Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotrening!


HangingTree
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Jeg har en 15 uker gammel BC valp som (naturligvis) er spinnvill! :D En kjempelettlært liten sak som elsker å leke! Men jeg har da startet med rotrening for å lære den lille at man må kunne være rolig i hus. Jobber med dette etter tur/lek/trening. Jeg har forsøkt et par ting; sitte i sofaen og gi håndsignal for dekk (men sier "legg deg" istenden for "dekk") slik at han legger seg foran føttene mine, og belønner ham for å bli liggende. Problemet er når han reiser seg.. Da er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre, burde jeg ignorere ham fremtil han legger seg ned igjen og dermed belønne? Problemet her er at han begynner å skrape og gnake på gulvet og sofaen.. Skal jeg gi signalet for dekk på nytt og starte ovenfra? Er litt redd for at han skal begynne å ikke ville roe seg fordi han heller vil ha oppmerksomheten min..

Det andre jeg har forsøkt er å holde ham i fanget til han roer seg og dermed slippe ham. Han roer seg fortere og fortere i armene mine, men blir ganske raskt vill igjen når jeg slipper ham..

Jeg har vurdert å ha et bånd i stuen og binne ham til bordet eller noe og kun slippe ham når han er rolig, men her oppstår det samme problemet (biter og skraper på gulv, bord, dører og teppe..)

Så ja, endel av problemene kommer jo fra typiske valpeting, men jeg er litt usikker på hvordan jeg skal håndere det i disse sammenhengene, så blir veldig takknemlig for hjelp! :) Andre tips til rotrening vil også bli satt stor pris på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det timeout i buret til han roet seg som var basen på rotreninga til min BC valp. Nå gir jeg han alternativ å roe seg ved pulten min hvor jeg sitter å tegner, er han så loppete og urolig at han ikke roer seg der, så har jeg han i buret for timeout til han roer seg ordentlig, så får han komme ut igjen.

Jeg har ikke latt han få gnage eller skrape, han skal ligge i ro og har bare bedt han kutte ut og ligge rolig. Men det er kjedelig å være i ro, og ikke minst veldig vanskelig for mange BC som jeg har fått med meg, men dog så viktig.

Jeg har flott ro på gutten min nå, han er nettopp fylt 10mnd og når han stresser opp ute så er det lett å få han rolig. Da skal han "på plass" som er ved foten min, han skal helst sitte, men jeg lar han legge seg om det er en veldig vanskelig situasjon for han.

Det med å bruke bånd å ha han i som timeout kan funke, det gjorde ikke det her for da tygget han enten på gulvet eller båndet. Og nei, jeg aner ikke hvordan gutten greide tygge på gulvet :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!! Jeg kan jo absolutt prøve å bruke buret til dette også! :)

Når du sier at du ikke har latt ham gnage eller skrape, hvordan har du sagt ifra at det ikke er greit? Har du puttet ham inn i buret igjen da eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forsøkt å bare styre med ditt og overse valpen? Bare hold et halvt øye med den og følg med om den skvetter, begynner å gnage på noe ulovlig etc. Begynner den med noe sånt så få den over på noe annet som den kan gnage på og som er lovlig.

Det behøver ikke skje noe hele tiden og man må ikke bruke bur for at hunden skal være rolig inne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Jeg føler absolutt at dette er viktig! :) Men problemet er vel at han ikke roer seg selv da. Lekene blir han lei av etterhvert og begynner å gnage på alt mulig (er ikke så stort problem å avlede her da), og han zoomer mye frem og tilbake over alt uten å kunne legge seg ned for å slappe av. Skjønner jo at det er en valp, men spesielt med tanke på at det er en BC (har jo ikke hatt dette før!) er jeg litt redd for stress og at det skal bli mangel på av-knapp ved mindre jeg legger vekt på å trene på å være rolig og å slappe av fra starten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare satt han i normal dekk og sagt ro ned.

Når han blir helt vill og ikke greier å roe seg, så har jeg brukt buret fordi jeg vil ikke ha stress og rasing inne her, rase kan han gjøre ute og stressing jobber vi med å få bort, terskelen er mye høyere nå. Men for all del, folk skal gjerne ha 20kg hund rasende rundt inne, men det vil ikke jeg ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, tusen takk :) Er så enig med deg.. Helt topp at han er aktiv ute, og han vil absolutt få mosjon, men som deg ønsker jeg ikke å ha en 20 kg hund rasende rundt innendørs!

Når begynte du med å trene på denne måten? Og hvordan reagerte han på treningen i starten? Håper ikke jeg gnåler for mye nå, er bare litt nysgjerrig på hva som er normalt - spesielt i starten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border er mye hund og med min på 10mnd, ja det er jo dobbelt så ille når en BC slår på turboen i stua. Nei, det er ikke lov, han kan ikke bare ødelegge ting her inne, men han kan også skade seg selv, meg eller katta. Nei vi tuller å fjaser ute, inne koser vi oss og er rolige og han takler det fint nå. Men han er unghund, lopper i rumpa, så er litt vanskelig å huske på alt sammen da :P hehe. Er bare å gi klare regler og grenser, stå for dem og ha mye tålmodighet, det kommer etterhvert, plutselig en dag har du sittet å styrt i en halvtime og hunden har lugget å slappet av på gulvet, uten å gnage eller noen ting. Det skjedde plutselig for oss ihvertfall.

Ofte kan jeg variere ro trening med å gi han bein eller noe annet å tygge på, da er han jo også rolig. Når han tygger på ting han ikke får tygge på har jeg ikke gjort noe oppstyr, bare gitt han noe han får lov å tygge på. Roterer på lekene han har ute ect.

Men der igjen, han får ikke lov å leke ved å løpe rundt som en tulling, er lov å flytte litt å kaste den litt, men når han begynner å renne tulling så er det stopp og ro trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt godbiter og laget en "trening" ut av det. Da klarer de ikke alltid å slappe av.

Ha en plass som er hunden sin, legg den der og vær superkonsekvent. Hver gang den reiser seg og forlater plassen sin leder du den bestemt tilbake uten å si noe. Etterhvert forstår de :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har timeout metode :ahappy: Den går bedre for vær gang.Det vi gjør er å ha ett bur, med ett teppe inni og gjerne en leke som han kan ligge å bite på og roe seg ned med.Når han har sluttet å mase så tar jeg han ut, blir det mas så er det inn igjen :icon_redface: Men nå har vi gjort dette en stund og han roer seg raskt som regel.Vi prøver å gjøre buret til ett OK sted å være, med lek,kos,kontakt og ett sted det er stille for han. Noe som går supert, han går frivillig inn om natten og sovner der. Prøver vi å sovne med han i senga nå så går han selv ut :teehe: . anbefaler å prøve timout metoden og husk å gi han masse å tygge på :D:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...