Gå til innhold
Hundesonen.no

Ene hunden min beit nesten et barn...


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

Du lot barn leke med de, flere ganger. Regner med det var det Ida siktet til.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Skrevet

Men...hvem vil la et barn være en "forsøksdukke" og la h*n hilse på en hund som har vist seg ikke å være å stole på rundt barn??

Selvom hundeeier mener å ha kontroll på hunden så ville jeg aldri latt mitt barn få hilse på en sånn hund.

Chicka har aldri gjort noe i mot barn, men pga hennes opplevelser med barn så lar jeg hun få slippe å bli klappet av dem.

Og har man en hund som man ikke vil ha omgang med barn så, belive me, jeg har i alle fall stål kontroll på om det er barn i nermeste omkrets, man lærer seg til å "sveipe" øynene over der man er for å orientere seg ;)

Det var en gang vi gikk igjennom en tunell og da vi nesten var ute av den kom det en psykiskutviklingshemmet gutt som et prosjektil mot Chicka og kastet seg rundt halsen hennes.

Chicka stod som en prest og lot gutten kose med hun, han satt seg ned på asfalten og Chicka la seg ned tett ved siden av han.

Så man kan aldri være 100% sikker på å ikke møte et barn og ting kan skje.

Noen ganger lurer jeg litt på om jeg er litt for streng med Chickas omgang med barn, men vi har så lite barn i omgangskretsen vår og det er svært få barn som spørr om å klappe hun, kanskje pga den sorte fargen og de blå øynene??

Hadde jeg hatt en hund som var såpass ustabil at den kom til å bite et barn dersom det kom tilfeldighvis bort til hunden, så hadde jeg nok avlivet hunden, det ansvaret ville jeg ikke hatt.

Ikke at hunden til Mio er sånn, virker ikke som hun er såpass ustabil, jeg bare nevner hvor streken hadde gått for meg.

Det er et veldig godt poeng, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på det :P

Samtidig virker ikke hunden til MiO som SÅ ustabil, altså. Bikkja mi elsker alle mennesker, men jeg kan ikke garantere at han ikke ville nafsa mot en innpåsliten unge som ikke lot han være ifred når han ville være ifred. Det tror jeg man kan si om de fleste hunder dersom "mindre tydelige" signaler ikke blir tatt på alvor, uten at de er farlige av den grunn. Mens når det skjer på hundens premisser så er det trygt.

Men jeg forstår MiO (og deg :) ) veldig godt dersom det er å foretrekke å heller unngå barn. Jeg har jo heller aldri vært i en situasjon som denne selv, så jeg skal ikke skrive i stein at det jeg skriver at virker fornuftig NÅ, er det jeg ville gjort dersom det faktisk var min hund det var snakk om. (Så "skjermer" jeg også hunden min for barn; ingen barn får hilse på han uten at foreldrene er med, ingen får leke med han løs selv om de gjerne kan være i nærheten når han er løs, de får kose på han men kun om han kommer bort til dem, og jeg følger alltid med med falkeblikk dersom Meesha og et barn interacter i tilfelle ungen blir for voldsom – eller hunden blir for voldsom).

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Jeg drar en stor linje mellom å leke med EIER(E) (og da også familiemedlemmer) og fremmede små jenter som kan nada om hundespråk eller kjenner hundene.

  • Like 8
Skrevet

Tror ikke det kom frem klart at jeg stod og så på jentene lekte hele tiden, rett ved siden av. Jeg lot dem ikke styre på aleine med hundene mine altså. Synes derfor det var greit at de kastet den ballen litt seg i mellom og til hundene.

Noe annet jeg ikke nevnte er at det har skjedd et par ganger tidligere at jeg har latt barn som kommer og spør få lov til det samme, og da har det gått helt fint. Men kun et par ganger, det er ganske slitsomt, jeg er ikke så glad i å passe på andres unger (man må jo selvsagt følge med når barn og hund omgås).

Skrevet

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

Jeg ville ikke latt barna få komme inn i hagen så mange ganger, selv ikke med hannen som er veldig ok med barn.

En gang er nok, og vil barna komme og leke mer så kan de komme en annen dag og da hadde jeg skjermet tispen inne så hun slapp å forholde seg til barna.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om jeg skal le eller ikke. Seriøst? Hunder elsker lek. Skal man ikke leke med ball, dra-leker og pinner osv med de? Er det blitt pedagogisk ukorrekt innen hunde-verdenen nå, eller...?

