Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Om disse individene er gode representanter for rasens helhet - kanskje, kanskje ikke. Mitt problem er at disse individene finnes, at det er etterspørsel etter slike, de blir avlet frem og avlet videre på.

Skrevet

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Ja, og ikke minst: de andre kan man til en viss grad se på foreldre/linjer og tilgomed valpen man velger. Selvsagt ikke alt, men mye. Det kan man faktisk ikke med syringomyelia. Syringomyelia er det heller ikke "noe å gjøre med " annet enn smertedemping, vet ikke om man gir spinalvæskedempende midler til hunder i norge i dag, man gjorde ikke det i 2008 da jeg hadde min siste. Det meste av det der kan man vel også korrigere kirurgisk, hvertfall til en viss grad?

Så nei, jeg trenger virkelig ikke flere grunner enn syringomyelia. Ikke dermed sagt at jeg syns det andre er bra, men jeg hadde heller valgt en rase med "kun" slike plager enn en rase med "kun" syringomyelia.

Skrevet

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

Skrevet (endret)

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Endret av SoppenCamilla
Har fjernet unødvendigheter i innlegget.
Skrevet (endret)

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Kan vel hende infoen ikke bare var rettet til deg da. Andre som også leser tråden, jeg for eksempel, kan jo trenge info om hva det snakkes om for å forstå argumentene. Nettopp fordi syringomyelia er så pass ukjent som den er. Jeg har hørt om den, men detaljene var interessante å lese.

Grusom sykdom.

Endret av Raksha
fjernet redigert quote
  • Like 6
Skrevet

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

MRI på hund er ganske nytt i norge. Mener første maskina kom i 2004. Det er eneste måten å sikkert diagnostisere syringomyelia, og dermed også eneste sikre måten avkrefte det på. MRI er DYRT - men petscan (?) i trondheim tar 7000 for en syringomyeliasjekk, scan av hodet og ned til en bestemt nakkevirvel. Forsikringsselskapet dekker ikke dette i kartleggingsøyemed, kun for å diagnostisere - og da dekker gjensidige max 3000,- Agria dekker noe mer, mener jeg.

Hunder med syringomyelia blir ofte feildiagnostisert - det kan foreksempel slå ut som epilepsi, det kan vise seg som rygg og nakkeproblemer, døvhet, nevrologiske utslag, dårlig gemytt: deriblant både aggressjon og redsler, og hundene blir gjerne avlivet pga symptomer.

Så lenge oppdrettere ikke snakker om det eller vil teste avlsdyr og linjer, på cavalier er grunnen at "det finnes på alle linjer" - det var hvertfall grunnen jeg fikk da min fikk diagnosen i 2007. Da var det en sykdom det ble hvisket og tisket om, men "iiiingen kjente noen med den". Da min fikk diagnosen og jeg snakket med oppdretter så ble det avfeid med at "det finnes på alle linjer, så er ikke poeng i å sjekke". Dette vet jeg har bedret seg noe siden jeg var engasjert i miljøet, men nøyaktig i hvor stor grad det nå scannes hunder for kartlegging vet jeg faktisk ikke.

Det er også sånn med syringomyelia at man deler inn i grader av funn ved mri, men det har vist seg å ikke være en nødvendig sammenheng mellom graden av funn (brokk i lillehjernen, syrinxer (hulrom med oppsamling av spinalvæske i/ved ryggraden) forstørredet ventrikkelkammer) og graden av faktisk berørthet og mengden på symtomer. Og hunder med den veldig typiske "syringomyeliakløen" blir avlivet på symptomer - man "vet" hva det er, det kan ikke fikses, hvorfor bruke flere tusen kroner på det?

Jeg har ikke lyst til å velge mellom dette:

eller dette:

https://www.youtube.com/watch?v=JSNPiAlFgf4

Begge deler er forferdelig og kunne lett ha vært unngått hvis vi ikke hadde avlet på hunder med de rasetrekkene.

Nei, enig. Heldigvis er ikke alle flatnesa hunder slik (på samme måte som ikke alle syringomyeliahunder er slik), og man kan faktisk velge bort slike for mindre ekstreme varianter av kortnesa raser. Man MÅ ikke ta det verste. Med syringomyelia vet man ikke en skit så lenge ting ikke kartlegges.

Skrevet

"Bare sånn at vi vet hva vi prater om". Ja for det visste vi (les=jeg) jo ikke, antyder du. Du kan kunsten å kaste fra deg ting på en måte som får andre til å fremstå som småtosker. Som om jeg ikke visste hva syringomyelia var for noe i det hele tatt og hvor alvorlig det er.!?

Du er som Krelise påpekte ikke den eneste som hverken leser eller svarer her, så nei, det var faktisk ikke retta til deg. Jeg visste heller ikke hva smyringomyelia var før Raksha fikk det på sin griffon.

Skrevet

Tusen takk for utfyllende svar, Raksha! Det var veldig interessant lesning, for selv om jeg har hørt om sykdommen så har jeg aldri snakket med noen som har opplevd det på sin hund, det er liksom noe jeg bare har lest om i hundebøker. Da tenker man jo automatisk at dette er en sykdom som forekommer ganske sjeldent. Så tusen takk, i dag har du lært meg noe nytt (og viktig)!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...