Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominansagressjon


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Noen som har noen formening om dette? Jeg vet at dominans er noe mange har delte meninger om.

Jeg personlig begynte å undersøke dette litt da Mynte har vist en adferd som jeg ikke har vært borti før. Da kom jeg over dominansagressjon og "symptomene" på dette stemte en del på det jeg selv opplever.

Fra hun var liten valp har hun vist en veldig tydelig mening, rastløshet og et slags kontrollbehov. Jeg har ikke hatt noen problemer med dette selv, men jeg må ærlig innrømme at når min søte, gode hund endrer seg og blir til et illsint monster når jeg gjør ting hun ikke liker, så syns jeg jo det er litt ekkelt. Jeg hadde min værste "fight" med henne i går. Jeg skulle klippe klør, det ble et raseriannfall jeg ikke har sett maken til, rene red-zone case i Cesar Millan programmet :P hehe. Mye tenner, lyd og glefsing. Greit nok når det er en valp, men når hunden har blitt stor og har mer krefter, så blir det andre boller. Hun vrir og sparker veldig og blir helt rabiat og viser tenner og knurrer som den værste ulv hvis jeg tar tak og holder fast.

Hun har ikke bitt meg, og jeg må stole på henne at det ikke vil skje. Hun har bitehemming. Men som sagt, jeg er ikke vant til denne type oppførsel..

Hvorfor reagerer hun så sterkt?

Jeg har vært rolig og bestemt hele veien. (føler selv at jeg har vært ganske flink med denne valpen og gjort ting bra) Jeg har aldri vært urettferdig mot henne, men jeg har sagt ifra tydelig hvis det har blitt tull, men det virker da som det bare blir mer konflikt. Jeg lar henne ikke vinne i test situasjoner. Da med kosekventhet og tålmodighet.
Situasjoner hvor hun reagerer mest på er fysisk flytting, legger på rygg i fanget, kloklipp, korreksjoner/tvang.

Jeg oppfatter henne som dominant i forhold til Nitro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok gått langt tilbake i treninga og begynt å belønne for rett oppførsel når hun skal håndteres. Jeg ser og forstår at du har en annen tilnærming på dette enn det jeg har, og jeg har respekt for at andre gjør ting ulikt enn meg, i tillegg er det din hund og du vet best om din hund. Så jeg skriver bare det jeg tenker om oppførselen rundt akkurat håndteringsbiten.

Som sagt ville jeg ha gått tilbake i treninga. Det virker som at Mynte er en type som ikke så lett lar seg resignere og at hun tydelig sier at «dette liker jeg virkelig ikke».

Og sånn generelt oppfatter jeg at uansett hvor konsekvente vi er, vil noen hunder avvike fra regelen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Selv sitter jeg med en valp som ikke liker å få klørne klippet. Eller, han liker ikke å ligge på ryggen og se at jeg holder i labbene hans. selve klippinga er ikke et issue.

Jeg har valgt å «ta den tunge veien» - det vil si, legge han på ryggen - godit - pause. Jeg terper og terper på dette. Jeg utvider etterhvert med å ta på labbene, og etterhvert ta hardere/holde hardere på labbene før han får godbit og pause. Så kommer klotanga inn i bildet og klørne klippes. Jeg tøyer aldri strikken for langt, slik at jeg ikke ødelegger for den jobben jeg allerede har lagt ned.

Jeg diller ikke, men jeg vil gjerne ha en håndterbar labrador som tåler å få alt sjekket og tatt på, gjerne med et fast grep, uten å la seg affisere, fordi det venter en eller annen form for belønning. Han kommer til å bli stor, og jeg må klare å håndtere han uten at tennene sitter i meg eller at han spreller vekk, slik som han gjør nå.

Jeg er også bestemt - men med vennlig intensjon - jeg skal bare klippe og så er vi ferdige. Jeg er ikke ellevill og jublete etterpå. han får gobiten sin et kort «dyktig gutt!» og ferdig med det.

Alle situasjonene du beskriver der Mynte sier i fra, er i mine øyne situasjoner der hun er sårbar, og kanskje ikke trygg nok.

Jeg tror ikke det handler så mye om at hun kjefter fordi hun kommer til å vinne over deg e.l. - jeg tror (merk, tror) hun kjefter fordi hun vet at de andre signalene ikke funker, og derfor må si ifra på tydeligere vis.

Du kan for eksempel se for deg to hunder sammen; unghunden gir seg ikke og maser på den andre hunden. Den andre hunden sier ifra flere ganger med tydelige men korte tilbakemeldinger (et knurr, viser litt tenner, reiser halen etc) før den tilslutt får nok og setter to streker under svaret ved å virkelig si ifra.

Hundene finner fort ut av hva som ikke funker, og når enkle tydelige signaler ikke gjør det, går de inn med dobbel styrke.