Folk her på forumet bl.a. bruker lek med hunden som belønning i trening. Nettopp fordi hunder elsker lek. Og alle leker med hundene sine nå og da på en eller annen måte.

Og så skal ikke folk få leke med hundene i hagen eller ute, f.eks. med ballkasting, uten at noen surmulende skal påstå at "hunden er ikke noe leketøy"?

Hvis noen for alvor hevder at man ikke skal leke med hunder, så værsågod. Det stemmer bare ikke med verden forøvrig sin oppfattelse av hva man kan gjøre sammen med hunden sin.

Poenget er nok ikke at lek er galt, men at det er galt å "la unger leke med hunden som de vil". Jeg rister på hodet av de som mener at å kaste ball og pinne, og å ha dralek med tau og løpe rundt med hunden sin og dytte i den mens den hopper oppetter beina mine, er stressfremkallende og negativt for hunden. Hunden min elsker det og er sjelden så "på" som når jeg har en ball i hånda, han elsker ball og pinnelek og er nede på jorda igjen med en gang jeg sier at nå er leken slutt.

Å la hunder leke med barn er ikke nødvendigvis galt i seg selv det heller. Men man må gjerne forklare barna hvordan det fungerer når man leker med en hund, i så enkle ordelag man bare får til slik at barnet forstår det. For eksempel at dersom hunden går vekk fra deg, så skal du ikke følge etter den, for da vil den ikke leke mer akkurat nå. Og at det skjer under oppsyn er viktig.

Edit: Ser i siste innlegget ditt at jeg har misforstått deg litt, jeg trodde du lå i gresset og slappet av uten å følge særlig med. Beklager dersom jeg har skrevet noe som har gått helt på tvers av det, det var ikke meningen.

Skrevet

Om et fremmed barn kommer å spør om å leke med en fremmed hund, så ser det barnet på hunden som en morsomhet - ergo blir hunden et leketøy til dets fornøyelse.

  • Like 2
Skrevet

Nei, hunder er ikke leketøy, men de kan lekes med. Seriøst folkens, dere ser forskjellen dere og. Jeg ser også an hvem som får leke med våre, men selv Nora, som kan være ganske så intens og små-frekk i leken, får leke med barn så lenge jeg er der og følger med.

---

Jeg ville ikke stolt på en hund som glefser etter unger i stedet for å fortsette å prøve å gå bort. Nå har hun alt erfart at det hjelper, så jeg ville ikke latt barn hilse på henne mer. De kunne få lekt med hannen da, om han syns at det er greit å leke med barn.

MED, folkens.

Skrevet

Når du er 6-7 år vet du ikke hvordan hunder oppfører seg, men du vil gjerne klappe den deilige pelsen. Og på TV er alle hunder kosedyr. Ikke rart at hun ikke tok signalene fra hunden, og ikke rart at hunden svarte på den måten, når den ikke liker barn. Greit, det kommer ikke til å skje igjen med din hund - men tenk om jenta ble redd? Det er ingenting som er så bad news for hundeeiere (og hunder) enn unger (og voksne) som er redd for hunder.

Jeg ville besøkt jentene igjen med den snille hunden, og spurt hvordan det gikk, og forklart hva som skjedde. At hunden ikke liker barn, og at det var dumt at ingen voksne så det før hunden måtte si fra selv - og at ikke alle hunder er sånn. Gjerne en ting eller to om å lese kroppsspråk.

Det er en gyllen mulighet til å lære barn hvordan man skal håndtere og respektere dyr :)

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg litt i overkant sær og mangler det "hællandussansåherligmedunger-genet," så jeg hadde vel aldri noen gang latt noen unger få komme inn i hagen og leke med bikkjene mine i det hele tatt jeg da. :)

Jeg liker ikke unger noe større sjøl, men de som spør får både hilse på, gi godbiter og leke med mine hunder allikevel, fordi det koster meg sånn omtrent 5 minutter å gi både unger og hunder en god opplevelse av hverandre.

Det er vondt å være redd, enten man er hund eller barn. Jeg syns den delen med å skape trygghet er viktig nok til å klare å overse min (stadig voksende) motvilje mot fremmede unger.

