Gå til innhold
Hundesonen.no

Ene hunden min beit nesten et barn...


MiO
 Share

Recommended Posts

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...hvem vil la et barn være en "forsøksdukke" og la h*n hilse på en hund som har vist seg ikke å være å stole på rundt barn??

Selvom hundeeier mener å ha kontroll på hunden så ville jeg aldri latt mitt barn få hilse på en sånn hund.

Chicka har aldri gjort noe i mot barn, men pga hennes opplevelser med barn så lar jeg hun få slippe å bli klappet av dem.

Og har man en hund som man ikke vil ha omgang med barn så, belive me, jeg har i alle fall stål kontroll på om det er barn i nermeste omkrets, man lærer seg til å "sveipe" øynene over der man er for å orientere seg ;)

Det var en gang vi gikk igjennom en tunell og da vi nesten var ute av den kom det en psykiskutviklingshemmet gutt som et prosjektil mot Chicka og kastet seg rundt halsen hennes.

Chicka stod som en prest og lot gutten kose med hun, han satt seg ned på asfalten og Chicka la seg ned tett ved siden av han.

Så man kan aldri være 100% sikker på å ikke møte et barn og ting kan skje.

Noen ganger lurer jeg litt på om jeg er litt for streng med Chickas omgang med barn, men vi har så lite barn i omgangskretsen vår og det er svært få barn som spørr om å klappe hun, kanskje pga den sorte fargen og de blå øynene??

Hadde jeg hatt en hund som var såpass ustabil at den kom til å bite et barn dersom det kom tilfeldighvis bort til hunden, så hadde jeg nok avlivet hunden, det ansvaret ville jeg ikke hatt.

Ikke at hunden til Mio er sånn, virker ikke som hun er såpass ustabil, jeg bare nevner hvor streken hadde gått for meg.

Det er et veldig godt poeng, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på det :P

Samtidig virker ikke hunden til MiO som SÅ ustabil, altså. Bikkja mi elsker alle mennesker, men jeg kan ikke garantere at han ikke ville nafsa mot en innpåsliten unge som ikke lot han være ifred når han ville være ifred. Det tror jeg man kan si om de fleste hunder dersom "mindre tydelige" signaler ikke blir tatt på alvor, uten at de er farlige av den grunn. Mens når det skjer på hundens premisser så er det trygt.

Men jeg forstår MiO (og deg :) ) veldig godt dersom det er å foretrekke å heller unngå barn. Jeg har jo heller aldri vært i en situasjon som denne selv, så jeg skal ikke skrive i stein at det jeg skriver at virker fornuftig NÅ, er det jeg ville gjort dersom det faktisk var min hund det var snakk om. (Så "skjermer" jeg også hunden min for barn; ingen barn får hilse på han uten at foreldrene er med, ingen får leke med han løs selv om de gjerne kan være i nærheten når han er løs, de får kose på han men kun om han kommer bort til dem, og jeg følger alltid med med falkeblikk dersom Meesha og et barn interacter i tilfelle ungen blir for voldsom – eller hunden blir for voldsom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Jeg drar en stor linje mellom å leke med EIER(E) (og da også familiemedlemmer) og fremmede små jenter som kan nada om hundespråk eller kjenner hundene.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det kom frem klart at jeg stod og så på jentene lekte hele tiden, rett ved siden av. Jeg lot dem ikke styre på aleine med hundene mine altså. Synes derfor det var greit at de kastet den ballen litt seg i mellom og til hundene.

Noe annet jeg ikke nevnte er at det har skjedd et par ganger tidligere at jeg har latt barn som kommer og spør få lov til det samme, og da har det gått helt fint. Men kun et par ganger, det er ganske slitsomt, jeg er ikke så glad i å passe på andres unger (man må jo selvsagt følge med når barn og hund omgås).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

Jeg ville ikke latt barna få komme inn i hagen så mange ganger, selv ikke med hannen som er veldig ok med barn.

