Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Golden Retriever-tispe som nettopp har fylt fire år nå. Hun er ikke sterilisert, noe av grunnen til dette er pga. min tante har hatt negativ erfaring med sterilisering som har skremt meg litt. Den ene fikk adferdsvansker ved at hun ble veldig nervøs, kunne finne på å snappe etter hånden din om man var litt brå osv. Den andre fikk først infeksjon i såret sitt og senere benkreft.

Men nå som hun har blitt fire år og har vært gjennom tre løpetider, så tenker jeg at det kanskje snart er på tide, mtp frykten for livmorbetennelse, som nabohunden døde av. Jeg er litt nysgjerrig på både det negative og positive med sterilisering, og ikke minst erfaringer og om hunden endret seg noe i adferd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke lov å sterilisere/kastrere hunder her til lands uten medisinsk årsak.

Har inntrykk av at hos de fleste veterinærere er "forbyggende mot livmorsbetennelse" er medisinsk nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg har tenkt på kastrering er fordi jeg ser at mange kastrerer både tispen og hannhunden sin så fort de blir 1-2 år i frykt for livmorbetennelse osv, men om dere mener det er bedre å ikke kastrere så dropper jeg det. Hun har kun løpetid en gang i året uansett, så plages ikke akkurat av det. :ahappy:

Takk for raske svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med alle de andre angående risiko under operasjonen og mener det er unødvendig å gjøre et slikt stort inngrep om det ikke er nødvendig.

Men om det en dag er nødvendig, så har jeg erfaring å dele. Tispen min ble kastrert da hun fikk jursvulster og for å minske faren for at det skulle oppstå flere, så kastrerte de henne. Hun hadde en begynnende livmorbetennelse, så det var utrolig bra at vi gjorde det på akkurat dette tidspunktet, for hun ville fått problemer med det i ettertid. Temperamentet hennes er helt det samme. Hun har ikke innbilt svangerskap lengre, så det er deilig å slippe. Det er også deilig å slippe å tenke på løpetid såklart :) Ellers har hun fått en helt ufattelig dårlig pels. Det er veldig vanlig at hunder forandrer pelskvaliteten når de er blitt kastrert. Min sin pels er blitt en støvklut i skogen, suger med seg alt av kvister og mose. I tillegg er den blitt mye lengre og fått mye mer underull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg har tenkt på kastrering er fordi jeg ser at mange kastrerer både tispen og hannhunden sin så fort de blir 1-2 år i frykt for livmorbetennelse osv, men om dere mener det er bedre å ikke kastrere så dropper jeg det. Hun har kun løpetid en gang i året uansett, så plages ikke akkurat av det. :ahappy:

Takk for raske svar!

Noen gjør det sikkert, men det er ikke veldig vanlig å kastrere "bare fordi" her i Norge. Det er forøvrig ikke lov heller, selv om noen vetrinærer ikke bryr seg så veldig om det.

Akkurat i ditt tilfelle så ville jeg uten tvil latt det være. Det er som sagt større sannsynlighet for at hunden din dør under/etter operasjonen enn at den dør av livmorbetennelse, og det er jo virkelig unødvendig. Operere for å forebygge også kan man ende opp med at hunden dør.. De kan også endre adferd, og faren for benkreft bla øker ganske kraftig. Så plages hun ikke så la henne være som hun er, og er du redd for det så får du følge med litt ekstra rundt løpetid/innbilt og ta henne til dyrlegen om hun virker dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre har nevnt, så er det ikke lov å kastrere tisper i Norge uten medisinsk grunn. En av årsakene til at noen ønsker å kastrere tispene sine er at det minsker faren for jurkreft. Men for at denne sjansen skal minske så må man helst kastrere før første løpetid, evt. andre løpetid. På en fire år gammel tispe vil det ikke ha noe for seg å kastrere på dette grunnlaget.

Grunner til å ikke kastrere er at det er et stort inngrep som medfører fare for komplikasjoner, veldig mange hunder får problemer med overvekt etter kastrering, pelskvaliteten blir ofte dårligere og noen får problemer med inkontinens. Inngrepet er jo også ganske dyrt, mange tusen kroner, så hvis tispen er frisk og rask så ser jeg ingen grunn til å kastrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...