Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrag utført - en mops uten snute


roxie88
 Share

Recommended Posts

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyelia

Er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.

Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia.

Symptomer:

Kan sjelden oppdages før valpen er minst 6 måneder gammel.

Smerte er det vanligste symptomet. Varierer fra hund til hund, men ofte som hyperfølsomhet i nakken. Hunden klør seg i luften ved nakke/skulder. Ved alvorlige tilfeller vil hunden prøve å unngå å senke hodet. Sover og spiser med hodet høyt hevet. Hundens labber blir gradvis svakere, slik at det blir vanskeligere og vanskeligere for hunden å gå.

Diagnose:

Eneste nøyaktige måte å fastslå sykdommen på er å ta en MRI skanning av hode og nakke på hunden. MRI tillater veterinæren å studere hjerne og nakke etter deformasjoner som hindrer flyt av spinalvesken. Uten MRI kan sykdommen lett forveksles med betennelse i mellomøret.

Behandling:

Er få muligheter til behandling. Før full utvikling, kan symptomer dempes med kortikosteroider. Disse medisinene kan ha alvorlige bivirkninger. Har ingen virkning på utviklingen av sykdommen.

Medisiner som demper produksjonen av spinalveske, kan være virkningsfulle, men dokumentasjon mangler.

Siste utvei er operasjon, der en del av kraniet i nakken blir endret på, for å tillate fri flyt av spinalvesken.

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Ja, og ikke minst: de andre kan man til en viss grad se på foreldre/linjer og tilgomed valpen man velger. Selvsagt ikke alt, men mye. Det kan man faktisk ikke med syringomyelia. Syringomyelia er det heller ikke "noe å gjøre med " annet enn smertedemping, vet ikke om man gir spinalvæskedempende midler til hunder i norge i dag, man gjorde ikke det i 2008 da jeg hadde min siste. Det meste av det der kan man vel også korrigere kirurgisk, hvertfall til en viss grad?

Så nei, jeg trenger virkelig ikke flere grunner enn syringomyelia. Ikke dermed sagt at jeg syns det andre er bra, men jeg hadde heller valgt en rase med "kun" slike plager enn en rase med "kun" syringomyelia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn at vi veit hva vi prater om. Jeg tror jeg er enig med @raksha i at jeg ville vært mer redd for dette enn for mye hud og snorkelyder.

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Endret av SoppenCamilla
Har fjernet unødvendigheter i innlegget.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener bare at når en grunnleggende og livsnødvendig funksjon som å PUSTE blir hemmet så til de grader at dyret kan kveles eller få heteslag pga den ikke greier å pese og puste nok om det blir litt for varmt en sommerdag... ja, da er det alvorlig nok. Like livstruende.

Kan vel hende infoen ikke bare var rettet til deg da. Andre som også leser tråden, jeg for eksempel, kan jo trenge info om hva det snakkes om for å forstå argumentene. Nettopp fordi syringomyelia er så pass ukjent som den er. Jeg har hørt om den, men detaljene var interessante å lese.

Grusom sykdom.

Endret av Raksha
fjernet redigert quote
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

MRI på hund er ganske nytt i norge. Mener første maskina kom i 2004. Det er eneste måten å sikkert diagnostisere syringomyelia, og dermed også eneste sikre måten avkrefte det på. MRI er DYRT - men petscan (?) i trondheim tar 7000 for en syringomyeliasjekk, scan av hodet og ned til en bestemt nakkevirvel. Forsikringsselskapet dekker ikke dette i kartleggingsøyemed, kun for å diagnostisere - og da dekker gjensidige max 3000,- Agria dekker noe mer, mener jeg.

Hunder med syringomyelia blir ofte feildiagnostisert - det kan foreksempel slå ut som epilepsi, det kan vise seg som rygg og nakkeproblemer, døvhet, nevrologiske utslag, dårlig gemytt: deriblant både aggressjon og redsler, og hundene blir gjerne avlivet pga symptomer.

Så lenge oppdrettere ikke snakker om det eller vil teste avlsdyr og linjer, på cavalier er grunnen at "det finnes på alle linjer" - det var hvertfall grunnen jeg fikk da min fikk diagnosen i 2007. Da var det en sykdom det ble hvisket og tisket om, men "iiiingen kjente noen med den". Da min fikk diagnosen og jeg snakket med oppdretter så ble det avfeid med at "det finnes på alle linjer, så er ikke poeng i å sjekke". Dette vet jeg har bedret seg noe siden jeg var engasjert i miljøet, men nøyaktig i hvor stor grad det nå scannes hunder for kartlegging vet jeg faktisk ikke.

Det er også sånn med syringomyelia at man deler inn i grader av funn ved mri, men det har vist seg å ikke være en nødvendig sammenheng mellom graden av funn (brokk i lillehjernen, syrinxer (hulrom med oppsamling av spinalvæske i/ved ryggraden) forstørredet ventrikkelkammer) og graden av faktisk berørthet og mengden på symtomer. Og hunder med den veldig typiske "syringomyeliakløen" blir avlivet på symptomer - man "vet" hva det er, det kan ikke fikses, hvorfor bruke flere tusen kroner på det?

Jeg har ikke lyst til å velge mellom dette:

eller dette:

https://www.youtube.com/watch?v=JSNPiAlFgf4

Begge deler er forferdelig og kunne lett ha vært unngått hvis vi ikke hadde avlet på hunder med de rasetrekkene.

Nei, enig. Heldigvis er ikke alle flatnesa hunder slik (på samme måte som ikke alle syringomyeliahunder er slik), og man kan faktisk velge bort slike for mindre ekstreme varianter av kortnesa raser. Man MÅ ikke ta det verste. Med syringomyelia vet man ikke en skit så lenge ting ikke kartlegges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bare sånn at vi vet hva vi prater om". Ja for det visste vi (les=jeg) jo ikke, antyder du. Du kan kunsten å kaste fra deg ting på en måte som får andre til å fremstå som småtosker. Som om jeg ikke visste hva syringomyelia var for noe i det hele tatt og hvor alvorlig det er.!?

Du er som Krelise påpekte ikke den eneste som hverken leser eller svarer her, så nei, det var faktisk ikke retta til deg. Jeg visste heller ikke hva smyringomyelia var før Raksha fikk det på sin griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar, Raksha! Det var veldig interessant lesning, for selv om jeg har hørt om sykdommen så har jeg aldri snakket med noen som har opplevd det på sin hund, det er liksom noe jeg bare har lest om i hundebøker. Da tenker man jo automatisk at dette er en sykdom som forekommer ganske sjeldent. Så tusen takk, i dag har du lært meg noe nytt (og viktig)!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...