En gang er nok, og vil barna komme og leke mer så kan de komme en annen dag og da hadde jeg skjermet tispen inne så hun slapp å forholde seg til barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Poenget er nok ikke at lek er galt, men at det er galt å "la unger leke med hunden som de vil". Jeg rister på hodet av de som mener at å kaste ball og pinne, og å ha dralek med tau og løpe rundt med hunden sin og dytte i den mens den hopper oppetter beina mine, er stressfremkallende og negativt for hunden. Hunden min elsker det og er sjelden så "på" som når jeg har en ball i hånda, han elsker ball og pinnelek og er nede på jorda igjen med en gang jeg sier at nå er leken slutt.

Å la hunder leke med barn er ikke nødvendigvis galt i seg selv det heller. Men man må gjerne forklare barna hvordan det fungerer når man leker med en hund, i så enkle ordelag man bare får til slik at barnet forstår det. For eksempel at dersom hunden går vekk fra deg, så skal du ikke følge etter den, for da vil den ikke leke mer akkurat nå. Og at det skjer under oppsyn er viktig.

Edit: Ser i siste innlegget ditt at jeg har misforstått deg litt, jeg trodde du lå i gresset og slappet av uten å følge særlig med. Beklager dersom jeg har skrevet noe som har gått helt på tvers av det, det var ikke meningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hunder er ikke leketøy, men de kan lekes med. Seriøst folkens, dere ser forskjellen dere og. Jeg ser også an hvem som får leke med våre, men selv Nora, som kan være ganske så intens og små-frekk i leken, får leke med barn så lenge jeg er der og følger med.

---

Jeg ville ikke stolt på en hund som glefser etter unger i stedet for å fortsette å prøve å gå bort. Nå har hun alt erfart at det hjelper, så jeg ville ikke latt barn hilse på henne mer. De kunne få lekt med hannen da, om han syns at det er greit å leke med barn.

MED, folkens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet" er at kun den ene av mine to sheltier er noe glad i oppmerksomhet fra fremmede, og da særskilt små unger. Tispen pleier å bøye unna når noen strekker ut hånden og vil klappe. Hannhunden elsker kos fra alle.

Det er tispen av mine to hunder som er litt "hurpete" når det kommer til unger og fremmede folk i alle aldere, i grunnen.

Nå er jeg litt i overkant sær og mangler det "hællandussansåherligmedunger-genet," så jeg hadde vel aldri noen gang latt noen unger få komme inn i hagen og leke med bikkjene mine i det hele tatt jeg da. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er 6-7 år vet du ikke hvordan hunder oppfører seg, men du vil gjerne klappe den deilige pelsen. Og på TV er alle hunder kosedyr. Ikke rart at hun ikke tok signalene fra hunden, og ikke rart at hunden svarte på den måten, når den ikke liker barn. Greit, det kommer ikke til å skje igjen med din hund - men tenk om jenta ble redd? Det er ingenting som er så bad news for hundeeiere (og hunder) enn unger (og voksne) som er redd for hunder.

Jeg ville besøkt jentene igjen med den snille hunden, og spurt hvordan det gikk, og forklart hva som skjedde. At hunden ikke liker barn, og at det var dumt at ingen voksne så det før hunden måtte si fra selv - og at ikke alle hunder er sånn. Gjerne en ting eller to om å lese kroppsspråk.

Det er en gyllen mulighet til å lære barn hvordan man skal håndtere og respektere dyr :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt i overkant sær og mangler det "hællandussansåherligmedunger-genet," så jeg hadde vel aldri noen gang latt noen unger få komme inn i hagen og leke med bikkjene mine i det hele tatt jeg da. :)

Jeg liker ikke unger noe større sjøl, men de som spør får både hilse på, gi godbiter og leke med mine hunder allikevel, fordi det koster meg sånn omtrent 5 minutter å gi både unger og hunder en god opplevelse av hverandre.

Det er vondt å være redd, enten man er hund eller barn. Jeg syns den delen med å skape trygghet er viktig nok til å klare å overse min (stadig voksende) motvilje mot fremmede unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke unger noe større sjøl, men de som spør får både hilse på, gi godbiter og leke med mine hunder allikevel, fordi det koster meg sånn omtrent 5 minutter å gi både unger og hunder en god opplevelse av hverandre.

Det er vondt å være redd, enten man er hund eller barn. Jeg syns den delen med å skape trygghet er viktig nok til å klare å overse min (stadig voksende) motvilje mot fremmede unger.

