Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har campingvogn på fast plass her


Justisia
 Share

Recommended Posts

og som kan fortelle litt om campinglivet?

Er der hvor jeg har innmari lyst til å kjøpe hytte, men de steder jeg har sett på er steder hvor det er lite barn. De steder de er mye barn, har en prisklasse som ikke helt er i min gate. Derfor titter jeg litt på campingvogn.
Har vært og tittet på et par vogner på en camping hvor det er en del barn, bl.annet en klassevenninne til poden. Vogna ligger ganske usjenert til, noe som kler meg godt, men det er allikevel litt for folksomt etter min mening da (er visst ikke verdens mest sosiale person).

Så jeg lurer vel egentlig på om dere som har campingvogn på fast sted, eller har hatt, kan fortelle litt om campinglivet. Kanskje spesielt også siden dere og har hund/hunder. Det er en del hunder der jeg har vært og tittet, men lite gneldring, og det snakkes visst om at det skal lages treningsbane for hunder der, hva de nå måtte legge i det.

Fortell gjerne også om vedlikehold av vogn og spikertelt/isocamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fortelle deg stort om hvordan det er med vedlikehold osv. siden det var mine foreldre som gjorde det, men jeg kan fortelle litt om hvordan det har vært å "vokse opp" på campingplass.

Nesten så langt tilbake jeg kan huske har vi hatt campingvogn, og med unntak av de første årene har vi vært på samme sted hele tiden. Det er en stor campingplass med plass til 600 vogner (ifølge nettsiden), i tillegg er det plasser for campingvogner på døgnplasser + combicamper/telt. Det er også noen hytter på området, men de er i veldig mindretall.
Campingplassen er som sagt stor, og også velholdt med flotte toalett- og dusjfasiliteter (ihvertfall i sammenligning med andre steder jeg har vært) og de er flinke med renhold. På plassen er det en liten butikk, kiosk og gatekjøkken.

Det er både fotballbane (inngjerdet) og flere lekeplasser, og det var alltid noe å finne på. Det var masse unger på plassen, og i tillegg var det lett å bli kjent med de "lokale gutta" som bodde i nærheten. Som regel var det familier som hadde fast plass, så det var mer eller mindre de samme som kom hvert år - noe som var veldig hyggelig og som gjorde at man gledet seg til å komme dit om våren.

Det er klart at det er mange folk, men det kommer helt an på hvor man får sette vogna, og hvem man får som naboer, tenker jeg. Vi lå de første årene på et "jorde", som vil si at det var et diiigert flatt område hvor vognene stod nokså tettpakket. Etter noen år fikk vi ny plass (stod på venteliste en stund), og da kom vi til et fin plass som både ga oss skygge - og litt mer privatliv siden det var i en sving - og de andre vognene av praktiske hensyn ikke kunne stå helt inntil.

Min opplevelse er at det er en egen stemning på campingplasser, og du naturlig nok finne folk som er i overkant sosiale og pratsomme. Samtidig er det mange som deg, som kanskje ikke har lyst til å være oppå folk hele tiden. Jeg er ingen spesielt sosial person selv, men synes det alikevel er hyggelig å ha folk rundt meg på et sånt sted. Man smiler til hverandre, og hilser på de man "kjenner" - og de blir det jo bare flere og flere av etterhvert som tida går. Jeg opplevde aldri at vi ikke fikk fred, men det kunne selvfølgelig hende at noen hang over gjerdet og ville prate en gang eller to når vi satt ute og spiste middagen vår ;-) For meg gjorde det ingenting, det er endel av pakka - og endel av sjarmen synes jeg. Jeg tror de fleste både merker fort, og respekterer at noen vil være litt alene.

Det stedet man derimot ikke får privatliv er forsåvidt når man skal dusje eller gå på do.. Litt avhengig av tidspunktet man velger å gå naturligvis, men som regel er det noen andre der - og man kan risikere å stå i kø (særlig for tannpuss og dusj på morgenen i helgene er min erfaring), men har man mulighet til å gå litt før eller etter så er det sjelden noe problem.