Skrevet

Henger meg på Madam Mim her. Ingen fremmede barn ville fått komme inn i hagen for å leke med hundene mine.Av flere grunner,store hunder,fort gjort å slå en liten overende osv.

Møter jeg barn som vil hilse når vi er på tur så får de gjerne det.

  • Like 2
Skrevet

Klem til deg, for en kjip situasjon å havne i. Barn og hund er vanskelig syns jeg når barna ikke vet hvordan de skal oppføre seg med hunder. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet gi ekstremt tydelige beskjeder til barn om at det betyr at hunden vil ha fred, før de faktisk forstår det.

Jeg syns du har fått mange fine svar og noen mindre fine. Det er klart, hunden burde kanskje ikke vært i den situasjonen i det hele tatt når den er redd barn. Men jeg tror du overreagerer litt. Jeg er enig med din mann og kompisen. Det skjedde jo faktisk ingenting :) Den beit ikke, så ikke tenk på det scenario lengre. Ønsker du at hunden skal få en hyggelig opplevelse med barn igjen, så likte jeg de som sa at da kan du la hunden hilse på barn, ikke la barn hilse på hunden. Ellers burde du bare la hannhunden leke med barna i fremtiden, og la tispen få fred :)

  • Like 3
Skrevet

Vil bare presisere at jeg surmuler ikke. Stort sett er jeg ganske blid :) Men hunden din hadde prøvd å gå unna. Jenta fulgte på og der snudde situasjonen og hunden ble et leketøy. Ser du hva jeg mener?

Selv når mine hunder som aldri har vist annet enn glede i møte med barn, går unna, får ungene som hilser (det er en greie her oppe. Alle unger kommer styrtende, så jeg sier nei til hilsing rett som det er, for å i det hele tatt komme oss videre) beskjed om at når en hund går unna, må de ikke følge etter. Barna får beskjed om å stå i ro og la hundene komme til seg. Selvfølgelig er det ikke alle som hører og det er noen som skvetter og rygger unna når hundene kommer, fordi de egentlig syns det er litt skummelt, men kompisene skulle på død og liv bort og kose på hundene, mens andre følger etter hundene og fortsetter og klå, samma hva jeg sier og da går jeg.

Men hadde jeg hatt en litt engstelig hund, hadde jeg hatt stålkontroll på alle hilsesituasjoner og selvfølgelig lagt opp til at alle møter med barn skulle være kjempekule. For hunden.

Som sagt, jeg er ikke surmulende, men jeg forstår at du ble redd. Jeg ser også hvordan du kan unngå at noe sånt skjer i framtiden. Det er vel det du ville ha tips om, er det ikke? Vil du bare ha trøst, kan du få det, også :hug:

  • Like 3
Skrevet

Jeg har en sheltie selv som ikke får være rundt barn. Hun har gjort det samme som din, omtrent, og er rett og slett redd og utrygg rundt unger. Det er ikke noe problem i hverdagen i det hele tatt faktisk, og jeg tenker ikke over det en gang lenger. Du har ikke plutselig fått en annen hund i huset nå, du har den samme fine tispen - hun må bare skjermes for barn herfra og ut. Dette går bra. Dessuten - hvis hun virkelig ville bitt hadde hun gjort det selv om jenta vred seg bort. Dette var nok bare en tydelig beskjed fra en presset hund.

  • Like 2
Skrevet

Takk for alle innlegg, alle slags innlegg og meninger :) Jeg har samlet meg litt i dag, og ser ikke fullt så dystert på det. Nå vet jeg iallefall med klinkende klar sikkerhet at

a) ingen unger får noengang innpass i hagen igjen for å leke

b) unger som skal hilse på og klappe får nei

Jeg kjenner en liten vond klump i magen over at det må bli sånn, men hvis det kan redde hunden fra å bli avlivet fordi hun har bitt en innpåsliten unge, så får det bare bli sånn. Tror nok hunden er glad for å slippe unger, selv om jeg synes det er litt trist. Jeg synes på en måte at hunder og barn som leker er utrolig flott, jeg da. Det hører liksom med i barndommen. Glade sommerdager med lek med ball og hund.

Men nå får unger finne andres hunder å leke med, mine er off limit nå. Selv om hannhunden ikke har noe problem med hverken unger eller fremmede, tvertimot, han elsker dem, så blir det enklere å holde begge unna, enn bare èn.

Takk igjen for alle svar.

