Gå til innhold
Hundesonen.no

Er din havanais alene hjemme?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Så hva gjelder for havanais egentlig?er det bare personlige ønsker fra oppdretter eller er seperasjonsangst et raseproblem? Hvis det er et raseproblem, blir dette tatt tak i eller er det akseptert innen rasen at de har seperasjonsangst? Leser så mye forskjellig vet liksom ikke hva jeg skal tro.... vil egentlig ikke ha en rase der det er akseptert og blir avlet på dyr med seperasjonsangst...vil gjerne ha et litt bedre utgangspunk selv om seperasjonsangst er individuelt.... synes bare at spesielt med havanais så er dette så vanlig...

Likevel så er jo havanais en veldig populær rase, så man skulle jo tro at store deler av havanais eiere jobber vanlig arbeidstid og at et fåtall av disse har lov å ta med hunden på jobb.....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi klatrer en hel masse, det er der de fleste raser med korte bein faller gjennom. Normale turer er selvsagt helt urpoblematisk, men vi liker nå disse klatreturene. :) (Og jeg vil helst slippe å løpe etter noe som helst gjennom skogen. :teehe: )

Nå tror jeg du undervurderer kortbente raser litt ;) Min jrt ( av den mest kortbente typen) , fikk seg langt lettere frem i særdeles kupert terreng enn min langbente groenendael :)

Jeg ser ingen fysiske egenskaper hos en Shiba som ikke Jonas kunne tangert eller tilmed toppet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager, men jeg kjøper ikke argumentet om at de er seskapskjære og knytter seg til menneskene sine. Det er ikke unikt for selskapshunder. Gjeterhunder f.eks er avlet stort sett for å samarbeide tett med fører gjerne hele dagen, og er orienterte mot og følsomme for eiers signaler, samme hvor diskret de er. Det er ikke noe argument for at de skal ha separasjonsangst det, selv om det ikke er totalt ukjent at det finnes på rasene.

Jeg er en anelse fordomsfull mot oppdrettere som unnskylder brister i mentaliteten med at de skal være "sånn" fordi de er avlet til ditt eller datt, og det er særlig utbredt blant selskapshund-rasene. En usikker hund er en usikker hund, samme hva den er avlet til. En hund som ikke takler å være alene, er en usikker hund. En hund som ikke liker folk (som også er et stort problem på flere miniatyrhunder) er som regel redd fordi den er usosial og usikker, ikke fordi de er "enmannshunder". Reservert er ikke det samme som å være redd og/eller uhåndterbar. Og, om noen gruppe hund skulle være sosiale, så bør det være selskapshunder, det er ike mye selskap i en hund som ikke tør å omgås folk. Det er den samme fordummende greia når de diskuterer leveringstid - "de er så små at de ikke er modne for å flytte ut når de er 8 uker". Det er ironisk at de ikke kan flytte fra mor og søsken før de er 12 uker fordi de er så umodne, når de mer enn gjerne avler på 18 mnd gamle hunder fordi de blir så fort modne.

Som sagt, det er forskjell på personlige preferanser hos oppdretter og et raseproblem. Å skjule raseproblemer og hevde det er for hundens beste, er en form for svindel. Hvis de lager så usikre hunder, så får de avle bedre mentalitet, ikke unnskylde det med at de skal være sånn.

Jeg har som sagt aldri møtt en havanais med seperasjonsangst, ikke hørt om noen heller, så jeg skjønner ikke helt at det skal være så utbredt. Det eneste jeg har hørt om dette er at det står over alt på internett at de "ikke fortjener å være hjemme alene en hel arbeidsdag". Om det er en penere måte å skrive at de har seperasjonsangst på det vet jeg jo ikke, men hadde majoriteteten av havanaiser i Norge hatt så kraftig seperasjonsangst at de aldri kan være alene så hadde man vel hørt om det tenker jeg?

Jeg er ikke uenig med deg ang dette med å unnskylde brister. Det var derfor jeg skriver til TS at hun burde ta kontakt med flere oppdrettere (og eiere) for å spørre og grave om hvordan de stiller seg til alene-hjemme problematikk og danne seg et bilde ut i fra det. Det finnes en facebookside som heter Norsk bichon havanais klubb - der kan du jo spørre om det samme som her @Trixi ? :) Mange havanaiseiere og oppdrettere der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har sett enkelte Havanais med korte bein, men de fleste har jo helt normal benlengde, og enkelte er også langbeinte? Selvom sistnevnte nok ikke er helt innenfor standarden.

Jeg (tror) selskapshundene generelt er mer disponert for å utvikle seperasjonsangst enn andre raser, men aldri hørt at Havanais eller andre Bichons skal være noe verre enn de andre. Og jeg snakket selv ikke om sep.angst her selv, fordi det har jeg aldri måttet ha tatt stilling til heldigvis, og som sagt kan ikke en hund med dette bare være en halv/kvart arb.dag alene hver dag heller, er jo ikke sånn det fungerer.

Så de som ikke selger til noen som har full jobb, men til de med lavere prosent, tar jo ikke utgangspunkt i sep.angst hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du gjerne vil ha havanais så hadde jeg sjekket rundt og funnet en oppdretter som syntes det er helt greit at hundeeier har jobb.

Kjenner ikke til hva denne oppdretteren har gitt av valper emn veta t hun jobber og har to barn  så du kan jo sjekke den opp http://www.dolcehavana.no/index.php

takk for tips :)

har faktisk vært å snoket litt på hjemmesiden hennes før siden jeg bevisst leter etter oppdrettere som har egne barn,slik at valpene vokser opp med barnelyder rundt seg :)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt havanais :) Gikk forsiktig fram i alene-treningen, tok det gradvis, og filmet underveis slik at jeg visste at jeg hadde suksess hele veien. Men han klarte maks 5 timer alene hjemme. Var som om det var en magisk grense for ham. 4 timer gikk helt fint, han slappet greit av, men lå alltid ved døren. Men det var alt vi trengte, da kunne vi få trent, dratt og handlet, vært på cafe o.l, men var vi borte i 5 timer så tisset han på seg av glede når vi kom hjem, og naboen som vi hadde alliert oss med, kunne fortelle at han hadde bjeffet de siste 10 minuttene før vi kom. Det gikk aldri over, og 4-5 timer ble maksgrensen hans. De er VELDIG sosiale og førerorienterte. Nå har jeg en staff (terrier) og har brukt samme metoden, men det er en helt annen type hund, langt mer trygg og selvstendig. Hun kunne være alene hjemme i 3-4 timer da hun var 3 mnd gammel, og da kom hun ikke til døra når vi kom hjem engang fordi hun sov så tungt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...