Hilse på bikkjene når vi er ute og går tur - jepp, da er jeg rund. Lar så og si alltid unger få hilse på og klappe og kose når de spør. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Madam Mim her. Ingen fremmede barn ville fått komme inn i hagen for å leke med hundene mine.Av flere grunner,store hunder,fort gjort å slå en liten overende osv.

Møter jeg barn som vil hilse når vi er på tur så får de gjerne det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg, for en kjip situasjon å havne i. Barn og hund er vanskelig syns jeg når barna ikke vet hvordan de skal oppføre seg med hunder. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet gi ekstremt tydelige beskjeder til barn om at det betyr at hunden vil ha fred, før de faktisk forstår det.

Jeg syns du har fått mange fine svar og noen mindre fine. Det er klart, hunden burde kanskje ikke vært i den situasjonen i det hele tatt når den er redd barn. Men jeg tror du overreagerer litt. Jeg er enig med din mann og kompisen. Det skjedde jo faktisk ingenting :) Den beit ikke, så ikke tenk på det scenario lengre. Ønsker du at hunden skal få en hyggelig opplevelse med barn igjen, så likte jeg de som sa at da kan du la hunden hilse på barn, ikke la barn hilse på hunden. Ellers burde du bare la hannhunden leke med barna i fremtiden, og la tispen få fred :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare presisere at jeg surmuler ikke. Stort sett er jeg ganske blid :) Men hunden din hadde prøvd å gå unna. Jenta fulgte på og der snudde situasjonen og hunden ble et leketøy. Ser du hva jeg mener?

Selv når mine hunder som aldri har vist annet enn glede i møte med barn, går unna, får ungene som hilser (det er en greie her oppe. Alle unger kommer styrtende, så jeg sier nei til hilsing rett som det er, for å i det hele tatt komme oss videre) beskjed om at når en hund går unna, må de ikke følge etter. Barna får beskjed om å stå i ro og la hundene komme til seg. Selvfølgelig er det ikke alle som hører og det er noen som skvetter og rygger unna når hundene kommer, fordi de egentlig syns det er litt skummelt, men kompisene skulle på død og liv bort og kose på hundene, mens andre følger etter hundene og fortsetter og klå, samma hva jeg sier og da går jeg.

Men hadde jeg hatt en litt engstelig hund, hadde jeg hatt stålkontroll på alle hilsesituasjoner og selvfølgelig lagt opp til at alle møter med barn skulle være kjempekule. For hunden.

Som sagt, jeg er ikke surmulende, men jeg forstår at du ble redd. Jeg ser også hvordan du kan unngå at noe sånt skjer i framtiden. Det er vel det du ville ha tips om, er det ikke? Vil du bare ha trøst, kan du få det, også :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sheltie selv som ikke får være rundt barn. Hun har gjort det samme som din, omtrent, og er rett og slett redd og utrygg rundt unger. Det er ikke noe problem i hverdagen i det hele tatt faktisk, og jeg tenker ikke over det en gang lenger. Du har ikke plutselig fått en annen hund i huset nå, du har den samme fine tispen - hun må bare skjermes for barn herfra og ut. Dette går bra. Dessuten - hvis hun virkelig ville bitt hadde hun gjort det selv om jenta vred seg bort. Dette var nok bare en tydelig beskjed fra en presset hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle innlegg, alle slags innlegg og meninger :) Jeg har samlet meg litt i dag, og ser ikke fullt så dystert på det. Nå vet jeg iallefall med klinkende klar sikkerhet at

a) ingen unger får noengang innpass i hagen igjen for å leke

b) unger som skal hilse på og klappe får nei

Jeg kjenner en liten vond klump i magen over at det må bli sånn, men hvis det kan redde hunden fra å bli avlivet fordi hun har bitt en innpåsliten unge, så får det bare bli sånn. Tror nok hunden er glad for å slippe unger, selv om jeg synes det er litt trist. Jeg synes på en måte at hunder og barn som leker er utrolig flott, jeg da. Det hører liksom med i barndommen. Glade sommerdager med lek med ball og hund.

Men nå får unger finne andres hunder å leke med, mine er off limit nå. Selv om hannhunden ikke har noe problem med hverken unger eller fremmede, tvertimot, han elsker dem, så blir det enklere å holde begge unna, enn bare èn.

