Ene hunden min beit nesten et barn...

[MiO]

Jeg bor i et nabolag med mange barn rundt omkring og det hender av og til at noen stopper utenfor porten og spør om å få klappe hundene mine. Hundene er jo relativt små og søte, så de frister små barn veldig å kose med.

"Problemet" er at kun den ene av mine to sheltier er noe glad i oppmerksomhet fra fremmede, og da særskilt små unger. Tispen pleier å bøye unna når noen strekker ut hånden og vil klappe. Hannhunden elsker kos fra alle.

Vi har et barn i hus selv, men han er 14 og ingen småunge lenger. Det er tispen av mine to hunder som er litt "hurpete" når det kommer til unger og fremmede folk i alle aldere, i grunnen.

I dag dukket det opp to småjenter jeg ikke vet hvem er, men når man ikke lenger har små barn selv følger man ikke så godt med lenger. Disse to småjentene, som jeg tipper var rundt 6-7 år gamle, sto ved gjerdet og glodde med store øyne over på hundene våre og ba pent om å få hilse. Jeg åpnet porten og lot hundene gå ut, hilse kort, og så gå inn igjen. Men jentungene ga seg ikke. De kom tilbake noen minutter senere, og spurte om de kunne få komme inn i hagen og leke litt med hundene mine.

Jeg kjente et lite stikk av skepsis, og dette stikket kunne jeg ønske at jeg hadde lyttet til.... magefølelsen min sa at dette med masete unger på besøk er vel strengt tatt noe ikke tispen min ville sette så stor pris på. Hannhunden er ok, han er sånn happy-go-lucky og elsker alle, særlig hvis de vil leke med ball med han samtidig!

Ungene kom inn, lekte litt ball i hagen med hundene og etter en stund tenkte jeg at det var nok. Jeg visste ikke hvor de bodde, og ved spørsmål til jentene viste det seg at de ikke bor i samme gate som oss men gaten nedenfor. Langt ute av syne for foreldrene. Så jeg ba jentene gå hjem, i tilfelle foreldrene var engstelige for dem. "Neida, det er de ikke" sa jentene, "vi ga beskjed om at vi skulle på picknik!" De pekte på en gressflekk ute på fellesarealet i gata vår, og der lå det et pledd og en kurv. Men de gikk, og jeg trodde det var det hele.

Men få minutter etterpå, dukket jentene opp igjen... og spurte om de kunne få "vær så snill" og komme inn og leke mer med hundene. Jeg har litt vanskelig for å si nei når noen spør sånn, så jeg sa ja.

Ute på gresset i hagen, la jeg merke til at tispen min drev og gikk i store ringer og sirkler rundt jentene. Spesielt var den mest langhårede av jentene ute etter å skulle ta på og klappe tispen hele tiden, og forfulgte henne med hånden utstrakt, klar til klapping. Jeg rakk vel omtrent å tenke at "det var da en pussig atferd fra hunden, hva er i veien med henne i dag?"....så mistet hunden beherskelsen. Uten en lyd, så bråsnudde hun plutselig med flekkede tenner og hoppet mot jentungen med tennene flekket og gapte opp og beit mot leggen hennes. Jentungen vred seg unna i ren refleks, og hunden bommet med et hårstrås bredde.

Jeg stirret i sjokk på hunden min. Hva i alle dager hadde hun nettopp gjort!??!? Jeg avsluttet straks besøket og sa til jentene at de ikke lenger kunne være der. Tror de ble litt redde, for begge to nærmest løp ut av hagen og glodde fryktsomt på hundene, som nå åpenbart var gått fra kosedyr til beist.

Jeg sitter igjen med en forferdelig dårlig magefølelse. Jeg er redd min egen hund, rett og slett. Hva om hun hadde greid å få tak i leggen til jenta, om ikke jenta hadde rukket å vri seg unna i siste brøkdel av et sekund? Hun kunne bitt jenta til blods!

Fra nå av og i all fremtid må jeg holde hunden min langt unna små barn. Ingen flere ivrige unger får komme inn i hagen og leke med de, og ingen får klappe på tur (og DET skjer utrolig ofte at vi blir spurt om på veien!). Det er helt slutt på det nå.

Og jeg har ikke lenger en hund jeg kan stole på. Jeg skjelver på hendene når jeg skriver dette, og er skikkelig nedfor. Tenk om hun hadde truffet og tennene bare hadde gått rett inn i beinet på den lille jenta....!

