Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Nå leste jeg ikke hele den andre tråden, men det kommer jo an på hunden og barnet. Jeg kjenner 10-12 åringer som går tur med familiens lille rolige hund etter skolen, og det ser jeg ikke noe problem med. Selv om det selvfølgelig finnes en bitteliten sjangs for at hunden blir angrepet av en gal løs hund. Det hadde jo vært tragisk for både hund og barn, men sannsynligheten er liten, og ansvaret for hunden gir vel kanskje mer? Det er ganske stor forskjell på ansvarlige unger som lufter familiens snille, rolige lille hund som de kjenner, og fremmede unger som kommer og vil gå tur med mine store, krevende hunder.
  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den.

Skrevet

Tinka har vært hos @Margrete og co en natt eller to, også. Hun fikk lov å gå tur :lol:

Heldige meg! *ler*

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Det er nok mange av de samme, men diskusjonen går ikke på barn og hund nå ;) Tror ingen vil slippe ut sin hund med ett tilfeldig barn ;)

Skrevet

Stabeistet mitt er omtrent ikke til å få med seg når andre enn meg prøver å gå med han :P Men ingen problemer med at andre i familien prøver (min far eller bror/svigerinne).

Hadde ikke sendt han ut med naboungene, men nevøen min på 12 år har fått lov å dra han med seg på tur et par ganger. Vi bor rett ved skogen og kjenner til de få personene som vi kan møte der ;)

Skrevet

Vi hadde ei jente på 13-14 som gikk mye tur med en av chihuahuaene vi hadde :) barnebarn av naboen over oss. Gikk kjempegreit. Ansvarsfull og flink jente. Mer skeptisk til å la noen gå med wachtelhunden vi har nå. Hun går ikke så fint i bånd og er ganske sterk.

Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den. Jeg ha gikk mye tur med hunder jeg kjente da jeg var barn, det gikk helt fint og jeg følte aldri at jeg ikke hadde kontroll. Gikk hovedsaklig tur med en setter, leonberger og en liten mix. Jeg var 12 da jeg fikk min første hund, så var jo egentlig et barn da også, har alltid gått bra. Man må jo vite barnets/egne grenser. Vi (familien) hadde en hoffe en liten periode, og den fikk jeg ikke gå tur med.

(dette ble vel litt OT)

Ja, jeg lar andre gå tur med hunden min. Har aldri fått forespørsel fra barn om de kan gå tur med henne, men så kjenner jeg ikke så mange barn. De som kjenner hunden og har vært med på tur med oss før, slik at de vet hvordan man skal reagere i vanlige situasjoner, kan veldig gjerne gå tur med henne om de vil. De eneste som har gått tur med henne utenom familien er de som passet henne når vi har vært på ferie.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke latt fremmede gå tur med Foxy, verken voksne eller barn. Hun var 6 år gammel da hun kom hit, og jeg føler ikke jeg kjenner henne godt nok til å stole på at det går bra når ikke jeg er der. Hun er ikke typen til å bråke med andre hunder, hun er mer reservert mot både mennesker og hunder, men alikevel.. Det er noe med at det er fryktelig skummelt å ikke vite. Hadde jeg hatt henne fra hun var valp, og jeg visste hvordan hun reagerer i så og si alle situasjoner hadde det nok vært annerledes, men fremdeles hadde det jo vært uaktuelt med fremmede.
Den eneste som har gått tur med henne er faren min (som er den som passet henne i ferien i fjor).

Skrevet

Var mange unger på døra her som ville lufte Balder når han var valp, fram til han ble 5 måneder. Tror de ga opp rett og slett og fant en annen hund å lufte etter masse nei fra meg. Veldig greit da han knapt nok blir luftet av mamma og pappa og lillesøstra mi har luftet han et par ganger, men stoler ikke på noen når det kommer til lufting av han, alle rundt her vi bor er av den oppfatningen av at hundene MÅ hilse ? Lufta selv alle hundene her oppe fra jeg var 8 år (blitt mye mindre etter Balder kom i hus, men henter et par av dem fortsatt pga utrolig snille og rolige hunder med et fantastisk språk) og hadde nøkkel til flere av husene og henta hunder når jeg måtte ønske, men etter å ha snakka med ene jeg lufta hund til ikke lenge før jeg fikk Balder og hun hadde funnet hunden bundet utenfor butikken mens ungen som luftet den var inne og handla blei det med en gang bestemt at ingen andre en familie fikk lufte Balder. Her har vi også et problem med unger som hiver seg over han mens vi sykler i skogen for å hilse, og de har de prøvd å rive han til seg ved å ta tak i bånde hans, det må være noe av det værste jeg har opplevd sammen med de ungene som prøver å rive båndet ut av henda på deg under tur. Utrolig frekke og uopdragne unger her oppe ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...