Takk igjen for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hannhunden elsker det går det jo ann å la han leke med barn du kjenner og skjerme tispa?
Hos meg bor det tre, 2 elsker barn og en liker ingen mennesker hun ikke kjenner. Sistnevnte slipper å være med på besøk, de andre får fordi de liker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du har en god plan jeg. Og jeg ser heller ikke problemet med at barn får leke med trygge gode hunder, under kontroll. Nå var ikke denne tispa trygg, og det burde ikke skjedd. Men det skjedde - det gikk bra. Du har lært og det vil neppe skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund av, for meg, stor str. Jeg er også mamma til to gutter på 8 og 11 år.

Utrolig trist når slike ting skjer. Og hunden, slik jeg ser det, ga nok signaler på at dette ikke var greit. Trist hvis den skal skjermes for barn resten av livet, men hvis eier blir anstrengt og redd for at ting skal skje så er nok dette den beste måten å gjøre det på. Hunden merker at det er noe.

Jeg hadde selv ei tispe som ikke akkurat elsket barn som kom løpende og ville kaste seg over henne, men kom gjerne bort til dem hvis de satte seg ned og hun fikk hilse på hennes premisser.

Ingen barn, inkl. Mine egne, får leke med hunden min. Derimot kan de leke sammen med han, hvis dere skjønner. De kan kaste en pinne og han hente, de kan gi kommendo som ligg, sitt o.l og gi godbiter, men de kan desverre ikke gå tur med han da han er altfor sterk for dem.

Jeg syntes det er like viktig å eksponere hunder til barn som andre miljøer. Fra de er små altså. Men det er viktig å eksponere dem til dette under kontroll. Jeg er en av de mødrene som lærer ungene sine at hunder ikke er leketøy, men en hund.

I alle slike diskusjoner om barn og hund er det som regel 50/50 ca som mener at man ikke har ansvaret for å lære barne om hund for man ikke eier en selv. Jeg personlig syntes dette er trist. Man lærer ungene at de ikke skal terge veps eller orm (feks), men man lærer de aldri hvordan de skal oppføre seg rundt hund.

Det er så mange som eier hund pr idag og NKK har så vidt jeg vet et infoprogram om hund for 3 kl på skolen, men skjelden blir dette brukt.

Kanskje det er fordi jeg har barn selv, og hund, men jeg tror at man kan samleve i samfunnet så lenge man lærer ungene sine at hund er dyr, ikke leketøy. Og at man kan leke med hunden hvis den leker med deg og det skjer på hundens premisser. (Kanskje dårlig fortalt, men håper dere skjønner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er trist når sånne ting skjer og at det er veldig lett å overtenke når det skjer sånne ting. Men nå var det jo faktisk ingen som ble skadet. Så slutt med det!

Jeg har også en hund som er skeptisk til barn. Hun ble skremt da hun var liten og jeg har skjermet henne for alle barn etter det. Hun får gå selv som hun vil bort til barn når hun er løs om det er barn som spørr om de kan hilse. Det går greit og hun trekker seg når hun synes det er nok. I tillegg er jeg VELDIG streng på hvordan barna skal oppføre seg rundt henne.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at du blir usikker jeg, det er så ekkelt når sånt skjer, man blir så stressa i etterkant også. Men som mange andre her sier så var det jo ingen alvorlig greie, og hun kan helt sikkert få hilse pent på i ordnede situasjoner. Det er jo forskjell på å få hilse på en hund, og å løpe med de. Jeg har en selv som jeg ikke tørr la barn hilse på lengre what so ever, han sorterer barn ut fra folkemenger med øya liksom, følger veldig med. Likevel prøver han seg ikke på noe hvis det er litt større barn (8+ år) som overser han, ikke hilser, bøyer eller klapper han, men for min egen del så er ikke jeg helt der enda at jeg gidder styre med det- for jeg blir drit nervøs av det og er livredd for at noe skal skje, det gjør liksom ikke situasjonen noe bedre. Du styrer det selv, synes du det er ekkelt hvis hun skal hilse på barn, blir du stressa av det så dropper du det helt :) Synes hunden din høres fornuftig ut jeg, den hadde nok fått inn et bitt om den ville, men ikke press deg selv til hverken det ene eller andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...