Samtidig bebreider jeg meg selv veldig for dette. Det var nok min feil. Jeg burde sett at hunden oppførte seg rart, sånn som hun sirklet og gikk i store buer rundt jentungen og faktisk forsøkte å komme unna. Hun ville ikke bli klappet, rett og slett, og da burde jeg ha stanset jentungen fra å prøve. Men det gikk så fort, og siden jeg aldri har sett dette før (den typen atferd i så stor grad), så rakk jeg liksom bare å tenke at det var litt rart og pussig og undre meg litt, før det smalt.

Det er iallefall siste gang jeg tillater barn å komme inn i hagen og leke med hundene (det har skjedd før at unger spør) og siste gang jeg har latt noen hilse på hundene på tur. Det er det helt slutt på nå. Jeg synes det er litt nifst å eie en hund som er sånn mot småbarn, skal jeg være ærlig, og jeg ser på henne nå med litt frykt i blikket... ante ikke at hun kunne gjøre sånn

Er det noen som har erfaringer om lignende opplevelser og synspunkter å dele? JA, jeg vet at det sikkert var min feil, jeg burde sett at hunden forsøkte å unngå jentungen. Men som sagt, jeg rakk bare akkurat å legge merke til det før det smalt.

[ingvildoline]

Min første tanke; du er litt dum, for dette BURDE du ha tenkt på, SÅ godt bør du kjenne din egen bikkje. Dette er kun din feil.

Sånn, ferdig med å være slem.

Jeg ville ikke tenkt mer over saken, du har lært. Tispen din har sannsynligvis forsøkt å si ifra flere ganger som du ikke har fått med deg, bare det at jentunghælvettet (jeg har ikke mye til overs for slike unger...) "forfulgte" tispen med ustrukket arm mens tispen gikk unna, er et tegn på det.

Tispen din er nok ikke ustabil, hun liker bare ikke innpåslitne barn og det er ditt ansvar å skjerme henne fra det. Nå har du lært det, på en litt kjip måte – men da skjer det i alle fall ikke igjen!

Edit: Beklager krassheten, men noen ganger er krass måte den enkleste måten å si noe på. Jeg synes egentlig ikke at du er en dust altså

[puddellover]

Jeg mener jo at tispen skulle ha tålt det jeg da, at de ikke skal ty til tenner uansett hva. Kjip hendelse, men fullstendig mulig å unngå i fremtiden om du passer godt på. Men... sååå vet man jo aldri om det begrenser seg kun til barn eller om det kan skje med voksne også - mange som ikke tar et "hundehint".

[Lola Pagola]

Enig med ingvildoline. Dette kunne vært forhindret, og du burde ha tatt inn tispa, så kunne jentene lekt med hannhunden.

Men shit happens, mange ting man burde gjort og sett, i ettertid. Ingen skade skjedd, ingen ble bitt, du vet hvordan tispa di kan reagere, så da lar du henne ikke komme i en slik situasjon igjen.

Skjønner at du er skjelven og lei deg, det hadde jeg og vært, men det gikk jo bra! Også slipper du sikkert mas fra jentene igjen

[MiO]

Det brast litt for meg og jeg begynte å gråte nettopp. Frykten og engstelsen og tanken på "Hva hvis hun beit skikkelig..." og avlivning som følge av det.... jeg begynte å grine. Godt å få det ut egentlig, har vært fryktelig anspent siden det skjedde.

Det var en nabo på besøk samtidig som denne hendelsen skjedde, han satt på terrassen sammen med mannen min. Begge mennene tok hendelsen helt med fatning og mente jeg overreagerte. "Det skjedde jo ingenting" (dvs hunden bommet...) og "Det er hunders eneste måte å si fra på at de har fått nok" sa mennene.

Alt jeg har klart å tenke på er skyldfølelsen min, og det stakkars barnet hvis bittet resulterte i blod. I tankene så jeg for meg å bandasjere jentungen, følge henne hjem og prøve å la være å grine på veien og når jeg forteller foreldrene hva som hadde skjedd, og så for meg deres opprørte og rasende ansikter og forlangende at "Den bikkja skal avlives!!"...

Huff, dette skal aldri skje igjen. Heretter skal den hunden holdes LANGT unna barn! *tørker tårer*

[MorBilly]

Er ikke det å overreagere litt da?

Møte barn under kontrollerte forhold må jo være greit. At du er der, holder hunden sammen med barnet?

Jeg skjønner at det var en fæl opplevelse og jeg hadde sikkert blitt like hysterisk men det skjedde faktisk ingenting denne gangen.

Flaks selvsagt, men nå vet du om det og du kan være føre var i fremtiden.