Jeg vil si at det du opplever virker mer som fryktaggressjon, ikke dominansaggressjon. Hun bråker og spreller fordi hun ikke kommer seg noen vei. flight-fight blir til fight-flight.

Håper uansett dere får dette til å funke - skjønner godt at dette er en utfordring for både deg og Mynte.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et fint innlegg! Det er fint å lese andre sine synsvinkler :)

Jeg har alltid jobbet for å få hunder som er komfortable med meg og at jeg kan gjøre "alt" med dem. Samtidig "diller jeg lite" er kanskje litt sjefete, og det har liksom alltid gått greit. Men alle hunder er jo forskjellige, kanskje Mynte er av typen som trenger andre tilnærminger.

I situasjoner hvor det kan være ubehag som for eksempel kloklipp, så har jeg prøvd å være rolig og tålmodig, ta det sakte, kose og rose, men bestemt hvis hunde "tar av". Men som du sier, hunden liker det ikke, signalene hunden gir hjelper ikke, og da tyr den til andre metoder.

Men i andre situasjoner hvor det er mye testing involvert og jeg er streng, føler jeg ikke at dette kan dreie seg om frykt av noe slag. Det er bare måten hunden er på, skal liksom alltid ha siste ordet, kranglete og sta. Da kan også tennene komme frem. Jeg har aldri "filleristet" hunden, det er snakk om å geleide hunden i nakkeskinnet, dytte i hunden etc. Hunden bjeffer/vokter i vinduet, jeg korrigerer med stemmen, hunden bjeffer mer, jeg korrigerer lett, hunden "snapper" etter meg.

Her er forresten artikkelen jeg leste om temaet: http://www.fjellanger.net/index.php?option=com_content&view=article&id=83:dominansaggresjon&catid=47:generelt-temastoff&Itemid=128&lang=nb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mer at det er sosialkamplyst enn dominansaggresjon. Uansett er begge deler veldig selvforsterkende og kamp/motstand trigger de bare mer. Jeg har hatt noen valper som du beskriver her med mye egne meninger. Med tålmodighet og trening forsvinner adferden når de vokser til. På en slik type hund ville jeg valgt mine kamper med omhu. Ta de kampene du kan vinne, overse de kampene du er i tvil om du vil vinne og vær smart. Øk tersklene i helt andre situasjoner enn de du sliter med. Tren mye lydighet og skap et samarbeid og behov i hunden for å jobbe for deg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et fint innlegg! Det er fint å lese andre sine synsvinkler :)

Jeg har alltid jobbet for å få hunder som er komfortable med meg og at jeg kan gjøre "alt" med dem. Samtidig "diller jeg lite" er kanskje litt sjefete, og det har liksom alltid gått greit. Men alle hunder er jo forskjellige, kanskje Mynte er av typen som trenger andre tilnærminger.

I situasjoner hvor det kan være ubehag som for eksempel kloklipp, så har jeg prøvd å være rolig og tålmodig, ta det sakte, kose og rose, men bestemt hvis hunde "tar av". Men som du sier, hunden liker det ikke, signalene hunden gir hjelper ikke, og da tyr den til andre metoder.

Men i andre situasjoner hvor det er mye testing involvert og jeg er streng, føler jeg ikke at dette kan dreie seg om frykt av noe slag. Det er bare måten hunden er på, skal liksom alltid ha siste ordet, kranglete og sta. Da kan også tennene komme frem. Jeg har aldri "filleristet" hunden, det er snakk om å geleide hunden i nakkeskinnet, dytte i hunden etc. Hunden bjeffer/vokter i vinduet, jeg korrigerer med stemmen, hunden bjeffer mer, jeg korrigerer lett, hunden "snapper" etter meg.

Her er forresten artikkelen jeg leste om temaet:

Jeg ville kanskje brukt en annen tilnærming til det hele dersom den metoden du hittil har benyttet faktisk ikke fungerer. Nå kan jeg bare snakke ut fra den erfaringen jeg har hatt med Willy. Han var en sånn valp som knurret veldig allerede i valpekassen dersom det var noe han ikke "ville". Da jeg oppdaget at han ble helt svart i øynene og virkelig MENTE noe med knurringen sin allerede 8 uker gammel og jeg skulle legge ham på ryggen for å kose (slik jeg alltid har brukt å gjøre med mine valper), så tenkte jeg at her har jeg to valg: Enten setter jeg hardt mot hardt og håper det går bra, eller jeg må være smartere enn bikkja og enten lure ham til å tro at han vil gjøre det jeg skulle ha ham til å gjøre, eller rett og slett unngå å sette ham i de situasjonene der han ville reagere.

Jeg valgte den siste varianten: jeg innså egentlig at jeg ikke var typen til å sette hardt mot hardt, og at en slik behandling bare ville skape ytterligere konflikter mellom han og meg. Dermed måtte jeg benytte min intelligens for å lure bikkja i stedet for å tvinge. Jeg er jo heller ingen "diller" med bikkjene mine, men noen ganger er det rett og slett ikke helt riktig å bare si at "vil du ikke, så skal du".