Skrevet

Dersom hannhunden elsker det går det jo ann å la han leke med barn du kjenner og skjerme tispa?
Hos meg bor det tre, 2 elsker barn og en liker ingen mennesker hun ikke kjenner. Sistnevnte slipper å være med på besøk, de andre får fordi de liker det :)

Skrevet

Syns du har en god plan jeg. Og jeg ser heller ikke problemet med at barn får leke med trygge gode hunder, under kontroll. Nå var ikke denne tispa trygg, og det burde ikke skjedd. Men det skjedde - det gikk bra. Du har lært og det vil neppe skje igjen.

Skrevet

Jeg har selv en hund av, for meg, stor str. Jeg er også mamma til to gutter på 8 og 11 år.

Utrolig trist når slike ting skjer. Og hunden, slik jeg ser det, ga nok signaler på at dette ikke var greit. Trist hvis den skal skjermes for barn resten av livet, men hvis eier blir anstrengt og redd for at ting skal skje så er nok dette den beste måten å gjøre det på. Hunden merker at det er noe.

Jeg hadde selv ei tispe som ikke akkurat elsket barn som kom løpende og ville kaste seg over henne, men kom gjerne bort til dem hvis de satte seg ned og hun fikk hilse på hennes premisser.

Ingen barn, inkl. Mine egne, får leke med hunden min. Derimot kan de leke sammen med han, hvis dere skjønner. De kan kaste en pinne og han hente, de kan gi kommendo som ligg, sitt o.l og gi godbiter, men de kan desverre ikke gå tur med han da han er altfor sterk for dem.

Jeg syntes det er like viktig å eksponere hunder til barn som andre miljøer. Fra de er små altså. Men det er viktig å eksponere dem til dette under kontroll. Jeg er en av de mødrene som lærer ungene sine at hunder ikke er leketøy, men en hund.

I alle slike diskusjoner om barn og hund er det som regel 50/50 ca som mener at man ikke har ansvaret for å lære barne om hund for man ikke eier en selv. Jeg personlig syntes dette er trist. Man lærer ungene at de ikke skal terge veps eller orm (feks), men man lærer de aldri hvordan de skal oppføre seg rundt hund.

Det er så mange som eier hund pr idag og NKK har så vidt jeg vet et infoprogram om hund for 3 kl på skolen, men skjelden blir dette brukt.

Kanskje det er fordi jeg har barn selv, og hund, men jeg tror at man kan samleve i samfunnet så lenge man lærer ungene sine at hund er dyr, ikke leketøy. Og at man kan leke med hunden hvis den leker med deg og det skjer på hundens premisser. (Kanskje dårlig fortalt, men håper dere skjønner)

Skrevet

Skjønner at det er trist når sånne ting skjer og at det er veldig lett å overtenke når det skjer sånne ting. Men nå var det jo faktisk ingen som ble skadet. Så slutt med det!

Jeg har også en hund som er skeptisk til barn. Hun ble skremt da hun var liten og jeg har skjermet henne for alle barn etter det. Hun får gå selv som hun vil bort til barn når hun er løs om det er barn som spørr om de kan hilse. Det går greit og hun trekker seg når hun synes det er nok. I tillegg er jeg VELDIG streng på hvordan barna skal oppføre seg rundt henne.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Skjønner at du blir usikker jeg, det er så ekkelt når sånt skjer, man blir så stressa i etterkant også. Men som mange andre her sier så var det jo ingen alvorlig greie, og hun kan helt sikkert få hilse pent på i ordnede situasjoner. Det er jo forskjell på å få hilse på en hund, og å løpe med de. Jeg har en selv som jeg ikke tørr la barn hilse på lengre what so ever, han sorterer barn ut fra folkemenger med øya liksom, følger veldig med. Likevel prøver han seg ikke på noe hvis det er litt større barn (8+ år) som overser han, ikke hilser, bøyer eller klapper han, men for min egen del så er ikke jeg helt der enda at jeg gidder styre med det- for jeg blir drit nervøs av det og er livredd for at noe skal skje, det gjør liksom ikke situasjonen noe bedre. Du styrer det selv, synes du det er ekkelt hvis hun skal hilse på barn, blir du stressa av det så dropper du det helt :) Synes hunden din høres fornuftig ut jeg, den hadde nok fått inn et bitt om den ville, men ikke press deg selv til hverken det ene eller andre :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...