[roxie88]

Slapp av og pust, hold denne hunden unna barna. Vil du la barn leke med de flere ganger så ta den hunden inn og la de leke med de andre? Hunden har nok gitt mange signaler som jenta ikke forsto, før hun tydde til tennene. Ikke overanalyser (lettere sagt enn gjort) men heller hold henne unna barn

[Gjest]

Jeg mener jo at tispen skulle ha tålt det jeg da, at de ikke skal ty til tenner uansett hva.

Ja, hunder er jo trossalt kosedyr som tilfeldigvis er en egen autonom enhet - som vi mennesker forventer skal oppføre seg som en lobotomert gullfisk…. There's a difference between 0 and 100...

[Wentakeri]

Sier som de fleste her, jenta fikk en advarsel fra hunden - thats it! Hun (jenta altså) har nok også lært noe...

Og - en hund som vil bite - den biter - de bommer ikke. Så dette var etter min mening kun en advarsel.

[ingvildoline]

Og - en hund som vil bite - den biter - de bommer ikke. Så dette var etter min mening kun en advarsel.

Det tenkte jeg også på... det står i startinnlegget at hunden var en hårsbredd unna og at jenta vred seg unna, men jeg tror det var kalkulert fra hundens side. Et "KOM DEG TIL F VEKK". Neste steg ville nok vært å sette tennene i ungen, og ikke bomme.

[Tabris]

Her synes jeg hunden burde vært skjermet bedre. Hun ble satt i en situasjon hun ikke var komfortabel med og har antagelig gitt flere dempende signaler til barna som de ikke var i stand til og forstå. Når de ikke ble respektert så hadde ikke hujnden - i eget hode - annet valg enn å ty til utfall for å få poenget sitt gjennom.

Jeg synes det er helt likegyldig hva vi mennesker mener hunder "bør" tåle - noen mener jo hunder bare skal være roboter som skal fungere som lekedukker for barna og "tåle alt", og glemmer at det finnes noe som heter respekt for dyret som individ og deres grenser.

Jeg er helt enig med deg i at barn ikke bør få hilse på hunden mer - først og fremst for hundens del. De eneste gange er når tispa selv tar kontakt (det gjelder egentlig alle hunder). Ei heller bør barn leke alene med hunder uansett.

[MorBilly]

Da spør jeg, hvorfor skal hunden IKKE få hilse på barn flere ganger? Det der skjønner jeg ikke. Det er barn over alt i denne verdenen. Hilse på, i kontrollerte former. Ikke leke og herje med.

[Guest Klematis]

Hvis hunden din ville bitt jenta, hadde den gjort det.

Min hund reagerer med å glefse etter folk hvis de ikke respekterer signalene han gir, og grensene han har. Han har tydelige signaler, men det er jo mange som ikke skjønner dem, så han sier klart i fra at dette finner han seg ikke i. Det betyr ikke at han biter, han advarer, og ber de komme seg vekk. Jeg vet hvordan han kan reagere, så jeg pleier å si fra til folk, slik at de tar det med ro, og lar han komme til dem, hvis det passer han, noe det veldig ofte ikke gjør. Han har skuffet mange håpefulle barn:-)

[Renate A]

@MorBilly Jeg har en hund som IKKE får lov til å hilse på barn, jeg prøver det ikke heller, heller ikke under kontrollerte forhold, jeg vil ikke ta sjansen når jeg vet at hunden min er skeptisk til barn.

Det å ikke la hunden få hilse på barn er hundeeiers ansvar når de har hunder som ikke er trygge mot barn, jeg syntes ikke at det da skal prøves ut på noen som helst måte.

-------

Chicka har hatt kjipe opplevelser med barn før hun kom til meg.

Hun var valp/unghund (kom til meg 13mnd gammel) og som straff fordi hun gjorde ting en valp/unghund gjør så ble hun satt i et bur og barna fikk lov til å slå på buret hennes (med pinner som de hadde inne til dette formålet) som straff, jeg begynner å gråte hver gang jeg tenker på hva de gjorde mot gullet mitt

Jeg merker veldig godt at Chicka at hun blir skeptisk til barn som leker og prater/skriker høyt, hun vil bort fra situasjonen og det får hun lov til.

Hun har kontakt med et barn, det er jenta til et vennepar av meg som Chicka har kjent siden hun var baby, Chicka forguder denne jenta, det er så gøy å se dem sammen, ingen tegn på at hun har vært skeptisk og jenta er nå 6år.