Når det kom til kloklipping så MÅTTE jeg bare finne på noe, for bikkja gikk helt i vranglås og jeg så at han følte seg skikkelig truet når jeg skulle ha ham til å LIGGE når jeg klipte klørne hans. Løsningen ble faktisk å la ham stå, og jeg løftet labbene hans slik man gjør på hester og fikk klippet klør helt uten at han følte noen trussel i den situasjonen. Straks han fikk stå på beina ble han så håndterlig som bare det.

Det kan også hende at den korrigeringen du gjør i bjeffesituasjonen kommer når du er irritert, noe bikkja merker og føler seg truet når du går til fysiske tiltak. Kanskje du heller kan ha et kort bånd på henne sånn at du kan ta tak i det når du skal fjerne henne når hun bjeffer? og kanskje skal du bare fjerne henne først som sist og IKKE snakke til henne på forhånd?

... bare noen tanker her jeg sitter :)

EDIT: Og ja, som XO sier: velg dine kamper med omhu :). Det har jeg hatt som et mantra også!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under Siri her, veldig fint innspill. også det å jobbe opp samarbeidet som Kennel XO skriver tror jeg vil gange dere veldig :)

Og - akkurat det med å stå på beina og klippe klør så hunden ikke ser det, har jeg også hørt skal funke bra! Håper du kan oppdatere litt om hvordan det går fremover! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Veldig bra innspill! :)

Tror det er lurt å velge kampene med omhu! Jeg syns jo ikke det er spesielt hyggelig når det blir slik, og man får jo et litt annet "syn" på hunden etter en slik kamprunde.

Jeg har klippet klørne når hun har lagt og vært avslappet i sengen sin. Det har gått helt fint. Det var når jeg skulle holde fast og vippe på rygg for å få bedre tak, at ble helt kaos. Så må vel olanlegge klippingen mer nøye fremover.

Ofte blokkerer jeg med meg selv hvis hun bjeffer og styrer på verandaen/vinduet, det fungerer også bra. Det er hvis jeg fysisk tar i henne hun blir "sur". Så jeg må nok begrense det til det er absolutt nødvendig.

Sukk, hvorfor kan jeg ikke bare få en enkel hund :P Er det noe jeg har lært så er det å ALDRI velge den mest frampå valpen i et valpekull! :P hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biiga er litt samme typen, vil hun ikke så vil hun ikke, og det høres! Hun er nok ikke typen til å bruke tenner/munn (rart nok, iom at hun er en valpebiter fra den varme plassen) men hun bruker glatt stemme og kropp (både vekt og styrke) for å prøve å slippe unna. To ting har jeg kjempet om og hun har resignert, etpar andre har jeg utsatt å jobbe med, dvs jeg setter henne ikke i de situasjonene igjen, til hun er eldre og mer fornuftig (det er lov å håpe :P ).

Fjern mulighetene for kamp, og vær raus med godbitene når hun gjør ting riktig uoppfordret (belønn det du vil ha, unngå/ignorer det du ikke vil ha). Metodene du bruker nå funker jo ikke, så hvorfor ikke *dille* noen måneder og se om ting endres?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Du beskriver jo helt klart Angus her med tanke på dette med motstand :P Nå synes Angus det er helt greit å bite, men ja, han protesterer ganske kraftig og har egne meninger her ifra til månen :P Hardt mot hardt er jeg ikke personen til å drive med. Jeg synes det er ekkelt når han snerrer til meg og bare biter hardere. Prøver derfor å ta kontrollen på andre områder og får han til å tro at han egentlig ville gjøre det han opprinnelig ikke ville gjøre, som Siri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare gjennomført det jeg vil gjennomføre med tidligere bestemte hunder, men jeg skal følge med i denne tråden siden jeg nå har ei på 9 uker med særdeles egne meninger boende med en 3 åring.

Ethvert tegn til tilsnakk bare fyrer henne opp liksom..

Helt greit for meg personlig, litt verre for kidden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er også litt som dette. Han knurrer om jeg forsøker og geleidde ham fysisk - så derfor forsøker jeg heller og finne andre løsninger. Jeg er ikke interessert i å gå i maktkamp med min hund og skal jeg sette hardt mot hardt så må jeg kue ham og da vil jeg ende opp med en hund med tillitsproblemer - og antagelig en hund som knurrer enda raskere, og kanskje også biter. Så den veien vil jeg ikke gå, det er ikke et slikt hundehold jeg vil ha.

Når Ozu knurrer til meg så forteller det meg at jeg går over hans grense. Jeg kan gjerne mene så mye jeg vil at han "burde" tåle både det ene og det andre, men nå er faktum at det gjør han ikke. Så da anser jeg det som min jobb og vise ham at han kan stole på meg og at det er gøy og gjøre som jeg vil.

(Også håper jeg innerst inne at neste hund er tryggere med færre issues. :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...