Vi hadde hund der, og da vi fikk denne plassen med skygge og privatliv var det aldri noe problem å ha hunden der. Vi gikk fra henne når hun var på terrassen (altså med gjerder og port lukket), og det skjedde aldri noe tull. Hun koste seg, og hun fikk være i fred. Det var endel hunder rundt på plassen, men jeg kan ikke huske at det var verken gneldring eller bråk egentlig.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbringe sommerne på campingplass, og ville mer enn gjerne fortsatt med det! Det er litt trangt, litt folksomt og litt lite privat - men innmari koselig. Det jeg synes var fint, og som jeg vet at også mine foreldre satte pris på da vi var små, er at det alltid er "kjentfolk" rundt som har et øye med ungene. Det er mange nabokjerringer som bryr seg rett og slett, på godt og vondt.
Som sagt - jeg ville ALDRI byttet det bort. Og jeg ville gjerne gjort det igjen :)

edit: Legger til at dette er utelukkende en sommer-campingplass ved sjøen. Vintercamping har jeg ingen erfaring med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie har vi hatt campingplass siden ca 1998, altså siden jeg var 6. Helt kanon! Lite privatliv, men annet enn det må jeg si at selve campingopplevelsen er super. Ingenting jeg ville byttet ut! Det er intimt. Alle kjenner alle, og de fleste campingplasser har et par "sladrekjerringer" som kan å skape liv. Men sånn er det vel kanskje overalt?

Nå har jeg ikke vært "fast" på campingplassen siden jeg var ca 15-16, men den er fri til å benytte når som helst og det er helt superb med et fristed tilgjengelig :)

Det er mange hunder der min familie har campingplass. Men det er stort sett bare koselig! Dyra overalt blir vant til hverandre, og støy fra dyr forekommer ikke så ofte som en skulle forvente. Et lite bjeff i ny og ne, men selv de mest anerkjente "gneldrerasene" er stort sett stille.

Hva det angår telt og denslags, så er det jo sesongtelt eller helårstelt. I alle år har vi hatt sesongtelt. Tas opp på våren, og ned igjen om høsten. De er designa for vår/sommer-vær. Det kjipe med det er selvfølgelig opp- og nedmontering av telt, og det at man må stappe alle teltmøbler inn i vogna ved sesongens ende og ut igjen til våren. Som kan være et h*lvete uten like, om man irriterer seg over sånt. Dette året har vi fått opp helsårstelt, som igjen vil si at telt og møbler står fast hele året, og vi trenger egentlig ikke bry oss noe videre : ) helårstelt tåler ca 1-1,5 meter snø på taket før det risikerer å ta noen skade.

Jeg vet ikke helt hvordan det er med nyere eller mye eldre vognmodeller. Vi har selv en hobby deluxe easy fra 2005, tror jeg. Der gjelder det å fylle på vann i vannbeholderen, samt en sånn snasen "porta potti" WC-duppedings som må tømmes i ny og ne, om man bruker innedoen. Utvendig stell: skyld over med vann med mulig rengjøringsmiddel når vogna begynner å se skitten ut! Høyttrykksspyler gjør sikkert susen der.

Mine observasjoner er ut fra hva jeg har sett blitt gjort, så mye primærerfaring jeg ikke, da jeg alltid har vært "kidden" med på campingtur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker det ikke helt likt som andre her - men vi var 3 -5 familier som kjente hverandre fra før og hadde fast plass på samme camping fra jeg var gammel nok til å huske det. Var 3 familier som var "faste" og to som vekslet litt. Men vi hang liksom sammen vi stort sett - var lite vi hadde med andre å gjøre egentlig. Men jeg var ikke så fryktelig gammel da.

Vet vi brukte Furuholmen i flekkefjord(?), Ogna, Brusand og Ådneram (vinterstid)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...