Ellers så hilser og leker hun aldri på/med barn, jeg ser ikke på det som en hunderett at hun MÅ hilse på hunder, og jeg slipper å stå og prate med andres unger (ja, jeg er ikke så veldig glad i unger som jeg ikke kjenner fra før)

[Tabris]

For meg er det stor forskjell på om barn skal få hilse på hunder, eller om hunder skal få hilse på barn. Ideelt sett burde det som hovedsaklig være snakk om det sistnevnte i de fleste hilsesituasjoner, i hvert fall med fremmede barn.

[ingvildoline]

For meg er det stor forskjell på om barn skal få hilse på hunder, eller om hunder skal få hilse på barn. Ideelt sett burde det som hovedsaklig være snakk om det sistnevnte i de fleste hilsesituasjoner, i hvert fall med fremmede barn.

Samme her

Barn hilse på hund er for meg at eier holder hunden fast mens ungen får klappe den. Det motsatte er at hunden frivillig kommer bort til barnet og dytter nesen borti hånden for å få kos. Sånn svært enkelt sagt

Jeg tror hunder som TS sin er mest tjent med sistnevnte. Barn kan hilses på, men på hundens initiativ. Da vil man nok slippe slike situasjoner som beskrevet i startinnlegget og "ting med barn" blir hyggeligere for alle

[ida]

Hunder er ikke leketøy. Ferdig snakka.

[Djervekvinnen]

Det går an å holde en hund unna barn. Min første hund var fryktagressiv og jeg stole ikke på henne rundt barn. Så når jeg hadde besøk av folk med barn, brukte jeg munnkurv på hunden. Så kunne jeg slappe av og slippe å følge med hver sekund på bikkja. Hunden hadde aldri bitt eller tydd til tenner, men jeg tok ingen sjangser. Mitt ansvar. Ute på tur hadde jeg kontroll på hunden og sa ifra til barn som ville hilse: Nei, ingen hilsing.

Tror du bare må være føre var rundt barn. Gjerne la hunden omgås dem, men ha kontroll.

[puddellover]

Ja, hunder er jo trossalt kosedyr som tilfeldigvis er en egen autonom enhet - som vi mennesker forventer skal oppføre seg som en lobotomert gullfisk…. There's a difference between 0 and 100...

Ja, og i et uoppmerksomt øyeblikk kan det føre til at hunden potensielt skader et menneske for livet.

Synes det er er vanvittig mange her som tar lett på det, hva hvis hunden var en hund av større rase som utviste slik atferd - ville det fortsatt vært de samme svarene?

Dette er ikke rettet mot deg, MiO - jeg synes du gjør noen gode refleksjoner rundt dette og det virker som om du vet hva som bør gjøres videre med tanke på å eventuelt skjerme hunden i fremtiden.

[Gjest]

Ja, og i et uoppmerksomt øyeblikk kan det føre til at hunden potensielt skader et menneske for livet.

Alle hunder kan potensielt skade et menneske for livet. Kan potensielt skade en annen hund. Et dyr.

Alle mennesker kan potensielt skade alt levende.

Fly kan potensielt falle ned, biler kan potensielt krasje, båter kan potensielt synke.

Vi får slutte å ha kjæledyr og reise hvis vi skal se på alt som potensielt kan skje pga et objekts eller et individs naturlige utforming. Men vi tar på oss et ansvar og vi kjenner til risikoen for alt når vi utfører en handling. Det være å ta en hund inn i samfunnet eller sette oss på en båt i Bangladesh.

[puddellover]

Alle hunder kan potensielt skade et menneske for livet. Kan potensielt skade en annen hund. Et dyr.

Alle mennesker kan potensielt skade alt levende.

Fly kan potensielt falle ned, biler kan potensielt krasje, båter kan potensielt synke.

Vi får slutte å ha kjæledyr og reise hvis vi skal se på alt som potensielt kan skje pga et objekts eller et individs naturlige utforming. Men vi tar på oss et ansvar og vi kjenner til risikoen for alt når vi utfører en handling. Det være å ta en hund inn i samfunnet eller sette oss på en båt i Bangladesh.

Når man da har en hund som har utvist atferd som MiOs hund, betyr det da at man "kjører bil i Afrika" for å spinne litt videre på dine eksempler?

[Elisabeth00]

Da spør jeg, hvorfor skal hunden IKKE få hilse på barn flere ganger? Det der skjønner jeg ikke. Det er barn over alt i denne verdenen. Hilse på, i kontrollerte former. Ikke leke og herje med.

Hvorfor skal den hilse på barn når den ikke er glad i barn? Det er en situasjon som er så lett å unngå, så lenge man ikkr har egne småbarn...

