vel et hakk mer nyansert enn det jeg siterte først:

Vi er vel alle enige om at hunder skal respekteres, men det jeg reagerte på i første omgang var fremstillingen av Mynte som eneste grunn til problemet. De får i det minste dele likt på det, hun er ikke noe mer bølle enn han er en sær grinebiter.

Mine hunder får bare lære seg å dele forøvrig. Blir det mugging, får de beskjed om å gå. Det er jeg som bestemmer hvem som får være i møbler her.

Jeg tror jeg presiserte i alle svar utenom ett (sitatet om Mynte) at den som "bøller" (altså den som er problemet i en gitt situasjon) er den jeg ville adressert. Og i det ene svaret jeg ikke gjorde det, som var et konkret svar på at jeg ikke tror Mynte er "slem" _når/om_ hun er problemet, ikke at hun er problemet hver gang. Hunder er hunder. At en hund har en uvane betyr ikke at den er skyld i alt som skjer, derav mitt svar om at jeg tiltaler den som er problemet i hver enkelt situasjon. Evt begge/fjerner underliggende årsak om problemet ikke løser seg :)

Jeg synes forøvrig det er merkelig at noen mener bastant at Nitro er problemet hver gang, ikke fordi det er umulig, men fordi det ikke fremstår slik ut i fra det djerve skriver, med mindre man selvfølgelig mener at det er et problem at hunder vil ha fred og ro. Det fremstår heller ikke som Mynte er skyldig hver gang, så hvor det kommer fra forstår jeg ikke. Så mitt svar er fortsatt, adresser den som "bøller" eller fjern hele problemet (senga). (evt tredje alternativ, om det funker og er aktuelt, del opp senga i to deler slik at klenging ikke er et alternativ.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...