[ingvildoline]

Ja, og i et uoppmerksomt øyeblikk kan det føre til at hunden potensielt skader et menneske for livet.

Synes det er er vanvittig mange her som tar lett på det, hva hvis hunden var en hund av større rase som utviste slik atferd - ville det fortsatt vært de samme svarene?

Dette er ikke rettet mot deg, MiO - jeg synes du gjør noen gode refleksjoner rundt dette og det virker som om du vet hva som bør gjøres videre med tanke på å eventuelt skjerme hunden i fremtiden.

For min del; ja. En hund er en hund selv om den er chi eller rottis, men den kan selvfølgelig utgjøre betydelig forskjellig skade. Samtidig er grunnprinsippene det samme – signalene hunden sender ut er like enten den er liten eller stor, og bør i like stor grad respekteres.

Hvorfor skal den hilse på barn når den ikke er glad i barn? Det er en situasjon som er så lett å unngå, så lenge man ikkr har egne småbarn...

For å bli tryggere i situasjonen, tenker jeg. Dersom man har en hund som er redd for biler, så trener man på å være i nærheten av biler uten å bli redd (men ikke nødvendigvis nå frem til at hunden er 100% komfortabel og begynner å elske biler). Man unngår ikke biler for all fremtid, det skal godt gjøres. Det samme med barn. Plutselig en dag løper et barn bort til hunden idet man går med den i bånd og kikker på utsikten, man ser ikke barnet og det stikker frem hånda og sier "fin hund!". Da er det greit at hundens siste opplevelse med et barn ikke er denne episoden som MiO beskriver, men heller noen hyggelige situasjoner hvor hunden selv har fått snuse på og approache barn

[MiO]

Hunder er ikke leketøy. Ferdig snakka.

Hvorfor sier du det? Påstår du at jeg har gitt uttrykk for at "hunder er leketøy"?

[Renate A]

For min del; ja. En hund er en hund selv om den er chi eller rottis, men den kan selvfølgelig utgjøre betydelig forskjellig skade. Samtidig er grunnprinsippene det samme signalene hunden sender ut er like enten den er liten eller stor, og bør i like stor grad respekteres.

For å bli tryggere i situasjonen, tenker jeg. Dersom man har en hund som er redd for biler, så trener man på å være i nærheten av biler uten å bli redd (men ikke nødvendigvis nå frem til at hunden er 100% komfortabel og begynner å elske biler). Man unngår ikke biler for all fremtid, det skal godt gjøres. Det samme med barn. Plutselig en dag løper et barn bort til hunden idet man går med den i bånd og kikker på utsikten, man ser ikke barnet og det stikker frem hånda og sier "fin hund!". Da er det greit at hundens siste opplevelse med et barn ikke er denne episoden som MiO beskriver, men heller noen hyggelige situasjoner hvor hunden selv har fått snuse på og approache barn

Men...hvem vil la et barn være en "forsøksdukke" og la h*n hilse på en hund som har vist seg ikke å være å stole på rundt barn??

Selvom hundeeier mener å ha kontroll på hunden så ville jeg aldri latt mitt barn få hilse på en sånn hund.

Chicka har aldri gjort noe i mot barn, men pga hennes opplevelser med barn så lar jeg hun få slippe å bli klappet av dem.

Og har man en hund som man ikke vil ha omgang med barn så, belive me, jeg har stålkontroll på om det er barn i nermeste omkrets, man lærer seg til å "sveipe" øynene over der man er for å orientere seg

Det var en gang vi gikk igjennom en tunell og da vi nesten var ute av den kom det en psykiskutviklingshemmet gutt som et prosjektil mot Chicka og kastet seg rundt halsen hennes.

Chicka stod som en prest og lot gutten kose med hun, han satt seg ned på asfalten og Chicka la seg ned tett ved siden av han, det var rørende og både gutten og Chicka fikk en veldig god opplevelse.

Så man kan aldri være 100% sikker på å ikke møte et barn og ting kan skje.

Noen ganger lurer jeg litt på om jeg er litt for streng med Chickas omgang med barn, men vi har så lite barn i omgangskretsen vår og det er svært få barn som spørr om å klappe hun, kanskje pga den sorte fargen og de blå øynene??

Hadde jeg hatt en hund som var såpass ustabil at den kom til å bite et barn dersom det kom tilfeldighvis bort til hunden, så hadde jeg nok avlivet hunden, det ansvaret ville jeg ikke hatt.

Ikke at hunden til Mio er sånn, virker ikke som hun er såpass ustabil, jeg bare nevner hvor streken hadde gått for meg.